Chiloé-øyane

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Chiloé-øyane
øygruppe
Byen Castro på Chiloé-øya
Land  Chile
Areal 9 181 km²
Folketal 180 185 (2017)
Kart
Chiloé-øyane
42°36′S 73°57′W / 42.6°S 73.95°W / -42.6; -73.95
Wikimedia Commons: Chiloé Archipelago

Chiloé-øyane (spansk: Archipiélago de Chiloé, blir uttalt [tʃiloˈe], lokalt [ʃiloˈe]) er ei gruppe av øyar som ligg utanfor kysten av Chile, i Los Lagos-regionen. Dei er skilte frå fastlandet i Chile av Chacaokanalen i nord, Ancudbukta i nordaust og Corcovadobukta i søraust. Alle Chiloé-øyane bortsett frå Desertoresøyane lengst aust mot fastlandet utgjer Chiloé-provinsen. Hovudøya, og den langt største, er Chiloéøya. Den sørvestlege halvdelen av denne øya med ei omtrentleg rektangulær form er villmark med samanhengande skogar, våtmarker og nokon stader fjellandskap. Landskapet i dei nordaustlege delane av Chiloé-øya og øyane i aust er dominert av bølgjande åsar, med ein mosaikk av beitemarker, skogar og dyrka åkrar.

I Chile er øygruppa kjend for sin særeigne folklore, mytologi, poteter, mat og unike arkitektur. Kulturen i Chiloé er eit resultat av blanding av huilliche-, spansk- og chono-påverknader i hundreår med isolasjon utan mykje kontakt med resten av Chile eller den vestlege verda. Det kjølige tempererte klima, overflod av havressursar og store og frodige skogar har også spelt ei stor rolle i å forme livet på øyane.

I kolonitida var Chiloé ein vektig stad i forsvaret mot nederlandske og britiske inngrep i Chile og Patagonia. På 1800-talet var øygruppa eit utgangspunkt for den chilenske koloniseringa av Patagonia. Ikkje berre vart store ekspedisjonar samla i Chiloé, men tusenvis av chilotar migrerte til det tynt folkesette fastlandet for å jobbe på anlegg for sauehald, som jernbanerallarar eller for å bli uavhengige nybyggjarar. Trua på hekseri har vore vanleg i øygruppa, og oppnådd ein slik innverknad at i 1880 stilte chilenske styresmakter for retten trollmenn som blir sagde å styre øygruppa gjennom eit hemmeleg samfunn.[1]

Om ein gong vurderte som ein isolert og tilbakeståande del av Chile, held øygruppa i dag den landlege karakteren sin trass i auka samband med og veksten av byar som Ancud, Castro og Quellón. Sidan 1990-talet har lakseoppdrett og turisme vore viktige inntektskjelder i øygruppa, samtidig som tradisjonelle aktivitetar som fiske og småskala jordbruk held fram.

Geografi[endre | endre wikiteksten]

Det administrative sentrumet av Chiloé-provinsen er byen Castro, medan bispestolen til det romersk-katolske bispesetet er Ancud. Provinsen Chiloé er ein del av Los Lagos-regionen, som først og fremst består av den chilenske innsjøregionen på fastlandet nord for Chiloé; det administrative sentrumet av regionen er Puerto Montt. Los Lagos-regionen ligg lengst sørvest i sør-sona av naturlege regionar i Chile.

Chiloé-øya er den desidert største øya i øygruppa, på 8 394 kvadratkilometer. Ho er omtrent rektangulær, med den lange aksen sin orientert frå nord til sør. Aust for øya Chiloé ligg Chiloé-havet, som inneheld dei fleste av dei andre øyane i øygruppa. Chiloé-havet er eit innlukka havområde som skil Chiloé-øya frå Palena-provinsen, òg kalla det kontinentale Chiloé. Hovudøyane i Chiloéhavet er Quinchao, Lemuy, Tranqui og Desertores-øyane. Nordaust og søraust for øygruppa ligg Ancudbukta og Corcovadobukta. Omtrent 40 kilometer sørvest for Chiloéøya ligg Guafoøya, den sørlegaste øya i øygruppa.

Chiloé-øya er skilt frå det chilenske fastlandet av den 2 kilometer breie Chacao-kanalen i nord. Dei fleste av dei gode hamnene ligg på nordsida og austsida av øya. Den austlege breidda er prega av ei rekkje halvøyar og vik, spesielt Estero de Castro der hovudstaden Castro ligg. Den vestlege delen av Chiloé-øya, og dessutan heile Guafo-øya, er kupert og dekt av skog. Åsane er delt inn i to nord-sør-område, Piuchén og Pirulil, skilt av innsjøane Cucao og Huillinco. Dei inneheld dei høgaste punkta i øygruppa og overstig ikkje 800 meter. Mange små innsjøar og våtområde ligg i søkk spreidde utover landskapet i vestlege skogsområde.

Ei bru til fastlandet er planlagd for øygruppa, trass i motstand frå nokre innbyggjarar som fryktar forureining og øydelegging av leveområde.[2] Chacao-kanalen-brua ville erstatte ferja som knyter saman landsbyen Chacao, Ancud Comuna, på rute 5 ved den nordlege enden av Chiloé-øya, over Chacao-kanalen med landsbyen Pargua, Calbuco Comuna, på fastlandet.[3]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar
  1. «Juicio a los brujos de Chiloé». Memoria Chilena (på spansk). Biblioteca Nacional de Chile. Henta 15. januar 2023. 
  2. Daltroff, Lucy (25 January 2015). «The islanders who don't want a bridge to the mainland». BBC News Magazine. Arkivert frå originalen 22 July 2015. 
  3. Sola, Marcelo (2015). «Crossing Chacao Channel to get to Chiloé». InterPatagonia. Arkivert frå originalen 7 September 2015. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Chiloé-øyane