Bobby Bryant
| Bobby Bryant | |||
| Fødd | 19. mai 1934 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Hattiesburg i Mississippi i USA | ||
| Død | 10. juni 1998 (64 år) | ||
| Dødsstad | Los Angeles i USA | ||
| Opphav | USA | ||
| Sjanger | Jazz | ||
| Instrument | Trompet, flygelhorn | ||
| Tilknytte artistar | |||
| Plateselskap | Chess, Cadet, World Pacific Jazz | ||
| Verka som | Musikar | ||
Bobby Bryant (19. mai 1934–10. juni 1998) var ein USA-amerikansk jazztrompetist og flygelhornspelar.
Liv[endre | endre wikiteksten]
Bryant vart fødd i Hattiesburg i Mississippi, og spelte saksofon i ungdommen. Han flytta til Chicago i 1952, der han studerte ved Cosmopolitan School of Music til 1957. Han vart i byen til 1960 og spelte med Red Saunders, Billy Williams og andre ensemble. Han flytta til New York City i 1960 og deretter Los Angeles i 1961, der han vart ein fast del av West Coast jazz-miljøet. Han leidde sine eigne grupper i tillegg til å spela med Vic Damone, Charles Mingus, Oliver Nelson, Gerald Wilson, Frank Capp/Nat Pierce, og Clayton-Hamilton Jazz Orchestra. Han jobba òg som studiomusikar og musikkpedagog.[1]
Hans kanskje mest kjente solo var i songen «L.O.V.E» spelt inn med Nat King Cole i 1964.
Bryant hadde pådratt seg helseproblem på 1990-talet som reduserte aktiviteten hans til deltid. Han døydde i Los Angeles av eit hjarteinfarkt i ein alder av 64.[2]
Diskografi[endre | endre wikiteksten]
Som leiar[endre | endre wikiteksten]
- Big Band Blues (Vee-Jay, 1961 [1974])
- Ain't Doing Too B-A-D, Bad (Cadet, 1967)
- Earth Dance (Pacific Jazz, 1969)
- The Jazz Excursion into «Hair» (Pacific Jazz, 1969)
- Swahili Strut (Cadet, 1971)
Som arrangør[endre | endre wikiteksten]
Med Gene Ammons
- Free Again (Prestige, 1971)
Med Peggy Lee
- A Natural Woman (Capitol, 1969)
Som sidemann[endre | endre wikiteksten]
Med Brass Fever
- Time Is Running Out (Impulse!, 1976)
- I Am (Columbia, 1979)
Med Clare Fischer
- Manteca! (Pacific Jazz, 1965)
Med Benny Golson
- Killer Joe (Columbia, 1977)
Med Eddie Harris
- How Can You Live Like That? (Atlantic, 1976)
- Six Million Dollar Man, (RCA/Flying Dutchman, 1975)
Med Quincy Jones
- Roots (A&M, 1977)
Med Stan Kenton
- Kenton / Wagner (Capitol, 1964)
Med B. B. King
- L.A. Midnight (ABC, 1972)
Med Blue Mitchell
- Bantu Village (Blue Note, 1969)
Med Oliver Nelson
- Sound Pieces (Impulse!, 1966)
- Live from Los Angeles (Impulse!, 1967)
- Soulful Brass med Steve Allen (Impulse!, 1968)
- Black, Brown and Beautiful (Flying Dutchman, 1969)
- Skull Session (Flying Dutchman, 1975)
- Stolen Moments (East Wind, 1975)
Med Lalo Schifrin
- More Mission: Impossible (Paramount, 1968)
- Mannix (Paramount, 1968)
- Gypsies (Tabu, 1978)
Med Horace Silver
- Silver 'n Brass (Blue Note, 1975)
Med The Three Sounds
- Coldwater Flat (Blue Note, 1968)
Med Gerald Wilson
- On Stage (Pacific Jazz, 1965)
- Feelin' Kinda Blues (Pacific Jazz, 1965)
- Everywhere (Pacific Jazz, 1968)
- California Soul (Pacific Jazz, 1968)
- Baby, Baby, Baby (Prestige, 1963)
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Bobby Bryant» frå Wikipedia på engelsk, den 21. mai 2022.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ Yanow, Scott. «Bobby Bryant Biography». Allmusic. Rovi Corporation. Henta 9. juli 2013.
- ↑ Kohlhaase, Bill (26. juni 1998). «Jazz Artists, Students to Share Festival Bill». Los Angeles Times.