Bygningsvern

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Restaurering av måleri (sgraffito) på ein bygning i Bechyně i Tsjekkia.

Bygningsvern er det å ta vare på og verna bygningar av ulike slag, særleg bygninger av antikvarisk verdi. Bygningsvern spennar frå enkle tiltak og rehabilitering til omfattande restaurering og rekonstruksjon basert på grundige undersøkingar av ein aktuell bygning. Hensikta er å ta vare på dei ulike verdiane som er knytte til den enkelte bygningen: historiske verdier, kunstverdi og bruksverdi.[1]

I Europa går det systematiske bygningsvernet tilbake til 1800-talet. Sentrale teoretikarar var franske Eugène Emmanuel Viollet-le-Duc og engelske John Ruskin. Ei viktig internasjonal verneforeining er International Council on Monuments and Sites.[1]

I Noreg finst det organisasjonar for bygningsvern, som Fortidsminneforeningen stifta i 1844. Elles står ulike offentlege organ for bygningsvernet, som også er nedfelt i ulike lovar. En vesentlig del av bygningsvernet i Norge blir ivaretatt av offentlige organer på ulike nivåer som virker gjennom ulike lovbestemmelser. Strengest er det bygningsvernet som skjer gjennom Kulturminneloven gjev det strengaste vernet, medan Plan- og bygningsloven opner for å ivareta bygningar av antikvarisk verdi.[1]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 «bygningsvern». Store norske leksikon (på norsk). 30. juni 2014. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]