Coffinitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Coffinitt

Bekblende og coffinitt i ein prøve frå ei tsjekkisk gruve
Generelt
KategoriNesosilikat
Kjemisk formelU(SiO4)1-x(OH)4x
Strunz-klassifisering09.AD.30
KrystallsymmetriTetragonal 4/m 2/m 2/m ditetragonal dipyramidal
Einingscellea = 6.97 Å, c = 6.25 Å; Z = 3
Identifikasjon
FargeSvart (frå organiske inklusjonar; bleik til mørkebrun i tynne seksjonar
KrystallformSjeldan som krystallar, vanlegvis som kolloform til botryoidale skorper, trådaktig, støvforma massar
KrystallsystemTetragonal
BrotUjamn til undermuslig
FastleikSprø til friable
Mohs hardleiksskala5-6
GlansMatt til diamantglans
Strekfargegråaktig svart
TransparensUgjennomsiktig, gjennomsiktig i tynne kantar
Spesifikk vekt5.1
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparEinaksa (+/-)
Brytingsindeksnα = 1.730 - 1.750 nβ = 1.730 - 1.750
Dobbeltbrytingδ = 1.730
PleokroismeModerat; bleik gul-brun parallell til og medium brun vinkelrett til den lange aksen.
Endrar seg tilMetamikt
Andre eigenskaparRadioaktiv
Kjelder[1][2][3][4][5][6][7][8][9][10][11]

Coffinitt er eit grått til svart uranmineral, U(SiO4)1-x(OH)4x. Det er ganske utbreidd saman med uraninitt i einskilde førekomstar (til dømes Colorado i USA). I Noreg er det påvist frå Biggejávri i Finnmark.

Det vart først skildra i 1954 etter ein førekomst i La Sal No. 2 Mine i Beaver Mesa i Mesa County i Colorado i USA,[3] og kalla opp etter den amerikanske geologen R. C. Coffin (1886–1972).

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Mineral Handbook
  2. Webmineral data
  3. 3,0 3,1 Mindat
  4. Stieff, L.R., Stern, T.W, Sherwood, A.M. (1955) Preliminary Description of Coffinite - A New Uran Mineral. Science, 121, 608-609.
  5. Fuchs, L.H., Gebert, E. (1958) X-Ray Studies of Synthetic Coffinite, Thorite and Uranothorites. American Mineralogist, 43, 243-248.
  6. Stieff, L.R., Stern, T.W, Sherwood, A.M. (1956) Coffinite, a Uranous Silicate with hydroksyl Substitution - A New Mineral. American Mineralogist, 41, 675-688.
  7. Hansley, P.L., Fitzpatrick, J.J. (1989) Compositional and Crystallographic Data on REE-Bearing Coffinite from the Grants Uran Region, Northwestern New-Mexico. American Mineralogist, 74, 263-270.
  8. Moench, R.H. (1962) Properties and Paragenesis af Coffinite from Woodrow Mine, New Mexico. American Mineralogist, 47, 26-33.
  9. Min, M.Z., Fang, C.Q., Fayek, M. (2005) Petrography and Genetic History of Coffinite and Uraninite from the Liueryiqi Granite-Hosted Uran Deposit, SE China. Ore Geology Reviews, 26, 187-197.
  10. Zhang, F. X., Pointeau, V., Shuller, L. C., et al. (2009) Response of Synthetic Coffinite til Energetic Ion Beam Irradiation. American Mineralogist, 94, 916-920.
  11. Hoekstra, H.R., Fuchs, L.H. (1956) Synthesis of Coffinite-USiO4. Science, 123, 105-105.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]