İzmir

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Izmir
İzmir
by
Kallenamn: Egearhavet si perle
Land  Tyrkia
Region Egearregionen
Provins Provinsen Izmir
Høgd moh.
Koordinatar 38°26′N 27°09′E
Areal 855,00 km²
Folketal 2 783 866 [1][2]
 - storby 3 366 947
Folketettleik 3 256 / km²
Borgarmeister Aziz Kocaoğlu
Tidssone EET (UTC+2)
 - Sommartid EEST (UTC+3)
Postnummer 35xxx
Retningsnummer (+90) 232
Kart
İzmir
38°24′46″ N 27°8′18″ E
Wikimedia Commons: İzmir
Nettstad: www.izmir.bel.tr

Izmir (tyrkisk İzmir, fram til 1929 Smyrna) er ein stor by heilt vest i Anatolia og den tredje største byen i Tyrkia med 2 783 866 innbyggjarar. Storbyområdet kring Izmir strekkjer seg langs İzmirbukta og innover i landet til nordsida av elva Gediz og aust langs ei elveslette danna av fleire småelvar til meir kupert terreng i sør. I storbyområdet bur kring 3,4 millionar innbyggjarar.[3][4] Den antikke byen vart kalla Smyrna, (Σμύρνη, Smyrnegresk).

Byen Izmir består av fleire bydelar. Av desse samsvarar Konak med den historiske Izmir, og Konakplassen er framleis sentrum i byen. Dei andre bydelane som utgjer Izmir er Balçova, Bayraklı, Bornova, Buca, Çiğli, Gaziemir, Güzelbahçe, Karabağlar, Karşıyaka og Narlıdere. Nesten alle desse har vore eigne byar og landsbyar i tidlegare tider.

Han er den største eksporthamna og den nest største importhamna i Tyrkia med utførsel av fiken, tobakk, rosiner, bomull og anna. Byen er sete for ei stor årleg internasjonal handelsmesse. Byen har universitet frå 1955. Søraustkommandoen til NATO har hovudkvarteret sitt i İzmir. Her er stor turisttrafikk, mellom anna til dei nærliggande ruinbyane Efesos og Pergamon. Byen har eit arkeologisk museum og Atatürk-museum. Av dei historiske minnesmerka i byen finn ein mellom andre Hisar-moskeen frå 1375, klokketårnet Saat Kulesi oppført til minne om sultanen Abdülhamit, og det romerske teatret frå 54 e.Kr med ei scene i tre etasjar.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Smyrna vart grunnlagt som gresk koloni 1100 fvt. og meinast å ha vore heimbyen til Homer. 575 fvt. øydela lydarane byen, som vart gjenoppbygd kring 300 fvt. Smyrna hadde ei blomstringstid under romarane, særleg på 100-talet, med rik byggekunst og vitskap. Byen var bysantinsk til 1000-talet, då han vart erobra av seldsjukkane og gjenerobra 1097 under det første krosstoget. Han kom så under sterk genovesisk innverknad. I 1320 vart han igjen erobra av seldsjukkane, men på ny gjenerobra 1344 av krossfararane. Mongolane tok byen i 1403, og han vart så innlema i Det osmanske riket. Smyrna vart herja av jordskjelv og brannar på 1600–1800-talet, men stadig gjenoppbygd. Under den tyrkisken-greske krigen vart Smyrna erobra av grekarane i 1919 og tilfall Hellas ved freden i Sèvres i 1920. Tyrkarane erobra byen i 1922, og gjennomførte ein særs omfattande massakre. Ulike kjelder reknar at mellom 10 000 og 400 000 mista livet. Byen har vore tyrkisk sidan 1923.

Klima[endre | endre wikiteksten]

İzmir har eit typisk middelhavsklima med lange, varme og tørre somrar, og milde til kjølige, våte vintrar. Den normale årsnedbøren for Izmir er 706 mm, men 77 % av dette kjem frå november til mars. Det er nesten ingen nedbør i det heile frå juni til august.

Klimadata for İzmir
Månad Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 13 14 17 21 26 31 33 33 29 24 19 14 22,8
Normal min. temp. °C 4 4 6 9 13 17 21 21 17 13 9 6 4
Nedbør (mm) 112 84 76 43 33 15 5 5 20 53 84 122

relativ fukt 72 69 65 63 60 52 49 49 55 64 70 72 61,7
Normal mengd regndagar 10 8 7 5 4 2 0 1 2 4 6 10 59
Normale månadlege solskinstimar 124 168 186 240 310 360 403 372 300 248 180 124 3 015
Kjelde nr. 1: BBC Weather[5]
Kjelde nr. 2: Klima og temperatur[6]

Folk frå Izmir[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]