Bunsenitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Bunsenitt
Generelt
KategoriOksydmineral
Kjemisk formelNiO
Strunz-klassifisering4.AB.25
KrystallsymmetriIsometrisk heksoktahedral
H-M-symbol: (4/m32/m)
Romgruppe: F m3m
Einingscellea = 4.1769 Å; Z=4
Identifikasjon
FargeMørk pistasjegrøn
KrystallformÅttesidig krystallbelegg, òg kubar eller tolvkanta former
KrystallsystemKubisk
TvillingObservert
KløyvIngen
Mohs hardleiksskala5.5
Glansglasaktig
Strekfargebrunsvart
TransparensGjennomsiktig
Spesifikk vekt6.898
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparIsotrop
Brytingsindeksn = 2.37
Andre eigenskaparSærs høgt relieff
Kjelder[1][2][3]

Bunsenitt er eit mineral, eit naturleg nikkeloksid NiO, påvist i eit vaskekonsentrat frå Sarvagasjohka i Finnmark.

Det vart først skildra i 1868 frå ein prøvde frå ei hydrotermal nikkel-uran-åre frå Johanngeorgenstadt i Erzgebirge i Sachsen i Tyskland og kalla opp etter den tyske kjemikaren Robert William Eberhard Bunsen (1811–1899).[1][3]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]