Diskusjon:Dansk

Sideinnhaldet er ikkje støtta på andre språk.
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Frå artikkelen: "Frå eit lingvistisk synspunkt er den dominerande forma av norsk, bokmål (og riksmål), ein dansk dialekt. I vid forstand snakkar dermed i overkant av 10 millioner menneske danske språk." Hallo!? Snakkar nordmenn flest bokmål? Er ikkje mykje av poenget med den nynorske målreisinga at nordmenn flest ikkje snakkar bokmål sjølv om dei skriv det?--Erling 30. jun 2005 kl. 1833 (UTC)

Jojo, jojo. :-) Vi er heilt samd i sak. Eg kunne berre ikkje dy meg for å omsetje den danske wikipedia-artikkelen in extenso. Eventuelle forbetringar som vi kjem fram til her kan vi jo gjere framlegg om å innarbeide på da:dansk (sprog). Og for all del, eg stiller meg ikkje attom denne artikkelen, tvert i mot ser eg fram til at vi får fram ein betre artikkel. Det litt meir prinsipielle synet her er at ein leksikon i ein wikipedia i eitt språksamfunn bør kunne tole ei omsetjing til eit anna språksamfunn, slik at vi ikkje lagar ei "objektiv" sanning for det eine språksamfunnet og ei anna "objektiv" sanning for det andre. Trondtr 30. jun 2005 kl. 2108 (UTC).
Eg er ikkje usamd i det Trond seier her, så viss han kan få retta opp misforståinga i den danske artikkelen, ville det vere bra. :-) --Erling 30. jun 2005 kl. 2131 (UTC)
Fin tankegang dette, ja. «Lokal objektivitet» er ein styggedom vi bør arbeide mot på konstruktivt vis. Dette er no ikkje det lettaste valet av kampsak i så måte, men det er no absolutt verdt (mål)strevet! :-) Olve 30. jun 2005 kl. 2201 (UTC)
Ei anna sak er at dette jo ikkje er eit problem for oss, men for bokmålsfolket. Påstanden om at "alle nordmenn snakkar ein dansk dialekt" kjem danskane fram til med følgjande logiske slutning: 1. bokmål er ein dansk dialekt. 2. Det er så mange i Noreg som skriv bokmål at vi seier likegodt at det er alle. 3. Skrive eit språk ~ snakke eit språk, det er vel det same, er det ikkje? 4. Ergo får vi 10 millionar danskspråklege. Punkt 4 følgjer automatisk av 1-2-3, 2 er forståeleg i denne samanhengen (vi kan evt. gå inn på dansk og rette til 9,2), og 3 er ei vanleg misforståing (misforståing, men vanleg). Det springande punktet her er jo punkt 1. Og, så det er sagt: Det er litt meir komplisert enn det danskane vil ha det til. Då eg omsette artikkelen slik han stod var det altså ikkje med tanke på det som implisitt stod om nynorsk, men det som implisitt stod om bokmål.
Det er to springande punkt her. Det eine er at bokmål er ein dansk dialekt. Meir presist ville det vere å skrive at bokmål er ein variant av skriftleg dansk. Det er eit historisk faktum. Det andre er at sidan dei fleste i Noreg skriv bokmål, så talar dei bokmål/dansk. Det er vitskapleg fullstendig feil, og som sagt det problemet som ligg i botnen av heile målreisingstanken. Det at alle som kunne skrive her i landet i 1850 skreiv reint dansk, betydde nettopp ikkje at dansk er norsk, men at det eigentlege norske målet finst i talemålet til vanlege folk, og det er ikkje dansk, men (ny)-norsk, og står i ubrote munnleg samband med gammalnorsk. Det burde sjølvsagt stå i den danske artikkelen au, for det er sanninga. Dette objektive faktumet er grunnlaget for at det finst eit nynorsk skriftmål og ein målstrid her i landet. --Erling 1. jul 2005 kl. 0834 (UTC)
Eg er samd med Erling. Bjarte 1. jul 2005 kl. 0842 (UTC)
For å ha sagt det: Eg er også samd med Erling i at det eg refererte til som "punkt 3" er feil. Poenget mitt var berre det at eg hadde ikkje venta anna enn at dei ville rote med dette (men desto større grunn er det jo til å rette den danske framstillinga). Kor mykje det bør stå om norsk i den danske artikkelen om dansk er det mogleg å diskutere (objektive fakta om norsk er det fint å slå fast, men kanskje ikkje i artikkelen om dansk), men at det ikkje bør stå at dansk har 10 millionar talarar, er sjølvsagt klart. 1. jul 2005 kl. 1144 (UTC).
Ti millionar, ni millionar. Det vi ikkje kjem bort i frå, så fristande det enn er, er at forfattarane av den danske artikkelen tar feil. Bokmål er ikkje dansk, etter den morfologisek reforma i 1907, då bøyingsklasseinndelinga for riksmål vart endra bort frå dansk. Dessuan har både bokmål og dansk endra seg dei siste 100 åra, sslik t.d. kvensk og finsk har det, så det vi bør gjere er ikkje å fikse på den danske teksten, men rette han, både her og på dansk. Trondtr 1. jul 2005 kl. 1204 (UTC).
Sjølv om dei norskare formene av bokmål ikkje er godtekne etter rettskrivingsendringane som gjeld frå i dag! Bjarte 1. jul 2005 kl. 1444 (UTC)
"Det specielle er, at det var den økonomiske elites sprog, der blev undertrykt af myndighederne. De senere år har bokmål bevæget sig langt tilbage mod det dansknære riksmål." Sitat frå da.wikipedia.org/wiki/Norsk_sprog --Gunnernett 1. jul 2005 kl. 1500 (UTC)


Grammatiske genera?[endre wikiteksten]

Lurer litt på om det ikkje er betre å snakke om «grammatiske kjønn» (best på norsk, tykkjer eg) eller «genera». Forma «grammatiske genera» får det liksom til å rykke litt i pleonasmereseptorane mine... :-) Olve 30. jun 2005 kl. 2205 (UTC)

Du har heilt og fullstendig 100 % rett. Eg har arbeidd ein del med genus, og har som praksis å bruke genus om grammatikk og kjønn om biologisk (og samfunnsmessig, for den del) kjønn. Grunnen til at eg dobla var ssv. at eg blanda dei to systema. Trondtr 30. jun 2005 kl. 2237 (UTC).
Ja, ihoprota samanblanding er lett å blande ihop... ;-) Olve 30. jun 2005 kl. 2241 (UTC)