Alunogen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Alunogen
Alunogen - Almyras, Agia Varvara, Cyprus.jpg
Alunogen
Generelt
KategoriSulfatmineral
Kjemisk formelAl2(SO4)3·17H2O
Strunz-klassifisering07.CB.45
KrystallsymmetriTriklinisk pinakoidal
H-M-symbol (1)
Romgruppe: P1
Einingscellea = 7.42 Å, b = 26.97 Å, c = 6.062 Å; α = 89.95°, β = 97.566°, γ = 91.888°; Z=2
Identifikasjon
Fargefargelaus; kvit, bleik gul til raud frå ureinheiter
KrystallformPlateaktige til prismatiske krystallar sjeldne, trådaktig massar, skorper og utfellingar
KrystallsystemTriklinisk
TvillingPå {010}
Kløyvperfekt På {010}, sannsynleg på {100} og {313}
BrotUndermuslig
Mohs hardleiksskala1.5 -2
Glansglasaktig til silkeaktig
TransparensGjennomsiktig
Spesifikk vekt1.72 - 1.77
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (+)
Brytingsindeksnα = 1.473 nβ = 1.474 nγ = 1.480
Dobbeltbrytingδ = 0.007
2V-vinkelMålt: 31 til 69°
Kjelder[1][2][3]

Alunogen er eit mineral som blir danna ved innverknad av svovelsyrehaldig damp eller løysingar på bergartar. Opptrer som kvite, gulaktige eller raudlege, fibrige massar og skorpar. Alunogen er eit vasshaldig aluminiumsulfat, Al2(SO4)3·17H2O.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]