Vitskap i 1913

	Vitskap i 1913
	vitskapsår
	1911 \| 1912 \| 1913 \| 1914 \| 1915
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Teikneseriar \| Teater \| TV \|
	Samfunnsvitskap; og samfunn; Aviser \| Konfliktar \| Krigar \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| vitskap
	Land; Danmark \| Sverige

Vitskapsåret 1913 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1913.

Innhaldsliste

10. juli - I Death Valley i delstaten California i USA vart det målt 134 °F (+ 56.7 °C). Det er til no (2012) den varmaste temperaturen nokonsinne i USA og den nest varmaste temperaturen nokonsinne i verda.
Kazimierz Fajans og O. H. Göhring identifiserte protactinium.
Henry Moseley viste at kjernens lading er grunnlaget for nummereringa av grunnstoffa og oppdagar sambandet mellom bølgjelengd og atomnummer ved å nytte brytinga til røntgenspektrumet i krystallar.
William Bragg og Lawrence Bragg utarbeidde Braggvilkåret for sterk røntgenrefleksjon.
Niels Bohr la fram Bohrs atommodell.
Robert Millikan målte elementærladinga.
Johannes Stark viste at sterke elektriske felt kan splitte hydrogenets Balmer-spektrallinje.
Albert Michelson målte tidvasseffekten på den faste jorda.
Kinemacolor blei oppfunnen, det første kommersielle systemet for «naturlege fargar» for film.