Vokalar i ulike skriftsystem
Vokalar i ulike skriftsystem<br\> Det varierer ein god del mellom ulike skriftsystem korleis vokalar blir attgjevne.
Semittiske alfabet[endre | endre wikiteksten]
På både hebraisk og arabisk var det lenge vanleg å utelata vokalane, ettersom ein alltid kunne vita korleis orda skulle uttalast likevel. Etter som det munnlege språket utvikla seg vart det vanskelegare å vita kva som var den rette vokalen, og ein byrja derfor å markera vokalen med ulike teikn over eller under konsonanten.
Gamle alfabet i Midtausten[endre | endre wikiteksten]
Det hebraiske alfabetet[endre | endre wikiteksten]
Det arabiske alfabetet[endre | endre wikiteksten]
Det arameiske alfabetet[endre | endre wikiteksten]
Tifinagh[endre | endre wikiteksten]
Europeiske alfabet[endre | endre wikiteksten]
Det greske alfabetet[endre | endre wikiteksten]
Det etruskiske alfabetet[endre | endre wikiteksten]
Det latinske alfabetet[endre | endre wikiteksten]
Dei mest typiske vokalane i det latinske alfabetet er A, E, I, O og U. Y er ein vokal i mange språk, til dømes norsk, men vert brukt som ein j-lyd i andre. W vert òg brukt for ein runda vokallyd i mange språk. Æ/Ä, Ø/Ö og Å vert særleg brukte i skandinaviske språk for å uttrykkja særlege lydar der, medan andre språk bruker andre vokalar eller vokalkombinasjonar for å uttrykkja desse lydane. Norsk Å-lyd vert til dømes skrive med O i dei fleste romanske språka og med AU eller EAU på fransk.
Det kyrilliske alfabetet[endre | endre wikiteksten]
Runene[endre | endre wikiteksten]
Indisk skrift[endre | endre wikiteksten]
I dei ulike indiske alfabeta er vokalane òg sett på sidelinja i høve til konsonantane. Dei kan skrivast over eller under konsonanten, eller smelta saman med han til ein kombinasjonsbokstav.