Comino

Koordinatar: 36°01′N 14°20′E / 36.017°N 14.333°E / 36.017; 14.333
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Comino
Lokalt namn Kemmuna
Den blå lagunen ved Comino
Den blå lagunen ved Comino
Geografi
Stad Malta i Middelhavet
Koordinatar 36°01′N 14°20′E / 36.017°N 14.333°E / 36.017; 14.333
Øygruppe Dei maltesisk øyane

Areal 3,5 km² km²

Administrasjon
Land Malta
Demografi
Folketal 8
Folketettleik 2,3 /km²

Comino (maltesisk Kemmuna) er ei øy i Dei maltesiske øyane i Malta mellom øya Malta og Gozo i Middelhavet. Ho har eit areal på 3,5 km². Ho er kalla opp etter urta karve (kummin) som ein gong blømde på øya. Comino er kjend som ein roleg og isolert stad. Det bur berre åtte personar på øya. I dag er Comino eit sjøfuglreservat og naturreservat. Administrativt høyrer øya til kommunen Għajnsielem på Gozo.

Comino er ein populær opptaksstad for filmmakarar og er mellom anna med i filmane Troja, Greven av Monte Cristo og Swept Away.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Comino har vore busett av bønder sidan romartida, men har i lange tider vore tynt folkesett eller heilt forlate.

Den ulendte kystlinja er dekt av kalksteinsklipper med mange djupe grotter som var populære hos sjørøvarar og folk på plyndringstokt i mellomalderen. Grottene var ofte utgangspunkt for plyndringstokt mot båtar som reiste mellom Gozo og Malta. I seinare år nytta Maltesarordenen øya som jaktmark og rekreasjon. Riddarane verna godt om det lokale dyrelivet, som bestod av villsvin og hare, og folk som vart teke i å jakte på dyra kunne få straff som galeislave i tre år.[1]

På 1500- og 1600-talet vart villfarande riddarar sett i fengsel eller eksil på Comino. Riddar som var dømd for mindre lovbrot vart stundom sett til å bemanne St. Maria-tårnet.

St. Maria-tårnet[endre | endre wikiteksten]

it-Torri ta' Santa Marija på Comino, bygd 1618

I 1416 bad maltesarane kongen deira Alfonso V av Aragon om å byggje eit tårn på Comino for å halde utkikk etter potensielle invasjonar eller plyndringstokt.[2] To år seinare vart det lagt ei avgift på importert vin for å reise midlar til dette prosjektet. Pengane gjekk derimot i kassen til kongen og det skulle ta to hundre år før tårnet vart reist.[3]

Til slutt, i 1618 vart St. Maria-tårnet (maltesisk it-Torri ta' Santa Marija) reist av Maltesarordenen etter ordre frå stormeister Wignacourt. Det vart teikna av den maltesiske arkitetekten Vittorio Cassar.[4] Tårnet ligg på sørkysten av øya og var ein del av ei rekkje tårn for å forsvare Dei maltesiske øyane. Tårnet ligg 80 meter over havet og er sjølv 12 meter høgt med om lag 6 meter tjukke murar. Tårnet står opp ein 8 meter høg sokkel.[5] I krisetider var det opp til 60 soldatar stasjonert her. I dag er tårnet militær eigedom på Malta og vert nytta som utkikkspunkt mot smuglarar og ulovleg jakt på trekkfuglar i området.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Fotnotar[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]