Haukefamilien
| Haukefamilien | |
 Kongeørn | |
| Systematikk | |
| Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
| Megaklasse: | Beinfiskar Osteichthyes |
| Overklasse: | Tetrapodar Tetrapoda |
| Klasse: | Fuglar Aves |
| Underklasse: | Neognathae |
| Overorden: | Neoaves |
| Orden: | Haukefuglar Accipitriformes |
| Familie: | Haukefamilien Accipitridae Vieillot, 1816 |
Haukefamilien, Accipitridae, er den store biologiske familien i ordenen Accipitriformes, haukefuglar. Den andre store gruppa av rovfuglar er ordenen Falconiformes, falkefuglar. Haukefamilien samlar små til store fuglar med sterkt bøygd nebb og morfologi varierande med diett. Dei lever av ei rekkje byttedyr frå insekt til mellomstore pattedyr, mange et på åtsel og eit par beitar på frukt. Accipitridae har ei kosmopolitisk utbreiing, som finst på alle kontinent unntatt Antarktis og på ei rekkje øygrupper til havs. Nokre artar er trekkfuglar.
Mange kjende fuglar som haukar, ørner, glentar, kjerrhaukar og gribbar er inkludert i denne gruppa. Fiskeørn er vanlegvis plassert i ein eigen familie (Pandionidae), likeins sekretærfugl i Sagittariidae. Kondorar, familien Cathartidae, er vanlegvis no betrakta som sin eigen orden.
Morfologi[endre | endre wikiteksten]
Haukefamilien er ein mangfaldig familie der artane har stor variasjon i storleik og form. Dei varierer i storleik frå små perleglente og dverghauk, som begge er 23 centimeter i lengd og veg ca. 85 gram, til munkegribb, som måler opp til 120 cm og veg opptil 14 kg. Inntil 1300-talet vart jamvel munkegribb forbigått av den utdøydde Haast's Eagle (Harpagornis moorei) på New Zealand, som er estimert til å ha målt opp til 140 cm og vog opp til 20 kg.[1] Dei fleste i haukefamilien viser kjønnsdimorfisme i storleik, men uvanleg for fuglar er det hoene som er større enn hannane.[2] Denne kjønnsskilnaden i storleik er mest tydeleg blant aktive artar som jaktar fugl, som Accipiter-haukar, der skilnaden i storleik i gjennomsnitt er 25-50 %. Blant eit fleirtal av artar er skilnaden mindre, vanlegvis mellom 5 % til 25 %. Blant åtseletande gribbar og snigeletande glentar, er skilnaden nesten ikkje-eksisterande.[3]
Nebbet på fuglar i haukefamilien er kraftige, bøygde, nokre gonger ekstremt bøygde, som hos kroknebbglente eller snigelglente. Nokre artar har eit hakk eller «tann» i sidekanten av overnebbet. Oversida av nebbrota er dekt av ein kjøttfull membran kalla «cere» som vanlegvis er gul i farga. Artar som jaktar store pattedyr har tjukk og sterk tars, og slangeørner har tjukke skjel for å verne mot bitt.
Fjørdrakta blant Accipitridae kan vere slåande, men er sjeldan i lyse farger, dei fleste fuglane er i kombinasjonar av grått, gulbrunt og brunt.[4] Men alt i alt er fargene bleikare på undersida slik at dei blir mindre iaugefallande mot himmelen sett nedanfrå. Det er sjeldan ulikskap i fjørdrakta mellom kjønna, og når det skjer er hannane lysare enn hoene eller hoene liknar ungfuglar. Blant mange artar har ungfuglar ein distinkt, ulik fjørdrakt. Fleire artar har fjørtopp brukt til signalering, og sjølv artar utan toppar kan heve fjører på krona når dei blir skremt eller opphissa. I kontrast til dette har dei fleste gribbar heilt nakne hovud utan fjører. Det trur ein hindrar tilsøling på fjører når dei beita på kadaver, og det hjelper i termoregulering.[5]
Sansane hos Accipitridae er tilpassa jakt eller kadavereting, og dei har eit særmerkt godt syn. Synet blant nokre haukar og ørner er opp til 8 gonger betre enn hos menneske. Store auge med to fovea gjev kikkertsyn og eit «haukauge» for vurdere rørsler og avstand. Auga er røyrforma og kan ikkje røre seg mykje i augehola. I tillegg til utmerkt syn, har mange artar òg utmerkt høyrsle, men i motsetnad til hos ugler er synet vanlegvis den viktigaste sansen som blir brukt til jakt. Høyrsle kan brukast til å lokalisere byttedyr skjult i vegetasjonen, men synet blir likevel brukt til å fange byttedyret. Generelt har fuglar i haukefamilien ein dårleg luktesans, sjølv gribbar gjer ikkje bruk av luktesans for å finne åtsel, i motsetnad til kondorane i Amerika.
Føde[endre | endre wikiteksten]
_in_Hyderabad_W2_IMG_8968.jpg)
_I_IMG_9740.jpg)
Medlemmer i haukefamilien er hovudsakleg predatorar, og dei fleste artane jaktar aktivt. Bytet blir vanlegvis fanga og drepe med dei kraftige klørne og deretter rive i stykkar med nebbet til for eksempel føde til ungar. Eit fleirtal i haukefamilien er opportunistiske rovdyr som vil ta eventuelle byttedyr som dei kan drepe. Men dei fleste har ein preferanse for ein bestemt type byttedyr som til dømes at kjerrhaukar og våkar tenderer mot å ta små pattedyr som gnagarar, og at Accipiter-haukar tenderer mot å jakte andre fuglar. Dei fleste artane vil supplere kosten med kjøt frå friskt åtsel, men sjølvsagt er ingen så spesialiserte med dette som gribbane. Nokre artar kan opportunistisk ete på frukt, og hos ein art, palmegribb, dannar frukt største delen av kosthaldet.[6] Dei fleste artane vil ikkje ete plantemateriale. Rundt 12 artar lever av utelukkande insekt, 44 andre artar tar insekt i stor mengd, og mange andre tar insekt ved høve.[4] Dietten til vepsevåkar inkluderer ikkje berre insekt som kvefs og bier, men òg honning og vokskaker frå bolet.[7] Snigelglente og kroknebbglente er spesialistar på å ete sniglar. «Ørner» er fleire rovfuglartar som ikkje nødvendigvis er nært nærskylde, men kan vere breitt definerte av storleik og av at dei tar av typisk større byttedyr, inkludert mellomstore pattedyr og større fuglar. Dei fleste artane åtek byttedyr mindre enn dei sjølve. Likevel har einskilde artar vorte registrerte i flukt med byttedyr i klørne litt tyngre enn seg sjølve, ein prestasjon som krev stor fysisk styrke. Haliaeetus-havørner og fiskeørn føretrekkjer i hovudsak å jakte på fisk, fisk gjev ut for meir enn 90 % av føda for dei to sistnemnde slektene. Store artar i familien kan tidvis supplere dietten med andre akvatiske dyr enn fisk. Bazaer i Perninae og skoghaukar i slekta Accipiter kan ta reptil frå tre, medan andre artar jaktar reptil på bakken. Slangar blir spesielt mat for slangeørner og snokørner av slektene Circaetus, Spilornis og Dryotriorchis. [4]
Systematikk[endre | endre wikiteksten]
Oversyn slekter og artar[endre | endre wikiteksten]
Nolevande artar i haukefamilien i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2017[8] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[9]
Namn på underfamiliar og stammar er etter HBW and BirdLife International illustrated checklist of the birds of the world.[10]
- Underfamilie Elaninae
Slekt Gampsonyx
- Perleglente, Gampsonyx swainsonii, Pearl Kite, Vigors, 1825, (LC)
Slekt Elanus fire artar glenter
Slekt Chelictinia
- Sakseglente, Chelictinia riocourii, Scissor-tailed Kite, Temminck, 1821, (LC)
- Underfamilie Gypaetinae
- Stamme Gypaetini
Slekt Polyboroides
- Klatrehauk, Polyboroides typus, African Harrier-Hawk, Smith, A, 1829, (LC)
- Blekklatrehauk, Polyboroides radiatus, Madagascar Harrier-Hawk, Scopoli, 1786, (LC)
Slekt Gypohierax
- Palmegribb, Gypohierax angolensis, Palm-nut Vulture, Gmelin, JF, 1788, (LC)
Slekt Eutriorchis
- Tanalaslangehauk, Eutriorchis astur, Madagascar Serpent-Eagle, Sharpe, 1875, (EN)
Slekt Gypaetus
- Lammegribb, Gypaetus barbatus, Bearded Vulture, Linné, 1758, (NT)
Slekt Neophron
- Åtselgribb, Neophron percnopterus, Egyptian Vulture, Linné, 1758, (EN)
- Stamme Pernini
Slekt Chondrohierax
- Kroknebbglente, Chondrohierax uncinatus, Hook-billed Kite, Temminck, 1822, (LC)
Slekt Leptodon
- Gråhovudglente, Leptodon cayanensis, Gray-headed Kite, Latham, 1790, (LC)
- Kvitkrageglente, Leptodon forbesi, White-collared Kite, Swann, 1922, (EN)
Slekt Pernis
- Vepsevåk, Pernis apivorus, European Honey-buzzard, Linné, 1758, (LC)
- Haukvepsevåk, Pernis celebensis, Barred Honey-buzzard, Wallace, 1868, (LC)
- Orientvepsevåk, Pernis ptilorhynchus, Oriental Honey-buzzard, Temminck, 1821, (LC)
Slekt Elanoides
- Svaleglente, Elanoides forficatus, Swallow-tailed Kite, Linné, 1758, (LC)
Slekt Hamirostra
- Kongeglente, Hamirostra melanosternon, Black-breasted Kite, Gould, 1841, (LC)
Slekt Henicopernis
- Langhalevepsevåk, Henicopernis longicauda, Long-tailed Honey-buzzard, Lesson, R & Garnot, 1828, (LC)
- Svartvepsevåk, Henicopernis infuscatus, Black Honey-buzzard, Gurney Sr, 1882, (VU)
Slekt Lophoictinia
- Langvengglente, Lophoictinia isura, Square-tailed Kite, Gould, 1838, (LC)
Slekt Aviceda fem artar bazaer
- Underfamilie Accipitrinae
- Stamme Gypini
Slekt Sarcogyps
- Raudhovudgribb, Sarcogyps calvus, Red-headed Vulture, Scopoli, 1786, (CR)
Slekt Trigonoceps
- Kvithovudgribb, Trigonoceps occipitalis, White-headed Vulture, Burchell, 1824, (CR)
Slekt Aegypius
- Munkegribb, Aegypius monachus, Cinereous Vulture, Linné, 1766, (NT)
Slekt Torgos
- Øyregribb, Torgos tracheliotos, Lappet-faced Vulture, Forster, JR, 1796, (EN)
Slekt Necrosyrtes
- Hettegribb, Necrosyrtes monachus, Hooded Vulture, Temminck, 1823, (CR)
Slekt Gyps åtte artar av gribbar
- Stamme Circaetini
Slekt Spilornis seks artar av snokørner
Slekt Pithecophaga
- Apeørn, Pithecophaga jefferyi, Great Philippine Eagle, Ogilvie-Grant, 1896, (CR)
Slekt Terathopius
- Gjøglarørn, Terathopius ecaudatus, Bateleur, Daudin, 1800, (NT)
Slekt Dryotriorchis
- Kongoslangehauk, Dryotriorchis spectabilis, Congo Serpent-Eagle, Schlegel, 1863, (LC)
Slekt Circaetus seks artar av slangeørner
- Stamme Accipitrini
Slekt Macheiramphus
- Flaggermusglente, Macheiramphus alcinus, Bat Hawk, Bonaparte, 1850, (LC)
Slekt Harpyopsis
- Papuaørn, Harpyopsis novaeguineae, New Guinea Eagle, Salvadori, 1875, (VU)
Slekt Morphnus
- Brynjeørn, Morphnus guianensis, Crested Eagle, Daudin, 1800, (NT)
Slekt Harpia
- Harpyørn, Harpia harpyja, Harpy Eagle, Linné, 1758, (NT)
Slekt Stephanoaetus
- Kronørn, Stephanoaetus coronatus, Crowned Eagle, Linné, 1766, (NT)
Slekt Nisaetus 11 artar av skogørner
Slekt Polemaetus
- Kampørn, Polemaetus bellicosus, Martial Eagle, Daudin, 1800, (VU)
Slekt Lophotriorchis
- Raudbukørn, Lophotriorchis kienerii, Rufous-bellied Eagle, de Sparre, 1835, (LC)
Slekt Spizaetus fire artar av skogørner
Slekt Lophaetus
- Toppørn, Lophaetus occipitalis, Long-crested Eagle, Daudin, 1800, (LC)
Slekt Ictinaetus
- Svartørn, Ictinaetus malaiensis, Black Eagle, Temminck, 1822, (LC)
Slekt Clanga
- Småskrikørn, Clanga pomarina, Lesser Spotted Eagle, Brehm, CL, 1831, (LC)
- Indiaskrikørn, Clanga hastata, Indian Spotted Eagle, Lesson, R, 1831, (VU)
- Storskrikørn, Clanga clanga, Greater Spotted Eagle, Pallas, 1811, (VU)
Slekt Hieraaetus fem artar av ørner
Slekt Aquila 11 typiske ørner inklusive kongeørn
Slekt Kaupifalco
- Øglehauk, Kaupifalco monogrammicus, Lizard Buzzard, Temminck, 1824, (LC)
Slekt Melierax
Slekt Micronisus
- Gabarhauk, Micronisus gabar, Gabar Goshawk, Daudin, 1800, (LC)
Slekt Busarellus
- Fiskevåk, Busarellus nigricollis, Black-collared Hawk, Latham, 1790, (LC)
Slekt Rostrhamus
- Snigelglente, Rostrhamus sociabilis, Snail Kite, Vieillot, 1817, (LC)
Slekt Helicolestes
- Smalnebbglente, Helicolestes hamatus, Slender-billed Kite, Temminck, 1821, (LC)
Slekt Harpagus
- Tannglente, Harpagus bidentatus, Double-toothed Kite, Latham, 1790, (LC)
- Rustlegglente, Harpagus diodon, Rufous-thighed Kite, Temminck, 1823, (LC)
Slekt Ictinia
- Mississippiglente, Ictinia mississippiensis, Mississippi Kite, Wilson, A, 1811, (LC)
- Blyglente, Ictinia plumbea, Plumbeous Kite, Gmelin, JF, 1788, (LC)
Slekt Circus 14 kjerrhaukar
Slekt Accipiter 47 typiske haukar inklusive hønsehauk
Slekt Erythrotriorchis
- Raudvenghauk, Erythrotriorchis buergersi, Chestnut-shouldered Goshawk, Reichenow, 1914, (DD)
- Revehauk, Erythrotriorchis radiatus, Red Goshawk, Latham, 1801, (NT)
Slekt Megatriorchis
- Tigerhauk, Megatriorchis doriae, Doria's Goshawk, Salvadori & D'Albertis, 1875, (NT)
Slekt Urotriorchis
- Langhalehauk, Urotriorchis macrourus, Long-tailed Hawk, Hartlaub, 1855, (LC)
Slekt Milvus
- Glente, Milvus milvus, Red Kite, Linné, 1758, (NT)
- Svartglente, Milvus migrans, Black Kite, Boddaert, 1783, (LC)
Slekt Haliastur
- Plystreglente, Haliastur sphenurus, Whistling Kite, Vieillot, 1818, (LC)
- Braminglente, Haliastur indus, Brahminy Kite, Boddaert, 1783, (LC)
Slekt Haliaeetus 10 ørner, mellom anna havørn
Slekt Geranospiza
- Tranevåk, Geranospiza caerulescens, Crane Hawk, Vieillot, 1817, (LC)
Slekt Cryptoleucopteryx
- Blyvåk, Cryptoleucopteryx plumbea, Plumbeous Hawk, Salvin, 1872, (VU)
Slekt Buteogallus ni artar av våkar, funne i Karibia, Mellom- og Sør-Amerika
Slekt Morphnarchus
- Prinsevåk, Morphnarchus princeps, Barred Hawk, Sclater, PL, 1865, (LC)
Slekt Rupornis
- Vegvåk, Rupornis magnirostris, Roadside Hawk, Gmelin, JF, 1788, (LC)
Slekt Parabuteo
- Kaktusvåk, Parabuteo unicinctus, Harris's Hawk, Temminck, 1824, (LC)
- Kvitgumpvåk, Parabuteo leucorrhous, White-rumped Hawk, Quoy & Gaimard, 1824, (LC)
Slekt Geranoaetus
- Kvithalevåk, Geranoaetus albicaudatus, White-tailed Hawk, Vieillot, 1816, (LC)
- Andesvåk, Geranoaetus polyosoma, Variable Hawk, Quoy & Gaimard, 1824, (LC)
- Høvdingvåk, Geranoaetus melanoleucus, Black-chested Buzzard-Eagle, Vieillot, 1819, (LC)
Slekt Pseudastur
- Kuttevåk, Pseudastur polionotus, Mantled Hawk, Kaup, 1847, (NT)
- Kvitvåk, Pseudastur albicollis, White Hawk, Latham, 1790, (LC)
- Ecuadorvåk, Pseudastur occidentalis, Gray-backed Hawk, Salvin, 1876, (EN)
Slekt Leucopternis
- Galenavåk, Leucopternis semiplumbeus, Semiplumbeous Hawk, Lawrence, 1861, (LC)
- Maskevåk, Leucopternis melanops, Black-faced Hawk, Latham, 1790, (LC)
- Kvitbrynvåk, Leucopternis kuhli, White-browed Hawk, Bonaparte, 1850, (LC)
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen byggjer på «Accipitridae» frå Wikipedia på engelsk, den 8. oktober 2011
Referansar[endre | endre wikiteksten]
- ↑ Artikkel om Haast's eagle Arkivert 2013-09-16 ved Wayback Machine. hos forskning.no
- ↑ Paton, P. W. C.; Messina, F. J.; Griffin, C. R. (1994). «A Phylogenetic Approach to Reversed Size Dimorphism in Diurnal Raptors». Oikos 71 (3): 492–498. doi:10.2307/3545837.
- ↑ Ferguson-Lees, James; Christie, David A. (2001). Raptors of the World. Illustrated by Kim Franklin, David Mead, and Philip Burton. Houghton Mifflin. ISBN 978-0-618-12762-7. Henta 26. mai 2011.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 del Hoyo, J.; Elliott, A.; Sargatal, J., red. (1994). Handbook of the Birds of the World 2. Barcelona: Lynx Edicions. ISBN 84-87334-15-6.
- ↑ Ward, J.; McCafferty, D.; Houston, D.; Ruxton, G. (2008). «Why do vultures have bald heads? The role of postural adjustment and bare skin areas in thermoregulation». Journal of Thermal Biology 33 (3): 168–173. doi:10.1016/j.jtherbio.2008.01.002.
- ↑ Thomson, A. L.; Moreau, R. E. (1957). «Feeding Habits of the Palm-Nut Vulture Gypoheerax». Ibis 99 (4): 608–613. doi:10.1111/j.1474-919X.1957.tb03053.x.
- ↑ Shiu, H. J.; Tokita, K. I.; Morishita, E.; Hiraoka, E.; Wu, Y.; Nakamura, H.; Higuchi, H. (2006). «Route and site fidelity of two migratory raptors: Grey-faced Buzzards Butastur indicus and Honey-buzzards Pernis apivorus». Ornithological Science 5 (2): 151–156. doi:10.2326/osj.5.151.
- ↑ Schulenberg T.S.; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C.L. Wood; T. A. Fredericks; D. Roberson (august 2017), eBird/Clements Checklist v2017 (CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 1. oktober 2017
- ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. med oppdateringar i 2017. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 21.12.2017)
- ↑ Del Hoyo, J.; N. J., Collar, BirdLife International, red. (2014). HBW and BirdLife International illustrated checklist of the birds of the world. Band 1. Barcelona: Lynx edicions. ISBN 9788496553941.