Bremen-Verden

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Herzogtum Bremen und
Fürstentum Verden
(ty.)
Hertigdömet Bremen och
Furstendömet Verden
(sv.)
Hertugdømet Bremen og
Fyrstedømet Verden
Statar i Det tysk-romerske riket, forlent til
1) Det svenske imperiet
2) Hannover i 1733
Prince-Archbishopric of Bremen
 
Bishopric of Verden
 
Free Imperial City of Verden
 
Hadeln
1648–1807
1813–1823
annektert av Westfalen (1807–10) og Frankrike (1810–13)

 

Våpenet til Bremen-Verden

Våpen

Plasseringa til Bremen-Verden
Plasseringa til Bremen-Verden
Tidlegare Bremen-Verden i 1730 (lyserosa) over dagens grenser (grått) og tidlegare regionar (kvitt)
Hovudstad Stade
Språk Nedersaksisk, tysk
Religion hovudsakleg lutheransk, nokre calvinistar, særs få jødar og katolikkar
Styreform Monarki
Hertug av Bremen og fyrste av Verden
 - 1648–1654
 - 1654–1660
Kristina
Karl X Gustav
 - 1660–1697 Karl II
 - 1697–1712 Karl III
 - 1715–1727 Georg I Louis
 - 1727–1760 Georg II August
 - 1760–1820 Georg III
Generalguvernør
 - 1646–1663 Hans Christoffer Königsmarck
 - 1668–1693, de facto
    avbroten 1676–1679
Henrik Horn
Lovgjevande forsamling Landschaft (òg Stiftstände), kalla saman ved Landtage eller Tohopesaten
Historie
 - Fyrstbiskopane av
    Bremen og Verden
    vart sekularisert etter
    freden i Westfalen
 
 
 
15. mai
 - Den første bremerkrigen
 - dansk invasjon
 - Den andre bremerkrigen
 - okkupert i Gyldenløvefeiden
1653–1654
1657–1658
1666
1675–1679
 - Dansk okkupasjon
    (den store nordiske krigen)
 - Kjøpt av Hannover
    frå danskane og svenskane
    (Freden i Stockholm)
 - Tildelt Hadeln
 - fransk invasjon
    (sjuårskrigen)

1712–1715

1715 og
1719
1731

1757
 - Brandenburg-Preussen
    okkupeer (den andre
    koalisjonen
)
 - fransk okkupasjon
    (Artlenburg-konvensjonen)
 - prøyssisk okkupasjon
 - fransk okkupasjon (4.     koalisjonen)
 - Annektert av Westfalen
 - Annektert av Frankrike
 

1801
1803–
1805
1806

1807
1807–1810
1810–1813
 - Restitusjon
    (folkeslaget ved Leipzig)

1813
 - Realunion med
    Hannover som
    Stade
 
Areal
 - 1803
(Hertugdømet Bremen)
5 325,4 km²
 - 1806
(Fyrstedømet Verden)
1 359,7 km²
 - ca. 1805
(Landet Hadeln)
311,6 km²
Innbyggjarar
 - 1803
(Hertugdømet Bremen) est.
180 000 
     Folketettleik 33,8 /km² 
 - 1806
(Fyrstedømet Verden) est.
20 000 
     Folketettleik 14,7 /km² 
Valuta rixdollar

Bremen-Verden, formelt Hertugdømet Bremen og fyrstedømet Verden (tysk Herzogtum Bremen und Fürstentum Verden), var to område og len i Det tysk-romerske riket, som vart slått saman og fekk riksumiddelbarheit i 1180. Etter den originale grunnlova deira var dei fyrstbiskopar av erkebispedømet Bremen og bispedømet Verden.

I 1658 vart begge fyrstbispedøma sekularisert, som gjorde at dei vart om gjort til arvelege monarki i grunnlova og frå då vart alltid hertugdømet Bremen og fyrstedømet Verden styrt som ein personalunion, først av dei svenske kongehusa, Huset Vasa og Huset Pfalz-Zweibrücken og seinare av Huset Hannover.

Då Det tysk-romerske riket vart oppløyst i 1806, vart Bremen-Verden formelt suverene statar. Dei vart styrt i personalunion med herskarar frå nabostaten Kongedømet Hannover, men vart etter lova ein realunion med Hannover i 1823.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Denne artikkelen bygger på «Bremen-Verden» frå Wikipedia på engelsk, den 16. november 2010.
    • Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
    • Dannenberg, Hans-Eckhard; Heinz-Joachim Schulze, red. (1995–2008). Geschichte des Landes zwischen Elbe und Weser (3 vol., vol. 1 Vor- und Frühgeschichte (1995), vol. 2 Mittelalter (einschl. Kunstgeschichte) (1995), vol. 3 Neuzeit (2008), (Schriftenreihe des Landschaftsverbandes der ehem. Herzogtümer Bremen und Verden; vol. 7) utg.). Stade: Landschaftsverband der ehem. Herzogtümer Bremen und Verden. ISBN (vol. 1) ISBN 3-9801919-7-5, (vol. 2) ISBN 3-9801919-8-2, (vol. 3) ISBN 3-9801919-9-9. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]