Barytt
Barytt | |
![]() Baryttkrystallar frå Cerro Huarihuyn i Mirafneelores i Huamalíes i Huánuco i Peru | |
Generelt | |
---|---|
Kategori | Sulfatmineral, baryttgruppa |
Kjemisk formel | BaSO4 |
Strunz-klassifisering | 07.AD.35 |
Dana-klassifisering | 28.03.01.01 |
Krystallsymmetri | Ortorombisk (2/m 2/m 2/m) dipyramidal |
Einingscelle | a = 8.884(2) Å, b = 5.457(3) Å, c = 7.157(2) Å; A = 4 |
Identifikasjon | |
Farge | fargelaus, kvit, lyseblå, gul, grå, brun |
Krystallform | Søyleforma parallell til base, trådaktig, kuleforma til massive |
Krystallsystem | Ortorombisk |
Kløyv | perfekt kløyv parallell til basen og prismesider: {001} perfekt, {210} perfekt, {010} uperfekt |
Brot | Ujamn/Ujamn |
Fastleik | Sprø |
Mohs hardleiksskala | 3-3.5 |
Glans | Glasaktig, perleaktig |
Strekfarge | Kvit |
Transparens | Gjennomsiktig til ugjennomsiktig |
Spesifikk vekt | 4.3–5 |
Tettleik | 4.48 g/cm3[1] |
Optiske eigenskapar | |
Optiske eigenskapar | Toaksa positiv |
Brytingsindeks | nα = 1.634–1.637 nβ = 1.636–1.638 nγ = 1.646–1.648 |
Dobbeltbryting | 0.012 |
Smeltbarheit | 4, gulaktig grøn bariumflamme |
Kjenneteikn | kvit farge, høg spesifikk vekt, karakteristisk kløyv og krystallar |
Oppløyselegheit | låg |
Kjelder | [2][3][4][5] |
Barytt er eit tungspat, rombisk mineral som består av bariumsulfat, BaSO4. Fargen er oftast kvit, grå, gul eller blå. Det finst særleg på hydrotermale gonger og som konkresjonar i sediment. I Noreg er det funne mellom anna i Kongsberg og Tråk i Bamble.
Barytt er det viktigaste råstoffet for framstilling av andre bariumsambindingar. Det har store bruksområde ved produksjon av kvite fargar og blir brukt som fyllstoff i papir og appretur i tekstilindustrien. Store mengder blir nytta på grunn av den høge densiteten i boreslam til petroleumsboring. Verdsproduksjonen ligg på omkring 6 millionar tonn, med Kina og India som dei største produsentane.
Til baryttgruppen høyrer òg minerala cølestin SrSO4 og anglesitt PbSO4.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Barytt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 13. februar 2014.
- ↑ Hanor, J. (2000). «Barite-celestine geochemistry and envjernments of formation». Reviews in Mineralogy (Washington, DC: Mineralogical Society of America) 40: 193–275. ISBN 0-939950-52-9.
- ↑ Dana, James Dwight; Ford, William Ebenezer (1915). Dana's Manual of Mineralogy for the Student of Elementary Mineralogy, the Mining Engineer, the Geologist, the Prospector, the Collector, Etc. (13 utg.). John Wiley & Sons, Inc. s. 299–300.
- ↑ Barite at Mindat
- ↑ Webmineral data for barite
- ↑ Baryte, Handbook of Mineralogy