Diskusjon:Bonde

Sideinnhaldet er ikkje støtta på andre språk.
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Bonde eller gardbrukar?[endre wikiteksten]

Når eg ser eller hører ordet «bonde», går assosiasjonane heller mot ‘storbonde’ eller, med eit noko uærbødig uttrykk, «fjøsadel», enn mot ‘nokon som driv med landbruk’. Burde den generelle artikkelen om nokon som driv gard heller liggja under «gardbrukar»? -- Olve 11. des. 2005 kl. 18:01 (UTC)

Når eg høyrer bonde, tenkjer eg på det som går under din «gardbrukar». --EIRIK\diskusjon 11. des. 2005 kl. 18:05 (UTC)
Sjå gjerne kva som står i Nynorskordboka:
bonde -n, bønder (norr bóndi, búandi, eigl pr pt av búa 'bu, ha bustad')
  1. person som driv jordbruk på eigen (eigne) gard(ar) og lever av det; gardbrukar
  2. særl før: gardmann, til skilnad frå *husmann og *strandsitjar
  3. gardmann med heller stor gard, til skilnad frå *småbrukar
  4. sjakkbrikke med lågaste verdi
-- Olve 11. des. 2005 kl. 18:13 (UTC)
Kva du enn gjer, sjå ikkje i Nynorskordboka. Der finn du at ein bonde er ein gardbrukar er ein bonde.
gardbrukar person som eig og driv gard; bonde
I mangel på ordbok får vi høyre på oss sjølv. I mitt språk er bonde den grunnleggjande termen for ein person som har små ting i jorda for å få det til å vekse noko opp av jorda som vi kan ete delane av. Jordbruksrevolusjonen for ein del tusen år sidan vart gjennomført av bønder, eller av jegarar og gjetarar som vart bønder. Fjøs hadde dei ikkje, og ikkje noko adelskap. Eg har etymologien på mi side (sjølv om det er irrelevant for diskusjonen om ordet i dag), i at bøndene, til skilnad frå gjetarane og jegarane, var bufaste. Føydale samfunn treng ein del tilleggstermar, tilsvarande dei vi i Noreg har i husmann, osb., men eg snakkar altså same språk som Eirik: Det er i språket mitt (vårt) mogleg å vere bonde utan å eige jord (om det no er banken eller odelsguten som for til byen som eig jorda), og bonde berre med å dyrke ho, det omvendte er ikkje like opplagt, og blir mindre og mindre opplagt etter kvart som jordeigaren fjernar seg frå forpaktaren sin. Trondtr 11. des. 2005 kl. 21:02 (UTC).
Eg skal vera einig i at Nynorskordboka har gjort ein dårleg jobb med oppslagsordet «gardbrukar». Men dermed er det ikkje sagt at artikkelen på «bonde» automatisk er falsifisert, eller...? Når det gjeld bonde som etymologisk eining, så er eg sjølvsagt einig. Men eg vil ikkje dermed skrive meg inn på hospital om eg elles kjenner meg frisk og før — sjølv om ordet hospital etymologisk sett opphavleg er eit gjestehus (vertshus). Som landleg oppvaksen meiner eg òg at ein gardbrukar kan eiga eller leige; garden kan vera stor eller liten; og garden kan drivast som enkeltgard, med tilleggsjord eller saman med andre gardar; men gardbrukaren er og blir den som brukar/driv garden. Ein gardbrukar er, slik som eg er vand med det frå «landet», både storbonde og småbrukar inkludert, og både sjølveigande bonde og leiglending. Til og med husmenn er (var), etter det eg er vand med, i og for seg gardbrukarar i den grad dei har (hadde) tid — og det at husmenn dreiv gard var i grunnen det som skilde dei frå innerstar og i nokon grad òg strandsitjarar. Om vi skal snakke om etymologi, så gløym ikkje at ein bonde er bufast (med eller utan gard) og at ein gardbrukar per definisjon brukar ein gard... :) Olve 11. des. 2005 kl. 21:44 (UTC)
Jfr. gjerne òg forskjellen mellom Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag... Olve 11. des. 2005 kl. 21:50 (UTC)


Sitat frå Helge Finne: Lagrettemennene i Vangen og Føyen tinglag : ei gransking av rekrutteringa til lagretten i perioden 1648 til 1720. Hovudoppgåve i historie. Universitetet / Høgskulen i Bergen, hausten 1999:
«Bøndene eigde også ein del av jorda, storleiken på bondeparten varierte frå tinglag til tinglag. I ettertid kan bondeeiga på 1600–talet verka komplisert. Ein gardbrukar kunne eige jorda på den garden han dreiv. Han vert då kalla sjølveigar. Minst like vanleg var det å vera leiglending på eigen gard samstundes som ein eigde jordpartar i andre gardsbruk. Det var og vanleg å eiga litt i eigen gard samstundes som ein var leiglending på resten av jorda ein dreiv.» [1]
-- Olve 11. des. 2005 kl. 22:02 (UTC)
Sitat frå NOS 134B. Folketeljinga 1801. Ny bearbeiding. Oslo 1980.:
«Praksis ligg nær opp til føresegnene når ein gardbrukar vert oppført som td. ‘Bonde, Gaardbruger og Selveier’. Uttrykket fortel om status, bonde, og inntektsgrunnlag, drift av sjølveigd gard.»
-- Olve 11. des. 2005 kl. 22:12 (UTC)
Historie og samtid er to ulike ting. Historia først: Bondesamfunnet (sic!) hadde bruk for ein rikare terminologi enn det vi har i dag. Men Finne seier vel faktisk at bonden også kunne vere leiglending? Til dette samfunnet trengst likevel ein rikare terminologi enn det eg la opp til, så her er det fritt fram til å tenkje seg om. Sitatet 'Bonde, Gaardbruger og Selveier' fortel vel heller ikkje akkurat at desse orda er synonyme (viss dei er det, korfor trengst alle tre?)
Poenget i det første innlegget mitt var snarare kva ordet bonde tyder i moderne norsk (for meg: ikkje "fjøsadel"). Eg var sjølvsagt allereie før du svarte klår over at du har vakse opp nærare bondesamfunnet enn det eg har, tydelegvis har du dermed eit rikare ordforråd (som framleis står litt uklårt for meg), men som nok er vel så relevant som mitt. Altså: Artikkelen treng begge delar, både gammal (historisk) og ny bruk av ordet. Eg er forresten heilt samd i tillegget "og leve av det", det heiter "hobbybonde" og "profesjonell fotballspelar", og ikkje omvendt. Trondtr 11. des. 2005 kl. 22:58 (UTC)
Trond skreiv: ‘Bonde, Gaardbruger og Selveier’ fortel vel heller ikkje akkurat at desse orda er synonyme (viss dei er det, korfor trengst alle tre?). Nei, akkurat! :-) Det første, ‘bonde’, seier noko om samfunnsstanden (ikkje husmann, men bonde); det andre, ‘Gaardbruger’, seier noko om levevegen (ikkje fiskar eller lærar, men brukar av ein gard); og det tredje, ‘Selveier’, seier at denne personen eig garden sjølv — ein tredje, og til ein viss grad uavhengig, faktor. -- Olve 12. des. 2005 kl. 01:41 (UTC)

Eg er bondeson og odelsgutt, og kallar meg bonde. Eg veit ikkje om det kun er eit vestfoldfenomen, men her er «bonne» det vanlege ordet og «rdbrukær» eit synonym ein brukar innimellom. Her i indre Vestfold er det for det meste små gardar fylt med bønder. --KRISTAGAα-ω 11. des. 2005 kl. 23:12 (UTC)

Kor stor er ein liten gard i Indre Vestfold? Ein gardbrukar av undertypen småbrukar på Ytre Nordmøre kan gjerne ha ein 10–70 mål dyrkamark og fiske som viktig attåtnæring. Slike gardbrukarar er gjerne medlemmer i Norsk bonde- og småbrukarlag og stemmer rett som det er på SV, Venstre og AP. Dei noko større gardane med 100–200 mål innmark og ofte med dusinvis med mjølkekyr og/eller andre husdyr blir drivne av gardbrukarar som kanskje er meir truande til å rekne seg som bønder og som gjerne er medlemmer i Norges bondelag og som ikkje sjeldan stemmer på Senterpartiet (tidlegare ofte kalla «Bondehøgre»). (Grov overforenkling dette, sjølvsagt. Men tendensen er der...) Eg ville ikkje vera så overraska om dei relativt småe gardane i Indre Vestfold var meir like dei halvstore kystgardane enn småbruka av (oftast sjølveigande) gardbrukarar som identifiserer seg som småbrukarar i motsetning til bønder, og som har inntektsmessig sett har valet mellom einsretta sveltihel og næringskombinasjon (fiske, handarbeid, handverk, industri, undervisning, kontorjobb o.a.). -- Olve 12. des. 2005 kl. 01:41 (UTC)
Garden vår er på 80 mål jord og 1800 mål skog. Dei fleste gardane har frå 50 til 250 mål dyrka mark og 100 til 500 mål skog. Mange mindre gardar er lagt til dei større. Som dei fleste andre bøndane i området jobbar faren min ved sida av garden. Han er sjølvstendig entreprenør (einmannsfirma med lastebil pluss gravemaskin). Det er svært få heiltidsbøndar i kommunen, og det blir stadig færre. Da må ein drive veldig stort. --KRISTAGAα-ω 12. des. 2005 kl. 02:06 (UTC)
Uff ja, det går visst den vegen over alt... :] Olve 12. des. 2005 kl. 02:23 (UTC)

Hovudpoenget mitt er: Ordet «gardbrukar» er både i historisk samanheng og i store delar av (kyst?)Noreg eit meir brukande ord som nemning for den som (uavhengig av sosialt lag og eigedomstilhøve) har hovudansvaret for å drive ein gard. I same samanhengen har ordet «bonde» gjerne ein klang av landleg mellom- til overklasse med landbrukstilknytnad, på linkande måte som «embetsmann» står for ein person av mellom- til overklasse med offentleg, bokbasert tilknytnad. Eg meiner derfor at det i samband med landbruk er betre å leggje seg på «gardbrukar» som det overordna omgrepet for den som driv gard. Og så kan vi ha ulike underdelingar av dette att — inkludert det sosiologisk definerte husmann/bonde, det juridiske odelsbonde/leiglending (uavhengig av kor stor garden er), det størrelsesbaserte småbrukar/storbonde osv. -- Olve 12. des. 2005 kl. 01:41 (UTC)

Eg meinar som andre at ordet "bonde" i dag er det mest omfattande for nokon som driv med jorda, kanskje ganske enkelt fordi det er lettare å sei enn "gard-" eller "jordbrukar". Det er mellom anna det vanlegaste ordet å bruka om den undertrykka samfunnsklassen som Marx og Mao skulle frigjeva (sjå t.d. den russiske revolusjonen om "landlause bønder").
Der eg kjem frå (Sandnes) blir ordet til og med brukt for å visa skiljet mellom dei som bur i byen og dei som bur på bygda -- "bonde" mot "byas". Så medan den historiske tydinga av ordet som storbonde el.l. bør vera med i artikkelen, synest eg ikkje me skal sjå vekk frå den vidare tydinga ordet har i dag. -- Ranveig 12. des. 2005 kl. 12:38 (UTC)
Eg trur "Bonde" vert nytta som slang av folk ved dei fleste større tettstadane, ein har jo og det motsette "(s)byfolk", men det er no so. Ein har også f.eks VIF-sangen "har du traktor, har du ljå, heier du på LSK!". Men det vert jo ikkje akkurat rett det heller, naudvendigvis. Så noko meir enn ein notis om bonde som slang treng ein vel ikkje nytta på det? --Anders 12. des. 2005 kl. 14:42 (UTC)
Nei, eg meinte det vel eigentleg som eit eksempel på at "bonde" kan bety mykje forskjellig, og hadde ikkje tenkt å ta det med i artikkelen (og "byas" var minst like mykje skjellsord som, eller kanskje meir enn, bonde). Men når du no nemner det, kunne det faktisk vera interessant å sjå på bysamfunnetsitt tilhøve til bøndene, korleis dei gjerne blei sett på som litt kulturelt tilbakeståande heilt til dei plutseleg blei tilbedne som ekte, rotnorske naturvesen under nasjonalromantikken og no igjen blir skjelte ut på VIF-kampar... -- Ranveig 12. des. 2005 kl. 21:38 (UTC)

Eg er einig med Ranveig i at ordet «bonde» i dag er det mest omfattande for dei som driv med jorda. --EIRIK\diskusjon 12. des. 2005 kl. 13:57 (UTC)

I så fall: Kan du (Eirik) og Ranveig t.d. forklara meg kva namnet Norsk bonde- og småbrukarlag tyder? -- Olve 12. des. 2005 kl. 20:53 (UTC)
I følge dei sjølv er dei eit lag som "har som formål å fremme de faglige, kulturelle, sosiale og økonomiske interessene til folk i jordbruket" og "forhandler hvert år med staten om bondens rammebetingelser". "Alle som er opptatt av en positiv utvikling av bygde-Norge kan bli medlemmer."[2]. -- Ranveig 12. des. 2005 kl. 21:38 (UTC)

At ordet «bonde» blir bruka som generalisert slang for «dei som ikkje bur i by» er absolutt sant. Faktisk blir uttrykket bruka ALT for vidt, i og med at det botnar i fordomsprinsippet å skjera alle over éin kam. Eg trur faktisk at dette er kjernen i problemet her: Fordi ordet blir bruka på det viset er det lett å få inntrykk av at dette er eit meir generelt ord. I landleg mål har bonde ikkje konnotasjonen «nokon som ikkje kjem frå byen», men «nokon som har meir jord enn andre». Denne landlege konnotasjonen stemmer mesta 100 % med historisk bruk av ordet og er såvidt eg kjenner til vidt utbreidd blant dei som faktisk driv jord i det meste av landet. Om de andre verkeleg vil at vi skal lata bymålet bestemme kva landbruksomgrep vi skal bruke og meiner at vi skal sjå bort frå århundrelang praksis som framleis er representert i praktisk språk i store delar av bygde-Noreg, så lyt eg sjølvsagt bøye meg for det. Men eg kan ikkje fri meg frå tanken at det blir litt som å skrive «kuer» og «sauebukkar» i staden for kyr og vêrar/bekrar. Og eg kan slett ikkje fri meg frå tanken på dei mange småbrukarane som er meir solidariske med fiskarar enn med [underforstått stor-]bønder. Ikkje for hundre år sidan, men i dag. At uttrykket «landlause bønder» blir bruka av politiske ideologar (kvar er dei frå?) i samband med verk av Marx og Mao hørest no ærleg tala ikkje ut som god nynorsk. Eit meir dekkjande fagspråk på nynorsk (og i og for seg på bokmål òg) ville vera «husmenn og leiglendingar». Anna enn i byspråk, da... Frustrerte helsingar frå Olve 12. des. 2005 kl. 17:56 (UTC)

«Landlause bønder» eller «leiglendingar og husmenn»?[endre wikiteksten]

  • Googlesøk på «landlause bønder» (nynorsk og «radikalt» bokmål): 0 treff
  • Googlesøk på «lei(g)lendingar og husmenn» eller «husmenn og lei(g)lendingar»: ca 37 treff
  • Googlesøk på «landløse bønder» («moderat» bokmål / riksmål og dansk): 107 treff
  • Googlesøk på «husm{e/æ}n{n/d} og leil{e/æ}ndinger» eller «leilendinger og husmenn»: ca 68 treff

Av dette ser det ut som den overveldande tendensen (37/0) på nynorsk er å heller bruke «husmenn/lei(g)lendingar» enn «landlause bønder», mens den dominerande tendensen (107/68) på dansk og bokmål er at «landløse bønder» er meir bruka enn «husmenn og leilendinger». Det sistnemnde kan vera litt misvisande, sidan eg ikkje er sikker på kva dansk ord som blir mest bruka i tydinga leiglending. -- Olve 12. des. 2005 kl. 20:13 (UTC)

Lakmustesten[endre wikiteksten]

  1. Er ein husmann alltid ein bonde?
  2. Er ein husmann alltid ein gardbrukar?
  3. Er ein leiglending alltid ein bonde?
  4. Er ein leiglending alltid ein gardbrukar?
  5. Er ein tradisjonell sjøsame alltid ein bonde? (småbruk/fiskeverksemd, ofte med noko handarbeid/handverk i tillegg, er den tradisjonelle bruksmåten)
  6. Er ein tradisjonell sjøsame alltid ein gardbrukar?
  7. Er ein gardbrukar alltid ein bonde?
  8. Er ein bonde alltid ein gardbrukar?

Om svaret på spørsmål 1, 3, 5 og 7 er «ja», og dette svaret er underbygd av faglege kjelder, så er «bonde» det overordna omgrepet. Om svaret på spørsmål 2, 4, 6 og 8 er «ja», og dette svaret er underbygd av faglege kjelder, så er «gardbrukar» det overordna omgrepet.

Som alltid på Wikipedia, så er kjeldetilvisingar overordna magekjensle — etter prinsippet «no original research».

Tenk over desse spørsmåla nøye, og hugs på at vi skal ha eit omgrepsapparat som eignar seg for både historiske og samtidige emne og både norske og utanlandske emne. (Kanskje treng vi meir enn eitt sett av omgrep?) Samtidig skal det vi skriv reflektere nynorsk språkbruk heller enn bokmål eller dansk språkbruk.

-- Olve 12. des. 2005 kl. 20:33 (UTC)

Eg trudde då me generelt var einige om å støtta oss til vanleg språkbruk. Kvar kjem den ivrige kunnskapssøkaren først til å sjå etter innhald om dei som jobber med jorda? Som eg nemnte tidlegare vil eg gjetta på "bonde", rett og slett fordi det er enklast. Me bør leggja informasjonen der folk lettast kan finna han. Til dette høyrer sjølvsagt informasjon om ulike ordtydingar med -- me kan ikkje bare definera vekk nokre av dei fordi dei er "dansk" eller "bokmål" (kva tid slutter ord å vera det, tru?). -- Ranveig 12. des. 2005 kl. 21:38 (UTC)
Ja, men når den det nokre meiner er vanleg språkbruk ikkje blir oppfatta som vanleg språkbruk av andre — som i dette spesifikke fallet — så er det viktig å kunna byggje under påstandane sine på anna vis, ikkje sant...? Pussig å sjå korleis Nynorskordboka plutseleg ikkje vart god nok i dette fallet... (Eg trur no dei har rett i definisjonen av bonde der.) -- Olve 13. des. 2005 kl. 21:35 (UTC)
Eg har prøvd å sjekka litt i nokre oppslagsverk og historieverk. Aschehougs norgeshistorie ser ut til å setja likskapsteikn mellom bonde og gardbrukar. Begge vert bruka for å omtala relativt velståande jordbrukarar som gjerne har husmenn, husmenn utan jord, innerstar og andre til å arbeida for seg. Norsk Allkunnebok skriv generelt om jordbrukarar under "bonde", og har ikkje eige oppslagsord om "gardbrukar", berre om "gard". Storenorskeleksikon.no skriv om bonde: "(av norrønt búandi, 'den som bor') bofast mann som driver jordbruk som levevei; også om person som tilhører en spesiell klasse (bondestanden)". Det er ikkje eige oppslagsord om "gårdbruker". Eit kjend sitat frå landbrukshistorikaren Stein Tveite si bok "Jord og gjerning" er "Målet for bonden var å produsere det som svarte seg best". Sjå òg hovudfagsoppgåva JORDBRUKET I JØLSTER 1850-1910. I hovudoppgåva Individ - Hushald - Samfunn Fisk og jord som grunnlag for hushaldsetablering i Noreg kring år 1800 vert det skrive om "bonde", "bonde og fiskar", "husmann med jord og fiskar", husmann utan jord og fiskar" og "innerstar". For meg vert konklusjonen at både bonde og gardbrukar ikkje er fulldekkjande for alle former for jordbruk, men at bonde vert bruka av dei fleste. Ein gardbrukar er for meg ein person som sit trygt på sitt gardsbruk og gjerne har både odelsrett og åsetesrett. Om ein skal finna eit omgrep som kan nyttast til alle tider og om alle som driv med jordbruk, er jordbrukar kanskje tingen? Med helsing frå ein gardbrukarson frå Jæren --Gunnernett 13. des. 2005 kl. 17:41 (UTC)
Det går altså tydeleg fram av kjeldene (Gunleiv sine kjelder òg) at «bonde» ofte eller alltid står i motsetnad til «husmann» og/eller «leiglending». Eg har aldri sett nokon stad at det finst skriftleg belegg for tilsvarande snever tyding av «gardbrukar». Eg synest at det er lurt å finne eit omgrep som inkluderer leiglendingar, husmenn og jordbrukande innerstar, og da ser ikkje bonde ut til å vera ein god kandidat. Kanskje er ikkje gardbrukar ein god kandidat heller? (Sjølv om vi enno ikkje har sett belegg på dette anna enn i magekjensleutsagn.) Da er kanskje ikkje ordet «jordbrukar» så dumt å ty til, som Gunleiv føreslår. -- Olve 13. des. 2005 kl. 21:35 (UTC)

Eg skjønar ikkje heilt kvifor gardbrukar og bonde er to ulike artiklar. Men kan nokon som skjønar det, fordela interwikilenkjene slik at dei stemmer, og leggja til dei som ev. manglar? --Tannkrem 00:42, 6 desember 2006 (CET)