31 Euphrosyne

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
31 Euphrosyne
Oppdaging A
Oppdaga av James Ferguson
Oppdaga dato 1. september 1854
Alternative namn B
Kategori Hovudbeltet
BaneelementC JPL
Epoke 31. desember (JD 2454100,5)
Solfjerne (aphel, Q) 577,571 mill. km (3,861 AE)
Solnære (perihel, q) 364,755 mill. km (2,438 AE)
Stor halvakse (a) 471,163 mill. km3,150(x AE)
Eksentrisitet (e) 0,226
Omløpsperiode (P) 2041,585 d (5,59 år)
Gjennomsnittleg banefart 16,57 km/s
Gjennomsnittleg anomali (M) 14,500°
Banehelling (i) 26,316 °
Lengda til oppstigande knute ) 31,238°
Perihelargument (ω) 61,996°
Fysiske eigenskapar
Dimensjonar 255,9 km
Masse =~1.69×1019 kg
Tettleik ~1,9 g/cm³
Overflategravitasjon ~0,0679 m/s²
Unnsleppingsfart ~0,1319
Rotasjonsperiode 0,2305 d (5,531 t)
Albedo 0,0543
Spektralklasse C
Absolutt storleiksklasse: 6,74
Overflatetemperatur: 159 K

31 Euphrosyne er ein av dei største hovudbelteasteroidane. Den vart oppdaga av James Ferguson den 1. september 1854, den første som blei oppdaga frå Nord-Amerika. Den er namngjeven etter Eufrosine frå gresk mytologi.

Asteroiden er den åttande største hovudbelteasteroiden og utgjer omtrent 1 % av den totale massen i asteroidebeltet. Han er eit veldig mørkt objekt nær kanten av beltets ytre.

Objektet er lite studert, sjølv om den er ein av dei største asteroidane. Han er ein typisk C-type-asteroide med ei primitiv overflate. Bana er svært uvanleg og liknar på den til 2 Pallas, med sin høge inklinasjon og eksentrisitet.

Den låge tettleiken til Euphrosyne hintar til at, imotsetning til 10 Hygiea, 704 Interamnia og 52 Europa, er Euphrosyne ein porøs lekam.