Den ubundne Orangeordenen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk

Den ubundne Orangeordenen - The Independent Loyal Orange Institution - sprang ut or Orangeordenen i 1903, og er eit politisk og religiøst (protestantisk) brorskap.

Dei fleste av skiparane var med i Belfast Protestant Association, og hadde vorte eksluderte frå Orangeordenen på grunn av uttrykt misnøye med å verta partipolitisk misbrukt av unionistpartiet. Opphavleg var Belfast Protestant Association orientert mot arbeidarrørsla, men vart raskt innlemma i den unionistiske falden.

Dei mest kjende leiarane var Harland and Wolff-arbeidaren Thomas Henry Sloan og journalisten Robert Lindsay Crawford.

Aktivitetar[endre | endre wikiteksten]

Organisasjon[endre | endre wikiteksten]

I nyare tid finst heller ingen kjende medlemstal. I ei fagbok vert det hevda at Den ubundne Orangeordenen hadde 1000 medlemer (i Nord-Irland) på eit udefinert tidspunkt nær bokutgjevinga i 2007.[1]

Synsmåtar[endre | endre wikiteksten]

Sumaren 2019 vedtok Den unbundne Orangeordenen ein resolusjon med overskrifta "Staten".[2] Den er godt eigna til å forstå sentrale synsmåtar for ordenen.

Det går fram av denne fråsegna at Den ubundne Orangeordenen er

a) unionistisk, motstandar av irsk samling og mot at Skottland får sjølvstende:

Our Institution is constitutional Unionist and here we confirm that it will continue to remain so, believing that the Union between Great Britain and Northern Ireland is best for everyone in these islands. The Scottish Nationalist Party’s continuing campaigning for another referendum for Scottish Independence, is concerning, and together with Sinn Fein’s demand for a United Ireland must be opposed at every opportunity, we will be at the forefront of opposing both.

b) Antirepublikansk, motstandar av bruk av irsk språk og kultur og insisterande på å markera Britisk tilhøyre:

We as British citizens are concerned about the continuing and relentless demands from Republican sympathisers for more Irish signs and symbols being introduced into our country, how ironic they could never tolerate the Union Flag being flown on our council buildings or British Symbols inside our civic buildings, we call on our Government to oppose their demands and always remind the Republicans that Northern Ireland is still part of the United Kingdom.

c) Sterke tilhengjarar av den britiske hæren, ynskjer å minnast krigsinnsatsen deira - og er dessutan motstandarar av å straffeforfylgja britiske fallskjermjegarar som massakrerte sivile demonstrantar på gatene i Derry på Bloody Sunday (30. januar 1972):

This year marks the 75th anniversary of the D day landings in Normandy and as an Institution we salute those who were there and gave so much for our world today. Britain’s army was admired by all the nation at that time, isn’t it a pity, that post WW2 our servicemen are hampered in doing their job because of fear of prosecution. Our Institution is concerned about what looks like a “witch hunt” against those who served so gallantly on the streets of Londonderry and other towns and cities in Northern Ireland and call on the government to bring a halt to the prosecutions and persecution of all soldiers. They should be treated fairly, respected and valued by everyone.

d) Lojal til kongemakta, militærapparatet, politiet og rettsvesenet:

As well as Loyalty to our Sovereign we urge all citizens of our country to be loyal to the forces of the Crown, the PSNI and the courts, these are arms of the state and must be supported by all law abiding citizens, especially Independent Brethren and Sisters.

Som om dette ikkje er politikk og grip inn i partipolitikken, oppsummerte dei fråsegna om staten med fylgjande slagordformulering: PROTESTANTISM NOT POLITICS, PRINCIPLES NOT PARTY, MEASURES NOT MEN. No Surrender. God save the Queen

Gradssystem[endre | endre wikiteksten]

Eksterne lenkjer[endre | endre wikiteksten]

Nettstaden til Independent Loyal Orange Institution, http://www.iloi.org/ Henta 23. juli 2019.

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. Henry Patterson og Eric Kaufmann: Unionism and Orangeism in Northern Ireland since 1945. The decline of the loyal family. Manchester, Manchester University Press 2007, s. 250. ISBN 976-0-7190-7744-9
  2. Sitata nedanfor frå denne revolusjonen er henta frå Den ubundne Orangeordenen sine nettsider - http://www.iloi.org/2019-resolutions/ Henta 23. juli 2019.