Arbeit macht frei

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Porten med parolen Arbeit macht frei i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.
Del av porten med teksta Arbeit macht frei ved konsentrasjonsleiren Dachau.
Arbeit macht frei ved Auschwitz, med det opp- og nedvendte bokstaven B. Den opphavlege portalen er etter gjentekne tjuveriforsøk vorte erstatta med ein kopi - originalen er i holocaustmuseet nær ved.
Arbeit macht frei ved konsentrasjonsleiren Theresienstadt.
Arbeit macht frei ved konsentrasjonsleiren Gross-Rosa.

«Arbeit macht frei» er ein tysk parole som tyder 'arbeid gjer fri'. Parolen er vorten kjend internasjonalt fordi han blei plassert ved inngangane til fleire av dei nazistiske konsentrasjonsleirar som blei oppretta før eller under andre verdskrigen.

Opphav[endre | endre wikiteksten]

Formuleringar som «Arbeit macht frei» blei nytta av til dømes Heinrich Beta i 1845 i skriftet Geld und Geist:[1]

Nicht der Glaube macht selig, nicht der Glaube an egoistische Pfaffen- und Adelzwecke, sondern die Arbeit macht selig, denn die Arbeit macht frei. Das ist nicht protestantisch oder katholisch, oder deutsch- oder christkatholisch, nicht liberal oder servil, das ist das allgemein menschliche Gesetz und die Grundbedingung alles Lebens und Strebens, alles Glückes und aller Seligkeit. (utheving som i originalen).

Ein finn henne også i 1849 i litteraturtidsskriftet Neues Repertorium für die theologische Literatur und kirchliche Statistik i ei melding av den tyske omsetjinga av skriftet L’Europe en 1848 av Jean-Joseph Gaume, der det blir argumentert:

Das Evangelium und, auf seine ursprüngliche Wahrheit zurückgehend, die Reformation wollen freie Menschen erziehen und nur die Arbeit macht frei, ist daher auch nach den Begriffen der Reformatoren etwas Heiliges.[2]

Den tyske nasjonalistiske forfattaren Lorenz Diefenbach gav i 1872 ut ein roman med tittelen Arbeit macht frei, noko som gjorde uttrykket kjent i nasjonalistiske krinsar. Weimarrepublikken byrja å bruka parolen i 1928 for å framheve det store arbeidsmarknadsprogrammet sitt for å få bukt med massearbeidsløysa. Parolen var også ein vri på det mellomalderske uttrykket «Stadtluft macht frei» (byluft gjev fridom).

Særleg bruk i konsentrasjonsleirane[endre | endre wikiteksten]

Parolen «Arbeit macht frei» blei plassert ved inngangane til fleire av konsentrasjonsleirane som ein slag mystisk deklarasjon av at sjølvoppofring i form av endelaust arbeid i seg sjølv inneber ein slag indre åndeleg frigjering.[3]

Sjølv om det var vanleg praksis i Tyskland å setja opp inskripsjonar av dette slag ved entrear til institusjonelle og andre større eigedomar, vart bruken av akkurat denne parolen ved konsentrasjonsleirane særskilt beordra av SS-Obergruppenführer Theodor Eicke, den første kommandanten ved konsentrasjonsleiren i Dachau og seinare inspektør for alle konsentrasjonsleirar i Tyskland.

Parolen kan enno sjåast på fleire stadar, blant anna over inngangen til Auschwitz I. Der vart det laget på ordre av nazistane av fagarbeidere blant fanga i juni 1940.

I boka Auschwitz: a New History av historikaren Laurence Rees vert det havet at parolen her vart plassert på ordre av kommandanten Rudolf Höß, som trudde at hardt arbeid under hans eige fangenskap under Weimarrepublikken hjelpte han gjennom denne opplevinga. I Auschwitz synest bokstaven "B" i "ARBEIT" å snuast opp-ned. Visse typesnitt frå 1920-talet eksperimenterte likevel med denne typen av bokstaven B.

Ved konsentrasjonsleiren Buchenwald brukte ein i staden parolen «Jedem das Seine» («Til kvar sitt eige»), som viste til det latinske suum cuique.

Inngangsporten til konsentrasjonsleiren i Dachau blei stolen i 2014. Han blei funnen igjen i Bergen i 2016.[4]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Heinrich Bettziech (Beta): Geld und Geist. Versuch einer Sichtung und Erlösung der arbeitenden Volks-Kraft, A. W. Hayn, Berlin 1845, S. 57
  2. Th. Bruns, C. Häfner (Hrsg.): Rezension zu Europa im Jahre 1848 von J. Gaume, Neues Repertorium für die theologische Literatur und kirchliche Statistik 19, 1849, S. 38
  3. «Arbeit Macht Frei». Auschwitz Alphabet. The Ethical Spectacle. Henta 4. mars 2009. 
  4. «Stjålet konsentrasjonsleir-port funnet i Norge, politiet uten spor». Aftenposten. Henta 3. desember 2016. 

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Wolfgang Brückner: «Arbeit macht frei». Herkunft und Hintergrund der KZ-Devise. Leska + Budrich, Opladen 1988, ISBN 3-8100-2207-1 (Otto-von-Freising-Vorlesungen der Katholischen Universität Eichstätt. 13).
  • Wolfgang Brückner: «Gedenkstättenkultur al sin wissenschaftliches Problem. KZ-Embleme in der Museumsdidaktik.» I: Gunther Hirschfelder, Dorothea Schell, Adelheid Schrutka-Rechtenstamm (Hrsg.): Kulturen – Sprachen – Übergänge. Festschrift für Heinrich Leonhard Cox zum 65. Geburtstag. Böhlau, Köln/Weimar/Wien 2000, ISBN 3-412-11999-7, S. 525–565.
  • Eric Joseph EPstein, Philip Rosa: Dictionary of the Holocaust. Biography, Geography, and Terminology. Greenwood Press, Westport CT u. a. 1997, ISBN 0-313-30355-X.
  • Dirk Riedel: «Arbeit macht frei.» Leitsprüche und Metaphern aus der Welt des Konzentrationslagers. I: Wolfgang Benz, Barbara Distel (Hrsg.): Realität – Metapher – Symbol. Auseinandersetzung mit dem Konzentrationslager. Verlag Dachauer Hefte, Dachau 2006, ISBN 3-9808587-7-4 (Dachauer Hefte. 22).