Barytt
| Barytt | |||
 Baryttkrystallar frå Cerro Huarihuyn i Mirafneelores i Huamalíes i Huánuco i Peru | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Sulfatmineral, baryttgruppa | ||
| Kjemisk formel | BaSO4 | ||
| Strunz-klassifisering | 07.AD.35 | ||
| Dana-klassifisering | 28.03.01.01 | ||
| Krystallsymmetri | Ortorombisk (2/m 2/m 2/m) dipyramidal | ||
| Einingscelle | a = 8.884(2) Å, b = 5.457(3) Å, c = 7.157(2) Å; A = 4 | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | fargelaus, kvit, lyseblå, gul, grå, brun | ||
| Krystallform | Søyleforma parallell til base, trådaktig, kuleforma til massive | ||
| Krystallsystem | Ortorombisk | ||
| Kløyv | perfekt kløyv parallell til basen og prismesider: {001} perfekt, {210} perfekt, {010} uperfekt | ||
| Brot | Ujamn/Ujamn | ||
| Fastleik | Sprø | ||
| Mohs hardleiksskala | 3-3.5 | ||
| Glans | Glasaktig, perleaktig | ||
| Strekfarge | Kvit | ||
| Transparens | Gjennomsiktig til ugjennomsiktig | ||
| Spesifikk vekt | 4.3–5 | ||
| Tettleik | 4.48 g/cm3[1] | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Toaksa positiv | ||
| Brytingsindeks | nα = 1.634–1.637 nβ = 1.636–1.638 nγ = 1.646–1.648 | ||
| Dobbeltbryting | 0.012 | ||
| Smeltbarheit | 4, gulaktig grøn bariumflamme | ||
| Kjenneteikn | kvit farge, høg spesifikk vekt, karakteristisk kløyv og krystallar | ||
| Oppløyselegheit | låg | ||
| Kjelder | [2][3][4][5] | ||
Barytt er eit tungspat, rombisk mineral som består av bariumsulfat, BaSO4. Fargen er oftast kvit, grå, gul eller blå. Det finst særleg på hydrotermale gonger og som konkresjonar i sediment. I Noreg er det funne mellom anna i Kongsberg og Tråk i Bamble.
Barytt er det viktigaste råstoffet for framstilling av andre bariumsambindingar. Det har store bruksområde ved produksjon av kvite fargar og blir brukt som fyllstoff i papir og appretur i tekstilindustrien. Store mengder blir nytta på grunn av den høge densiteten i boreslam til petroleumsboring. Verdsproduksjonen ligg på omkring 6 millionar tonn, med Kina og India som dei største produsentane.
Til baryttgruppen høyrer òg minerala cølestin SrSO4 og anglesitt PbSO4.
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- Barytt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 13. februar 2014.
- ↑ Hanor, J. (2000). «Barite-celestine geochemistry and envjernments of formation». Reviews in Mineralogy (Washington, DC: Mineralogical Society of America) 40: 193–275. ISBN 0-939950-52-9.
- ↑ Dana, James Dwight; Ford, William Ebenezer (1915). Dana's Manual of Mineralogy for the Student of Elementary Mineralogy, the Mining Engineer, the Geologist, the Prospector, the Collector, Etc. (13 utg.). John Wiley & Sons, Inc. s. 299–300.
- ↑ Barite at Mindat
- ↑ Webmineral data for barite
- ↑ Baryte, Handbook of Mineralogy
