Berezanøya

Koordinatar: 46°36′N 31°24.6′E / 46.600°N 31.4100°E / 46.600; 31.4100
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Berezan
Березань
øy
Berezanøya
Land  Ukraina
Oblast Mykolaiv oblast
Rajon Otsjakiv rajon
Stad Svartehavet
Lengd 0,9 km
Areal 0,29 km²
Folketal 0
Kart
Berezanøya
46°35′54″N 31°24′43″E / 46.598333333333°N 31.411944444444°E / 46.598333333333; 31.411944444444
Wikimedia Commons: Berezan Island

Berezan (ukrainsk: Березань; gammalgresk Borysthenes; tidlegare tyrkisk Pirezin) er ei øy i Svartehavet ved inngangen til Dnepr-Bugestuaret i Otsjakiv rajon i Mykolaiv oblast i Ukraina. Øya er kring 900 meter lang og 320 meter brei. Ho er skild frå fastlandet av ei 2 km breitt sund.

Berezan var ein av dei tidlegaste greske koloniane i det nordlege Svartehavet. Øya vart først busett kring midten av 600-talet fvt. I mellomalderen var øya særs strategisk viktig sidan ein kan kontrollere munningen av Dnepr. I perioden under Kievriket var det ein viktig handelsstasjon her og det var her væringane først kom i kontakt med grekarane. Øya er kjend for runesteinen kalla Berezansteinen. Kievriket og Austromarriket kjempa om kontrollen over estuaret.

Zaporosje-kosakkar fornya fortet på Berezan under striden deira mot krimtatarane og Det osmanske riket på 1500- og 1600-talet. Etter at nærliggande Otsjakov fall til russarane vart øya i lag med resten av Ny-Russland innlemma i Det russiske imperiet.

Den greske kolonien og den tilhøyrande nekropolisen har periodevis vorte grave ut sidan 1800-talet.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

46°36′N 31°24.6′E / 46.600°N 31.4100°E / 46.600; 31.4100