Bantuspråket yao
| Yao | ||
| Klassifisering | Niger-kongospråk Atlantisk Volta-kongo-språk Benue-kongo-språk Bantoide språk Sørlege Eigentleg bantuspråk Yao | |
| Bruk | ||
| Tala i | ||
| Yaotalande i alt | 1 942 000[1] | |
| Språkkodar | ||
| ISO 639-3 | yao | |
Yao er eit bantuspråk tala i søraustlege Afrika. Det har rundt 1 million talarar i Malawi, ein halv million i Tanzania, rundt 450 000 i Mosambik og eit mindre tal i Zambia. Språket er nært i slekt med mwera.[2]
Skriftsystem
[endre | endre wikiteksten]Yao blir skrive med latinske bokstavar, med litt ulike system i dei tre hvoudlanda det blir tala i. I Tanzania er rettskrivinga basert på korleis ein skriv swahili og i Malawi på chinyanja. I Malawi bruker ein desse teikna:
| Bokstav: | A | B | Ch | D | E | G | I | J/Dy | K | L | Ly | M | N | Ng' | Ny | O | P | S | T | U | W | Ŵ | Y |
| Språklyd: | a | b | tʃ | d | e~ɛ | ɡ | i | dʒ | k | l | ʎ | m | n | ŋ | ɲ | ɔ~o | p | ʂ | tʰ | u | w | ʋ | j |
Få yaotalarar kan lesa og skriva språket sitt. Landa dei bur i har stor analfabetisme, og i tillegg har arabisk, engelsk, tysk og portugisisk vore litterære språk. Likevel har språket fått noko offisiell status og det er skrive fleire ordbøker og grammatikkar.
Grammatikk
[endre | endre wikiteksten]Yao er eit agglutinerande SVO-språk. Det har mange nominalklassar som blir viste gjennom prefiks.
| Klasse | Prefiks | Klassekjenneteikn | Brukt til |
|---|---|---|---|
| 1 | m-, mu-, mw- | ju | personar, singularis |
| 2 | ŵa-, a-, acha-, achi- | ŵa | personar, pluralis |
| 3 | m-, mu-, mw- | u | levande vesen, singularis |
| 4 | mi- | ji | levande vesen, pluralis |
| 5 | li-, ly- | li | diverse, singularis |
| 6 | ma- | ga | fleirtal av klasse 5 |
| 7 | chi-, ch'- | chi | diverse, singularis |
| 8 | i-, y- | i | fleirtal av klasse 7 |
| 9 | n-, ny-, mb-, (nw-) | ji | diverse, singularis |
| 10 | n-, ny-, mb-, (nw-) | si | fleirtal av klasse 9 |
| 11 | lu- | lu | som 9, også singularis av klasse 10 |
| 12 | tu- | tu | fleirtal av klasse 13 |
| 13 | ka- | ka | diminutiv, singularis |
| 14 | u- | u | grupper og abstrakte omgrep, ingen fleirtalsform. Også for singularis av klasse 6 |
| 15a | ku, kw- | ku | infinitiv |
| 15b | (ku-, kwa-) | ku | stad (til) |
| 16 | (pa-) | pa | stad (ved) |
| 17 | (mu-, mwa-) | mu | stad (i) |
Mundu jumo tyder til dømes 'éin person'. Wandu wa wajinji tyder 'mange folk'.[3]
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten]- Edward Steere, Collections for a handbook of the Yao language (1871)
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Denne artikkelen bygger på «Yao (språk)» frå Wikipedia på bokmål, den 28. mars 2012.
- Fotnotar
- ↑ Ethnologue-tal frå 2001
- ↑ David Odden, Rufiji Ruvuma (N10, P10-20 i The Bantu languages, red. Derek Nurse, Gérard Philippson (Routledge, 2003)
- ↑ Edward Steere, Collections for a handbook of the Yao language (1871)