Hopp til innhald

Aleksandr Solzjenitsyn

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Aleksandr Solzjenitsyn

StatsborgarskapSovjet-Russland, Sovjetunionen, Russland, statslaus
Fødd11. desember 1918
Kislovodsk
Død

3. august 2008 (89 år)
Moskva

Yrkeskribent, historikar, romanforfattar, manusforfattar, skodespelforfattar, lyrikar, offentleg person, prosaforfatter, kommentator, skolelærer, militær, militant aktivist, skribent, lærar, novelleforfattar
Språkrussisk
Sjangerkortroman, meiningsjournalistikk, Q32361017, leksikografi, miniature, kortroman, essay
Medlem avDen sovjetiske forfatterforeningen, Serbias vitenskaps- og kunstakademi[*], Det russiske vitskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences[*], Bayerische Akademie der Schönen Künste[*]
ReligionDen russisk-ortodokse kyrkja
FarIsaacky Semyonovich Solzhenitsyn
MorTaisiya Zakharovna Shcerbak
EktefelleNatalia Solzhenitsyna, Natalya Reshetovskaya, Natalya Reshetovskaya
BornIgnat Solzhenitsyn
PrisarNobelprisen i litteratur, Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen, 2. klasse av Fedrelandskrigens orden, Templetonprisen, Røde stjerne-ordenen, Medaljen for erobring av Köningsberg, Lomonosov-gullmedaljen, storkors av Stjerneordenen, Andreasordenen, honorary doctor of Syracuse University, Den russiske føderasjons statspris, Den internasjonale Botev-prisen, TEFI, Q126325594, Stjerneordenen, Ordre des Arts et des Lettres, honorary citizen of Ryazan, The Hillman Prize for Book Journalism, Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden
Signatur
Aleksandr Solzjenitsyn på Commons

Aleksandr Isajevitsj Solzjenitsyn (11. desember 19183. august 2008), russisk Алекса́ндр Иса́евич Солжени́цын var ein russisk forfattar, historikar og nobelprisvinnar. Han gjorde verda merksam på dei sovjetiske slaveleirane (Gulag) og var kritisk til russisk styre under og etter sovjettida.

Solzjenitsyn tenestegjorde som kaptein i artilleriet under andre verdskrigen. Etter å ha sett den brutale framferda til sovjetiske soldatar i Polen og Tyskland skreiv han diktet «Prøyssiske netter». Han blei arrestert i februar 1945 for å ha kalla statsleiaren Stalin for «han med barten» i eit brev til ein ven, og i juli det året dømd til ti år i fangeleir. Opplevingane i Gulag førte til bøker som En dag i Ivan Denisovitsj' liv og Gulag-arkipelet. Seinare verk som til dømes I første krets og Kreftavdelingen gav Solzjenitsyn stor vyrnad, og han fekk Nobelprisen i litteratur i 1970.

Solzjenitsyn mista det sovjetiske statsborgarskapet sitt og levde i eksil frå 1974, først i Tyskland, der han budde hjå venen Heinrich Böll, deretter Sveits og til sist i Vermont i USA. Han vitja også Noreg ei tid og vurderte å slå seg ned der. Etter enden på Sovjetunionen drog han tilbake til Russland i 1994. Han heldt fram med sitt virke som regimekritikar også av det nye styret i Russland.

Solzjenitsyn døydde i Moskva av hjartesvikt, 89 år gammal.

Referansar

[endre | endre wikiteksten]