Berboritt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Berboritt
Generelt
KategoriBoratmineral
Kjemisk formelBe2(BO3)(OH,F)•H2O
Strunz-klassifisering06.AB.10
Dana-klassifisering26.1.1.1
KrystallsymmetriHeksagonal punktgruppe: 3, 3m, eller 6
Einingscellea = 4.43 Å, c = 5.34 Å; V 90.76 ų; Z = 2
Identifikasjon
Fargefargelaus
KrystallsystemHeksagonal
TvillingKompleks
Kløyv{0001} perfekt
BrotUjamn - flate flater (ikkje kløyv) brotne i ujamne mønster
Mohs hardleiksskala3
Glansglasaktig
Strekfargekvit
TransparensGjennomsiktig
Tettleik2.2
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparEinaksa (-)
Brytingsindeksnω = 1.580 nε = 1.485
Dobbeltbrytingδ = 0.095
Ultrafiolett fluorescensingen
Kjelder[1][2][3]

Berboritt er eit berylliumborat-mineral, Be2(BO3)(OH,F)•H2O. Det er kjent i vene mikrokrystall frå ein nefelinsyenittpegmatitt ved Langesundsfjorden. Det finst tre polytype former av berboritt.

Han vart først skildra i 1967 etter det vart funnen i Lupikkogruva i Ladogaområdet i Karelen i Russland. Det er òg funne ved Tvedalen i Larvik i Vestfold og Siktesøya i Langesundsfjorden ved Porsgrunn i Telemark.[1][3]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]