Vitskap i 1913
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Vitskap i 1913 |
| vitskapsår |
| 1911 | 1912 | 1913 | 1914 | 1915 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Teikneseriar | Teater | TV | |
| Samfunnsvitskap og samfunn Aviser | Konfliktar | Krigar | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitskap Polarhistorie | Meteorologi | vitskap |
| Land Danmark | Sverige |
Vitskapsåret 1913 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1913.
Innhaldsliste |
Hendingar [endre]
- 10. juli - I Death Valley i delstaten California i USA vart det målt 134 °F (+ 56.7 °C). Det er til no (2012) den varmaste temperaturen nokonsinne i USA og den nest varmaste temperaturen nokonsinne i verda.
- Kazimierz Fajans og O. H. Göhring identifiserte protactinium.
- Henry Moseley viste at kjernens lading er grunnlaget for nummereringa av grunnstoffa og oppdagar sambandet mellom bølgjelengd og atomnummer ved å nytte brytinga til røntgenspektrumet i krystallar.
- William Bragg og Lawrence Bragg utarbeidde Braggvilkåret for sterk røntgenrefleksjon.
- Niels Bohr la fram Bohrs atommodell.
- Robert Millikan målte elementærladinga.
- Johannes Stark viste at sterke elektriske felt kan splitte hydrogenets Balmer-spektrallinje.
- Albert Michelson målte tidvasseffekten på den faste jorda.
- Kinemacolor blei oppfunnen, det første kommersielle systemet for «naturlege fargar» for film.
Prisvinnarar [endre]
- Copleymedaljen: Ray Lankester
- Nobelpriser:
- Sylvestermedaljen: James Whitbread Lee Glaisher
- Wollastonmedaljen: Osmond Fisher
Fødde [endre]
- 26. mars - Paul Erdős, ungarsk matematikar (død 1996).
Døde [endre]
- 2. januar - Léon Teisserenc dei Bort, meteorolog (fødd 1855).
- 28. mai - John Lubbock, biolog og arkeolog (fødd 1834).
- 7. november - Alfred Russel Wallace, biolog (fødd 1823).