Klippehopparar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Chaetops)
Klippehopparar
Drakensbergklippehoppar, Chaetops aurantius
Drakensbergklippehoppar, Chaetops aurantius
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Overklasse: Tetrapodar Tetrapoda
Klasse: Fuglar Aves
Underklasse: Neognathae
Overorden: Neoaves
Orden: Sporvefuglar Passeriformes
Familie: Chaetops Chaetopidae
Slekt: Klippehopparar Chaetops
Swainson, 1832

Klippehopparar er ei biologisk slekt Chaetops av mellomstore insektetande eller altetande fuglar i sørlege Afrika. Slekta utgjer sin eigen familie Chaetopidae.

Skildring[endre | endre wikiteksten]

Kappklippehoppar, Chaetops frenatus, og drakensbergklippehoppar, Chaetops aurantius, er begge endemiske for Sør-Afrika.[1] Kappklippehoppar er heimehøyrande i Western Cape og sørvestre del av Eastern Cape, og drakensbergklippehoppar er distribuert i høglandet i Lesotho og områda rundt Lesotho i Sør-Afrika. Desse to klippehopparar har vorte handsama som ein art, men varierer i storleik og fjørdrakt. Utbreiingsområda overlappar ikkje, men dei ligg i nærleiken av å gjere det.

Desse to artane er små fuglar med stort sett brune og raude fjørdrakter. Begge har lange, kvittippa svart hale, svarte struper, breie kvite mustasjestriper, raudbrun eller oransje buk, grå gump og svartmønstra rygg og venger.[1] Irisen er raud, nebb og beina er svarte. Vengene er svært små og dei flyg ikkje ofte. Dei brukar mykje tid på insektjakt med springing og hopping blant steinar og gras. Ei rekkje insekt blir tatt, blant anna sommarfugllarver, møll, grashopper, biller og fluger. I tillegg til insekt kan dei ta øgler og gekkoar, amfibium, skorpionar, leddormar og edderkoppar.

Dei er monogame, og para etablerer territorium som blir forsvart året rundt. Kappklippehoppar har territorium som varierer i storleik frå 4 til 11 hektar. Hekkande par av begge artane har hjelparar, vanlegvis ungar frå tidlegare kull, for å hjelpe med omsut for ungar.[2] Reiret er bygd av gras og ligg på bakken, i motsetnad til grottefuglar, som byggjer gjørmereir i koloniar.[3] Kappklippehoppar legg to egg og drakensbergklippehoppar to til tre egg .[1] Begge kjønn deltar i ruging gjennom 19-21 dagar. Ungane blir fora av foreldra og hjelparar i tretti dagar, men dei forlèt reiret tidlegare enn det.

Artslista[endre | endre wikiteksten]

Opphavleg vart desse fuglane plassert i trastefamilien, og dei har òg vore medlemmer av songarfamilien, Sylviidae, og i timalfamilien, men nyare DNA-studium viser at desse fuglane faktisk er primitive sporvefuglar nærast knytt til grottefuglar, Picathartes.[3]

Klippehopparar etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013[4] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[5]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 Del Hoyo, J.; Elliot, A.; Christie D., red. (2007). Picathartes to tits and chickadees. Handbook of the Birds of the World. Band 12. Barcelona: Lynx edicions. ISBN 978-84-96553-42-2. 
  2. Holmes R, Frauenknecht B, & M Du Plessis (2002) Breeding System of the Cape Rockjumper, a South African Fynbos Endemic Condor 104 (1): 188–192 doi:[0188:BSOTCR2.0.CO;2 10.1650/0010-5422(2002)104[0188:BSOTCR]2.0.CO;2]
  3. 3,0 3,1 Thompson, Hazell S. (2003). «Rockjumpers and Rockfowl». I Christopher Perrins (Ed.). Firefly Encyclopedia of Birds. Firefly Books. s. 515. ISBN 1-55297-777-3. 
  4. Clements, J.F.; T.S. Schulenberg; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C.L. Wood; D. Roberson (august 2013), The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.8 (CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 10. august 2014 
  5. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]