Ar'ara
- Denne artikkelen handlar om byen nord i Israel. For samfunnet sør i Israel, sjå Ar'arat an-Naqab.
| Ar'ara | |||
| עַרְעָרָה, عرعرة | |||
| lokal kommune | |||
 Moské i Ar'ara | |||
| Namneopphav: Einebærbusken[1] | |||
| Land |  Israel | ||
|---|---|---|---|
| Distrikt | Haifa distrikt | ||
| Koordinatar | 32°29′40.41″N 35°05′38.81″E / 32.4945583°N 35.0941139°E | ||
| Areal | 9,19 km² | ||
| Folketal | 22 828 (2011)[2] | ||
 Ar'ara 32°29′40″N 35°05′39″E / 32.494558333333°N 35.094113888889°E | |||
  Kart som viser Ar'ara.
| |||
| Wikimedia Commons: Ar'ara | |||
'Ar'ara (arabisk عرعرة; hebraisk skrift עַרְעָרָה, ‘einebærbusk’[1]) er ein arabisk by i Wadi Ara-regionen nord i Israel. Han ligg sør for Umm al-Fahm, like nordvest for den grøne linja og er ein del av Triangelet. I 2011 var folketalet 22 828.[2]
Historie
[endre | endre wikiteksten]Det er funne graver med nisjer, hogd ut i stein, og austromersk keramikk.[3]
Det er grave ut i eit gravkompleks frå romartida ved Ar'ara med leirlampar og glassilåt og perler, som var vanleg dei første fire hundreåra. Det er òg funne leirbitar frå mamelukktida på same staden.[4]
I krossfarartida vart staden kalla Castellum Arearum. I landdelinga gjort av sultan Baybars i 1265-1266, vart Ar'ara delt mellom amirane hans Ala' al-Din og Sayf al-Din Bayhaq al-Baghdadi.[5]
Ar'ara, vart som resten av Palestina, ein del av Det osmanske riket i 1517, og i 1596 stod han oppført i Ar'ara i osmanske skattelister som ein del av Shara nahiya i Lajjun liwa. Han hadde åtte muslimske hushaldningar og betalte skattar for kveite, bygg, sommaravlingar, oliven, geiter og/eller bikubar.[6]
På 1700-talet var landsbyen framleis i Lajjun distrikt, men inntektene frå staden gjekk til mutasarrıfen i Jaffa.[7] Seint på 1800-talet vart staden skildra som:
Ein landsby med moderat storleik i høgda, med ei kjelde i aust, ei anna kjelde i vest og ein brunn i sør. Det finst graver hogd ut i berget i nærleiken. Folketalet er 400.[8]
I folketeljinga i 1922 utført av dei britiske mandatstyresmaktene hadde Ar'ara 735 innbyggjarar, alle muslimar.[9] Dette auka i 1931 til 971, framleis alle muslimar, fordelt på 150 hus.[10]
I 1945 hadde Ar'ara og Arah eit folketal på 2 290 og privateigde landområde på 29 537 mål,[11] i tillegg til 5 802 mål kommunalt land.[12] Av dette var 1 724 mål nytta til plantasjar og kunstig vatna land, 20 560 for korn,[13] medan 33 mål var utbygde område.[14]
Ar'ara vart overført frå Jordan til Israel i 1949 som ein del av Rhodes-avtalane.[15]
Nabolandsbyen ʿAra vart slått saman med Ar'ara i 1985.
Sjå òg
[endre | endre wikiteksten]Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Ar'ara» frå Wikipedia på engelsk, den 7. april 2015.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- Abel, F.-M., (1967), Geographie de la Palestine, 2 vols. 3. utg. Paris, (II, p. 88)
- Baedeker, K., 1867, Palestine and Syria. A Handbook for Travellers, Dulan & Co., London ( p. 299)
- Barron, J. B., red. (1923). Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922 (PDF). Government of Palestine.
- Cohen, A. (1973), Palestine i Eighteenth Century: Patterns of Government and Administration, hebraisk University, Jerusalem. sitert iPetersen, (2002)
- Conder, Claude Reignier; Kitchener, H. H. (1882). The Survey of Western Palestine: Memoirs of the Topography, Orography, Hydrography, and Archaeology. Vol. 2. London: Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Dauphin, Claudine (1998). La Palestine byzantine, Peuplement et Populations. BAR International Series 726 (på fransk). Vol. III : Catalogue. Oxford: Archeopress.
- Gorzalczany, Amir; Mahajna, Shireen; Massarwa, Abdallah (2009-03-12). «'Ar'ara (Southwest) Final Report» (121). Hadashot Arkheologiyot – Excavations and Surveys i Israel.
{{cite journal}}: Cite journal requires|journal=(hjelp) - Hadawi, Sami (1970). Village Statistics of 1945: A Classification of Land and Area ownership in Palestine. Palestine Liberation Organization Research Center.
- Hartmann, R., (1910), 'Die Strasse von Damascus nach Kairo', ZDMG (=Zeitschrift des Deutschen Morgenlandische Gesellschaft), 64, ( pp. 665–702) (p. 700)
- Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and Southern Syria i Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. ISBN 3-920405-41-2.
- Massarwa, Abdallah (2007-12-24). «Ar'ara Final Report» (119). Hadashot Arkheologiyot – Excavations and Surveys i Israel.
{{cite journal}}: Cite journal requires|journal=(hjelp) - Massarwa, Abdallah (2009-03-12), ‘Ar‘ara (Southwest) Final Report, Hadashot Arkheologiyot – Excavations and Surveys i Israel
- Massarwa, Abdallah (2011-07-06). «Ar'ara Final Report» (123). Hadashot Arkheologiyot – Excavations and Surveys i Israel.
{{cite journal}}: Cite journal requires|journal=(hjelp) - Massarwa, Abdallah (2013-06-02). «'Ar'ara (Southwest), Qazir» (125). Hadashot Arkheologiyot – Excavations and Surveys i Israel.
{{cite journal}}: Cite journal requires|journal=(hjelp) - Mills, E., red. (1932). Census of Palestine 1931. Population of Villages, Towns and Administrative Areas (PDF). Jerusalem: Government of Palestine.
- Oren, Eliran; Kirzner, Dan (2013-06-13). «'Ar'ara, Survey» (125). Hadashot Arkheologiyot – Excavations and Surveys i Israel.
{{cite journal}}: Cite journal requires|journal=(hjelp) - Palmer, E. H. (1881). The Survey of Western Palestine: Arabic and English Name Lists Collected During the Survey by Lieutenants Conder and Kitchener, R. E. Transliterated and Explained by E.H. Palmer. Committee of the Palestine Exploration Fund.
- Petersen, Andrew (2001). A Gazetteer of Buildings in Muslim Palestine (British Academy Monographs in Archaeology). Vol. 1. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-727011-0.
- Robinson, Edward; Smith, Eli (1841). Biblical Researches in Palestine, Mount Sinai and Arabia Petraea: A Journal of Travels i year 1838. Vol. 2. Boston: Crocker & Brewster. ( p.618)
- 1 2 Palmer, 1881, p.144
- 1 2 «Locality File». Israelsk statistisk sentralbyrå. 2011. Arkivert frå originalen (XLS) 2013-09-23. Henta 8. mars 2015.
{{cite web}}: Invalid|url-status=yes(hjelp) - ↑ Dauphin, 1998, p. 747
- ↑ Massarwa, 2007, Ar‘ara Final Report
- ↑ Ibn al-Furat, edition Lyons and Lyons, I, p.102; II, p.81. sitert iPetersen, 2001, p. 94
- ↑ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, p. 159
- ↑ Cohen, 1973, s.175, sitert iPetersen, 2002, s.94
- ↑ Conder and Kitchener, 1882, SWP I, p. 41. Also cited in Petersen, 2001, p.94.
- ↑ Barron, 1923, Table XI, Sub-district of Haifa, p. 34
- ↑ Mills, 1932, p. 87
- ↑ Sabri Jiryis (1976). «The Land Question i Israel». MERIP Reports. 47: 5–20+24–26.
- ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Quoted in Hadawi, 1970, p. 47
- ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Quoted in Hadawi, 1970, p. 89
- ↑ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Quoted in Hadawi, 1970, p. 139
- ↑ Family Affair: The Masarwah-Marzuks, Haaretz
