Antoine de Saint-Exupéry

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Antoine de Saint-Exupéry

Statsborgarskap Frankrike
Fødd 29. juni 1900
2nd arrondissement of Lyon
Død

31. juli 1944 (44 år)
île de Riou, Middelhavet

Yrke flygar, romanforfattar, barnebokforfattar, skribent, journalist, illustratør, filosof
Språk fransk
Sjanger roman, fortelling, dikt, récit
Religion katolisisme
Far Jean Marc de Saint-Exupéry
Mor Marie de Saint-Exupéry
Ektefelle Consuelo de Saint-Exupéry
Signatur
Antoine de Saint-Exupéry på Commons

Antoine de Saint-Exupéry[1] (29. juni 190031. juli 1944) var ein fransk aristokrat, forfattar og flygar. Han mottok fleire av Frankrikes fremste litterære prisar og fekk òg den amerikanske nasjonale bokprisen. han er best hugsa for sin lange novelle Den lillle prinsen (Le Petit Prince) der han særleg viser sin humanistiske filosofi.[2] Den populære barneboka Den lille prinsen, utgjeve med forfattarens eigne teikningar i 1943, verta òg lese, eller kanskje især, av vaksne. Boka har vorte omsett til ei lang rekkje språk, og kom på norsk i Inger Hagerup si omsetjing i 1962. Fleire av bøkene er utgjevne posthumt.

Biografi[endre | endre wikiteksten]

Saint-Exupéry var ein vellukka kommersiell flygar før den andre verdskrigen, flaug luftpostrutene i Europa, Afrika og Sør-Amerika. Ved utbrotet av krigen gjekk han inn det franske flyvåpenet (Armée de l'Air), og flaug rekognoseringoppdrag fram til Frankrike gjekk med på våpenstillstand med Nazi-Tyskland i 1940.

Antoine de Saint-Exupéry

Etter å ha vorte demobilisert frå flyvåpenet, reiste han til USA for å bidra til å overtala dei amerikanske styresmaktene til å gå til krig mot Nazi-Tyskland. Etter opphaldet på 27 månader i Nord-Amerika, der han skreiv tre av dei viktigaste verka sine, melde han seg inn i Force d' Aériennes Françaises Libres (FAFL), Det frie franske flyvåpenet i Nord-Afrika, skjønt han var langt over maksimumalderen for slike pilotar og med skrantande helse. Rekognoseringsflyet til Saint-Exupéry, ein amerikansk F-5B-1-LO, forsvann over Middelhavet under eit alliert rekognoseringstokt den 31. juli 1944. Han vart truleg observert av ein tysk kompanisjef frå fjelltoppen Tête de Chien over Monaco. I år 2000 vart vrakrestane av flyet funne av dykkarar utanfor Marseille.

Før krigen hadde Saint-Exupéry vorte berømt i Frankrike som flygar. Hans litterære verk, blant dei Den lille prinsen, fremja omdømmet hans til nasjonalhelt i Frankrike etter at han døydde .[3][4] Den lille prinsen er omsett til over 250 språk og dialektar. Saint-Exupéry fekk ytterlegare ry med dei mange omsetjingane av andre tekster. Dei filosofiske memoarane hans Terre des homme vart namnet på ei betydeleg humanitær gruppe, og vart òg nytta for å skapa det sentrale temaet for den mest vellukka verdsutstillinga på 1900-talet, Expo 67 i Montréal i Canada.[5]

Bibliografi[endre | endre wikiteksten]

Spesialsamlingar og andre utgjevingar[endre | endre wikiteksten]

  • 1953: Œuvres : Courrier Sud – Vol de nuit – Terre des hommes – Pilote de guerre – Lettre à un otage – Le Petit Prince – Citadelle, fransk ISBN 2070105032
  • 1980: Cahiers Saint-Exupéry (№ 1), fransk ISBN 2070207102
  • 1981: Cahiers Saint-Exupéry (№ 2), fransk ISBN 2070258394
  • 1994: Œuvres complètes, Tome I : Textes de jeunesse. Romans et récits : L'Aviateur – Courrier Sud – Vol de nuit – Terre des hommes. Écrits de circonstance : Articles – Reportages – Préfaces. Écrits personnels : Carnets – Correspondance, fransk ISBN 2070113108
  • 1994: Œuvres complètes, Tome II : Écrits de guerre – Œuvres littéraires : Pilote de guerre, Le Petit Prince – Testament posthume : Citadelle – Écrits personnels : Correspondance privée – Appendice : Saint-Exupéry et le cinéma, fransk ISBN 2070113116
  • 1998: En røst fra århundrets samvittighet – utval av skriftene til Antoine de Saint-Exupéry, norsk ISBN 9788203178108
  • 1999: Cher Jean Renoir – filmprosjekt lest av Antoine de Saint-Exupéry i 1941, fransk ISBN 2070754618
  • 1999: Saint-Exupéry raconte Terre des hommes à Jean Renoir – filmprosjekt lese av Antoine de Saint-Exupéry i 1941 (CD)

Prisar (utval)[endre | endre wikiteksten]

  • 1931 – Prix Femina

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. Fødselsattesten og andre offentlege franske dokument skriv namnet Antoine Jean-Baptiste Marie Roger de Saint Exupéry, utan bindestrek.
  2. «1939 Book Awards Given by Critics: Elgin Groseclose's 'Ararat' is Picked as Work Which Failed to Get Due Recognition», The New York Times, 14. februar 1940, s. 25. via ProQuest Historical Newspapers: The New York Times (1851–2007).
  3. Shattuck, Kathryn (3. april 2005): «A Prince Eternal», The New York Times.
  4. Mun-Delsalle, Y-Jean (mars 2011): «Guardians of the Future» Arkivert 2012-05-02 ved Wayback Machine. (PDF), The Peak Magazine, s. 63.
  5. Berton, Pierre (1967): The Last Good Year.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Chevrier, Pierre (psevdonym for Hélène (Nelly) dei Vogüé) (1950): Antoine de Saint-Exupéry. Montreal, Quebec, Canada: La librairie Gallimard dei Montréal.
  • Migeo, Marcel (1960): Saint-Exupéry. New York: McGraw-Hill.
  • Peyre, Henri (1967): French Novelists of Today. New York: Oxford UP.
  • Robinson, Joy D. Marie (1984): Antoine dei Saint Exupéry (Twayne's World Authors serie sin: French literature). Boston: Twayne Publishers, s. 120–142.
  • Rumbold, Richard & Stewart, Lady Margaret (1955): The Winged Life: A Portrait of Antoine de Saint-Exupéry, Poet and Airman. New York: D. McKay.
  • Smith, Maxwell A. (1956): Knight of the Air: The Life and Works of Antoine de Saint-Exupéry. New York: Pageant Press.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Antoine de Saint-Exupéry
Wikifrasar Engelsk Wikiquote har ei sitatsamling som gjeld: Antoine de Saint-Exupéry