109 Felicitas

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
109 Felicitas
Oppdaging A
Oppdaga av C. H. F. Peters
Oppdaga dato 9. oktober 1869
Alternative namn B
Kategori Hovudbeltet
BaneelementC JPL
Epoke 31. desember 2006 (JD 2454100,5)
Solfjerne (aphel, Q) 523,329 mill. km (3,498 AE)
Solnære (perihel, q) 283,326 mill. km (1,894 AE)
Stor halvakse (a) 403,327 mill. km (2,696 AE)
Eksentrisitet (e) 0,298
Omløpsperiode (P) 1616,951 d (4,43 år)
Gjennomsnittleg banefart 17,73 km/s
Gjennomsnittleg anomali (M) 331,256°
Banehelling (i) 7,886°
Lengda til oppstigande knute ) 3,207°
Perihelargument (ω) 56,586°
Fysiske eigenskapar
Dimensjonar 89,4 km
Masse 7,5×1017 kg
Tettleik ? g/cm³
Overflategravitasjon 0,0250 m/s²
Unnsleppingsfart 0,0473 km/s
Rotasjonsperiode ? d
Albedo ?
Spektralklasse C
Absolutt storleiksklasse: 8,75
Overflatetemperatur: ~169 K

109 Felicitas er ein mørk og ganske stor hovudbelteasteroide. Han vart oppdaga av C. H. F. Peters den 9. oktober 1869, og namnsett etter Felicitas, den romerske gudinna for suksess. Den einaste observerte stjerneokkultasjonen av Felicitas, er ein frå Japan, 29. mars 2003.[1]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]