Vladimir Vernadskij

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Vladimir Ivanovitsj Vernadskij

Fødd12. mars 1863
St. Petersburg i Russland
Død6. januar 1945 (81 år)
Moskva i Sovjetunionen
NasjonalitetUkrainsk
OmrådeGeologi, krystallografi, mineralogi, geokjemi, kjernegeologi, biologi, biogeokjemi, filosofi
Yrkefilosof, geolog, biolog, biogeokjemiker, kjemikar, universitetslærar, økolog, geokjemiker, mineralog, lærar
InstitusjonarStatsuniversitetet i St. Petersburg
Det keiserlige universitet i St. Petersburg
Det keiserlige universitetet i Moskva
Det nasjonale tauriske Vernadskij-universitetet
Det sovjetiske vitskapsakademiet
Statsuniversitetet i Moskva
Alma materfakultet for fysikk og matematikk ved Universitetet i St. Petersburg
Det keiserlige universitet i St. Petersburg
Statsuniversitetet i St. Petersburg
DoktorgradsrettleiarVasilij Dokutsjajev
Andreas Artsruni
Kjend forNoosfære
biogeokjemi
EktefelleNatalja Jegorovna Staritskaja
BarnGeorgij Vernadskij, Nina Volodymyrivna Vernadska
MedlemUkrainas nasjonale vitenskapsakademi
Det russiske vitskapsakademiet
Det sovjetiske vitskapsakademiet
Vitskapsakademiet i St. Petersburg
Shevchenko Scientific Society

Vladimir Ivanovitsj Vernadskij (12. mars 18636. januar 1945) var ein russisk (sovjetisk) mineralog og geokjemikar.

Han var professor ved universitetet i Moskva 1890–1911. Han grunnla det biogeokjemiske laboratoriet ved Vitskapsakademiet i Leningrad, som han òg leia i åra 1928–45. Han vert rekna som ein av grunnleggjarane av dei geokjemiske og biogeokjemiske vitskapane.

Ideane hans om noosfæren var eit viktig bidrag til russisk kosmisme. Han arbeidde òg i Ukraina under den russiske borgarkrigen, der han grunnla Det ukrainske vitskapsakademiet. I 1943 fekk han Stalinprisen.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]