Brașov

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Brașov
Brașov sett frå toppen av fjellet Tâmpa
Brașov sett frå toppen av fjellet Tâmpa
Brașov sett frå toppen av fjellet Tâmpa
Flagget til Brașov Byvåpenet til Brașov
Flagget til Brașov Byvåpenet til Brașov


Plassering
Brașov is located in Romania
Styresmakter
Land Romania Romania
Fylke Brașov
Grunnlagd 1408
Borgarmeister George Scripcaru
Geografi
Flatevidd
 - By
 - Storbyområde

267,2 km²
1368.5 km²
Innbyggjarar[1]
 - Totalt (2011)
   - folketettleik

253 200
  947,6 /km²
Koordinatar 45°40′0″N 25°37′0″EKoordinatar: 45°40′0″N 25°37′0″E
Høgd over havet 600 moh.
Tidssone
- Ved sommartid
EET (UTC+2)
EEST (UTC+3)
Diverse annan informasjon
Postnummer RO-500000
Retningsnummer (tlf) +40 02 68
Bilnummer BV
Nettstad: www.brasovcity.ro

Brașov (braˈʃov; ungarsk Brassó; tysk Kronstadt; latinsk: Brassovia eller Corona) er ein by i Romania og hovudstaden i Brașov fylke. Han har om lag 250 000 innbyggjarar og er den åttande største byen i etter București, Cluj-Napoca, Timișoara, Iași, Craiova, Constanța og Galați.

Brașov ligg sentralt i landet, om lag 166 km frå București. Han er omgjeve av Dei sørlege Karpatane og er ein del av regionen Transilvania.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Rådhusplassen i september 2003

Byen vart grunnlagd under namnet Corona (Kronstadt) av ordensbrørne frå Den tyske riddarordenen på byrjinga av 1200-talet, som søraustlegaste tyske by i Siebenbürgen. I 1225 måtte ordensbrørne forlate byen og slo seg ned i Baltikum. Byen var gjennom mange hundreår det kulturelle, andelege og religiøse sentrum for siebenbürgen-saksarane, den tyske folkegruppa i Siebenbürgen, som hadde slått seg ned i området på 1200-talet og utgjorde majoriteten i byen fram til 1800-talet. Byen er òg ein av dei sju festningsbyane som gav namn til Siebenbürgen. På 1200- og 1300-talet gjekk tatarar og tyrkarar stadig til åtak på byen. Så seint som på 1600-talet var byen og regionen gjennom plasseringa si ved grensa til Det osmanske riket. Byen og regionen høyrte sidan mellomalderen til Kongedømet Ungarn og dermed det habsburgske riket (seinare Austerrike-Ungarn). Sidan Trianontraktaten i 1920 har byen vore ein del av Romania. Mellom 1951 og 1961 vart byen kalla Orașul Stalin etter Josef Stalin av det sovjetinnsette kommunistregimet. I 1989 var byen ein av dei første der folk gjorde opprør mot kommunistdiktaturet under den rumenske revolusjonen. I dei siste tiåra har byen hatt ein rumensk majoritet. Det bur derimot framleis ein del ungararar der. Den tyske folkesetnaden har derimot nesten heilt forsvunne på grunn av bortdriving etter den andre verdskrigen og seinare utvandring. I dag er det om lag 1400 tyskarar att i byen.

Attraksjonar[endre | endre wikiteksten]

Busetnader[endre | endre wikiteksten]

Kommunen Brașov innanfor Brașov fylke

Brașov er ein municipiu (større bykommune) med desse busetnadane:

Busetnad Folketal 2011[1]
Brașov 252 814
Poiana Brașov 386

Storbyområde[endre | endre wikiteksten]

Storbyområdet til Brașov omfattar Brașov og 16 andre kommunar, med eit samla folketal på 408 290.[2]

Kommune Folketal 2011[1]
Brașov municipiu 253 200
Codlea municipiu 21 708
Săcele municipiu 30 798
Ghimbav oraș 4 698
Predeal oraș 4 755
Râșnov oraș 15 022
Zărnești oraș 21 681
Bod comună 3 994
Budila comună 4 197
Cristian comună 4 490
Feldioara comună 6 154
Hălchiu comună 4 218
Hărman comună 5 402
Prejmer comună 8 472
Sânpetru comună 4 819
Tărlungeni comună 8 320
Vulcan comună 4 567
Total 408 290

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 «Populatia stabila (rezidenta) pe judete, categorii de localitati, municipii, orase, comune si localitati componente ('Stabil befolkning (busett) etter fylke, lokalitetskategoriar, municipiu, oraș, comună og komponentlokalitetar')». Institutul Național de Statistică ('Det nasjonale instituttet for statistikk'). 31. oktober 2011. Henta 23. april 2022. 
  2. «Membrii AMB». Zona Metropolitană Brașov. Henta 15. februar 2023. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]