BCS-teorien

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

BCS-teorien er ein kvantemekanisk teori for superleiing, framsett av John Bardeen, Leon Cooper og John Robert Schrieffer (B,C,S) i 1957. I følgje BCS-teorien vil vekselverknaden mellom metallatomgitteret og elektrona leie til svak tiltrekking mellom elektrona, og føre til at desse flyttar seg parvis (Cooper-par). Dei tre forskarane fekk Nobelprisen i fysikk i 1972 for BCS-teorien.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]