Diskusjon:Geirr Tveitt

Sideinnhaldet er ikkje støtta på andre språk.
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Til endringar lagt inn av Ranveig den 1. mai 2005: http://www.nrk.no/programmer/tv/drommen_om_norge/4689293.html

maskinomsetting av bokmålsartikkelen[endre wikiteksten]

Eg dumpar ei maskinomsetting av bokmålsartikkelen her. Om nokon som kjenner temaet vil nytte noko av teksten er det fint. stykkjet 10:47, 21 desember 2007 (CET)

Takk for det, eg har tatt tak i den her: Geirr_Tveitt/sandkasse Hogne 22:20, 1 januar 2008 (CET)

Eigen vurdering?[endre wikiteksten]

Kanhende er det rett at «Ein kan kanskje skjøne meir av utviklinga hans om ein samanliknar han med dei som lét seg fange inn av den veksande marxistiske bølgja på 1970-talet, sjølv om det handlar om heilt ulike ideologiar», men dette er ei politisk utsegn det bør ligge ei argumentasjonsrekke bakom. Det bør altså (i mine aige) vera ei kjeldetilvising her. Elles er dette eit framifrå arbeide! --Ekko 11:22, 8 januar 2008 (CET)

Det er jo ei god samanlikning så eg har lagt inn ei melding til Gommo på :no om kvar han har henta dette frå....Viss han ikkje svarer, får vi berre fjerne det...
Det er også han som skal ha æra for det meste i artikkelen, som kanskje kan vere ein kandidat til :God artikkel om me tar nokre av dei raude lenkjene. Til dømes er orkester enno raud. Hogne 14:19, 8 januar 2008 (CET)
Gommo har svart følgende::::Dette er mine egne refleksjoner. Men jeg hadde skrevet "den omseggripende vulgær-marxistiske bølgen". Det er imidlertid blitt endret siden.Marx hadde jo en seriøs analyse f.eks. av kapitalens bevegelser som mange har lært av. Mitt poeng er at det går an å skifte mening, og at det gjorde Tveitt. Han brøt med den svermeriske klikken han en stund hadde kontakt med på 30-tallet. Det er mange fra den ekstreme fløyen som har beveget seg i en annen reetning enn den de hadde på, la meg si 1970-tallet. Historikeren Hans Fredrik Dahl er nå f.eks. blitt troende katolikk, og har latt seg intervjue om det i Klassekampen.
Ellers kan jeg nevne at Per Olav Reinton nylig hadde et innlegg i "Midt i musikken" i radioens P2, der han hevdet at Norsk komponistforening burde beklage at den hadde ekskludert Geirr Tveitt etter krigen. (Tveitt ble eksludert for ett år.) Jeg skrev til Reinton etterpå, og fikk til svar at det i disse dager kommer ut en bok av musikkhistorikeren Ellef Nesheim som tar opp tilfellet Tveitt. Den boka hadde han tydeligvis fått tilgang til. Så vidt jeg kan skjønne, kommer Nesheim til liknende resultat som Hans Jørgen Hurum kom til i boka "Musikklivet under krigen". Håper tittelen er omtrent rett. Hilsen Gommo
Likevel er dette ei god samanlikning, kan vi reformulere det slik at poenget likevel kjem fram? Til dømes slik:
Hans politiske og ideologiske søken i ungdomen må forståast innanfor samtidas kontekst. Det har hendt fleire gonger at ungom svermar mot populære politiske ytterkantar. Til dømes kan dette samanliknast med dei som lét seg fange inn av den veksande marxistiske bølgja på 1970-talet, men som i meir modne år har blitt kritiske til mykje av det dei den gongen stod for.'
Om ikkje, så slettar vi alt etter: Hans politiske og ideologiske søken i ungdomen må forståast innanfor samtidas kontekst. OK? Hogne 21:45, 8 januar 2008 (CET)
Eg er forsåvidt personleg einig med Gommo, men me har vel ikkje dekning for meire enn siste setninga? Ekko 22:01, 8 januar 2008 (CET)
Eg kan jo ikkje påstå at noko av dette er usant. Men eg skjønar rett og slett ikkje kvifor AKP(m-l) er særleg relevante i denne artikkelen. Ein kan jo finna svært mange døme på at folk som meinte ein ting i ungdommen meiner noko heilt anna når dei vert eldre og meir "etablerte", også folk som ikkje har hatt så ytterleggåande synspunkt. Og eg skjønar ikkje kvifor det skal vera nødvendig å samanlikna med ml-rørsla for å kunna fortelja at ein person som hadde nazisympatiar på 1930-talet ikkje hadde det lenger på 40-talet. Tusenvis av menneske som hadde nazisympatiar og antisemittiske haldningar på 1930-talet gjekk seinare vekk frå dette. Eg kan ikkje sjå at dette m-l-poenget klargjer noko som helst i høve til den personen artikkelen handlar om, det får meg berre til å lura på om artikkelforfattaren blandar inn ein politisk agenda som, i dette tilfellet, er irrelevant. Skriv heller om AKP(m-l) i artikkelen om Arbeidernes Kommunistparti. :-) --Tannkrem 23:58, 8 januar 2008 (CET)
Poenget om ungdommeleg ekstremisme er godt, og eg har høyrd det i andra samanhenger før. Helst høyrer det vel heime i ein artikkel om fenomenet ekstremisme, i mindre grad i ein artikkel om AKP, og slett ikkje i denne artikkelen. -- Knut 07:18, 9 januar 2008 (CET)

Eg fann eit poeng frå sv: som omhandlar NPOV, og som absolutt er relevant her: "'Även brasklappar av typen ... "Detta bör dock ses i sitt historiska sammanhang" bör undvikas ... vad som "bör ses i sitt historiska sammanhang" är subjektivt och ligger helt i betraktarens ögon.' (Se NPOV om brasklappar.)" Eg er einig med Wikipedia på svensk. --Tannkrem 19:59, 19 januar 2008 (CET)

  1. Er det dokumentert at Geirr Tveitt var nazist under krigen? Viss ikkje, kvifor treng me å argumentera for at han ikkje var det?
  2. Vert påstanden om at Tveitt sine tidlege nazisympatiar hadde samanheng med interessa hans for norrøn mytologi, framført i denne artikkelen? Er det ikkje litt absurd å bruka fleire avsnitt på å argumentera mot ein påstand som ein ikkje attgjev?
  3. Er det dokumentert at Geirr Tveitt ikkje var nazist under krigen? Viss ikkje så kan me ikkje konkludera med at han ikkje var det.
  4. Det finst sikkert massevis av kjelder (augevitneskildringar, historiesynsing, indisium og argumentasjonsrekkjer) både for at han sympatiserte med nazistane og at han ikkje gjorde det. Difor bør me halda oss til det ein veit heilt sikkert at han gjorde og meinte, og det forholdet han reelt hadde til styresmaktene.
Bolken om politiske haldningar inneheld no mykje informasjon og formuleringar som ikkje er dokumenterbart og heller ikkje er objektivt. Det er rett og slett ikkje objektivt å trekkja ein konklusjon om at Tveitt var eller ikkje var ein nazi-sympatisør, og det er ikkje eit leksikon si oppgåva å vurdera, argumentera eller å trekkja konklusjonar. Sidan ingen andre ser ut til å villa skriva det om i særleg stor grad, kjem eg til å gjera det. Men det er ingenting som tilseier at ein lesar vert noko klokare då enn han vert slik artikkelen er i dag. Eg vil òg kanskje ta vekk informasjon som truleg burde vera her, fordi eg ikkje har lese kjeldene og ikkje kan vita heilt sikkert om det som står her er sant.
Til slutt føreslår eg at dei som vil, og som har gode kjelder, legg inn att det som finst av nøytral, objektiv informasjon, setning for setning, og fortel kor informasjonen kjem frå.
--Tannkrem 17:40, 14 februar 2008 (CET)
Eg burde vel vore forsiktig med å blande meg opp i ein diskusjon eg ikkje har vett på, men eg forståing for synspunkta til Bokkoen, og difor gjer eg eit forsøk på å vise korleis kjelder kan leggjast inn ved hjelp av fotnotekodane <ref> og </ref>. Elles eg eg samd i det Tannkrem skriv om at vi bør balansere argument og motargument, elles vert motargumenta slag i lause lufta. - Knut 18:01, 17 februar 2008 (CET)
Det er ikkje det at eg ikkje skjønar han, men me må vera presise. Og når me ser på kjeldene ser me at det var eit poeng å få dei fram; boka til Hurum er frå 1946 og er kanskje ikkje nokon god kjelde? Uansett er årstalet for utgjevinga ei viktig opplysning. --Ekko 21:18, 17 februar 2008 (CET)
For det første: Hurums bok er skriven svært nær opp til krigsåra, og det vel ikke ei veile? For det andre: Når ein skriv så mykje om moglege nazisympatiar før krigen, er det viktig å få klårleik. Då Emberlands bok kom i 2003, tok det til å koke rundt Tveitt att, og skuldingar som for lenge sidan var tilbakeviste, dukka opp att. Eg har lese Emberlands omtale av komponisten i boka. Av den går det fram at den tyske religionshistorikaren som Tveitt møtte, sjølv braut med den rørsla han hadde sett i gang, og dessutan at han, då han omsette Tveitts tekst til Baldurs Draumar til tysk, la han nærare opp til eigne idear. Tveitt hadde eit anna tilhøve til det norrøne, eit meir opphaveleg kan ein truleg seia.

Tveitt vart utsett for usanne skuldingar etter krigen. Difor ba han sjølv å få saka si gjennomgått. Det fekk han, og det av den høgste ekspertisen som fanst.

For berre stutt tid sidan hadde Per Olav Reinton eit innspel i P2, "Midt i musikken". Han konkluderte med at Norsk komponistforening og Tono har grunn til i ettertid å beklage handsaminga av Tveitt.

I Klassekampen 26. januar 2008 vert det sitert eit brev frå Erik Solem som er eigna til å skape klårleik. Eg siterer: "Komponisten Geirr Tveitt har vært under gransking for sitt forhold under okkupasjonstiden. Hans forhold har vært forelagt for den rådgivende nemnd som ble oppnevnt av Justisdepartementet i anledning opprenskningen innen kunstnerorganisasjonene. Det ble ført forhandlinger med de forskjellige organisasjoner som har vært tilsluttet, og efter at saken var helt klarlagt, blev det enighet om at organisasjonene godtok ham. Som medlem av den rådgivende nemd har jeg hatt med saken å gjøre og kjenner den helt ut". Det står og meir i dette brevet, som er datert 6. februar 1947.

Fredag 1. februar 2008 har professor emeritus Kåre Lunden ein vitug kommentar i Klassekampen under overskrifta "Nazisme og mål" som truleg vil interessere målfolket på nynorsk Wikipedia. Han går og inn på Geirr Tveitt og skuldingane mot han. Og nemner med det same at høgsterettsdommar Erik Solem "var lagmann i saka mot Quisling". --Bokkoen 22:01, 17 februar 2008 (CET)

Du treng ikkje drive polemikk her, det er kjeldene for det du skriv som må fram i artikkelen. Og ja, eg trur at ei bok som er skriven så tett opptil dei hendinga det gjeld lett kan bli noko einøygd og ufullstendig. Ein veit frå andre felt at det stadig kjem nye fakta fram frå denne tida. --Ekko 23:44, 17 februar 2008 (CET)
Ja. t.d. boka til Arnfinn Haga som var ukjend for meg til no nyleg. Det er og anna som har kome fram i det siste i Tveitts favør.
Ei anna sak: Det er tillate å nytte s-genitiv i samband med særnamn. Det kan lett bli mykje garpe-genitiv. --Bokkoen 09:46, 18 februar 2008 (CET)
Eg skjønar at Tannkrem er opptatt av kjelder og kjeldebruk. Det er eg og. Eg skjønar og at eg ikkje vert trutt når eg seier at eg har lese brev som syner at Geirr Tveitt vart tigga om å bli sitjande som konsultativt råd lenger enn han elles ville ha gjort, av di musikarane leit på han. Det går og fram av denne ordvekslinga at dersom eg hadde skrive om dette i ei bok, og nokon siterte meg, då ville boka mi ha vore ei god nok kjelde for Tannkrem. Det er eit paradoks.
No driv eg tilfeldigvis med vitskap, og har funne mange feil i bøker, jamvel i bøker av folk som skulle stå til truande. Når det er arbeidsuhell, så må det vera tilgjeving for slikt. Men somme gonger har eg og funne feil som må vera medvetne feil, altså fusk. Kvifor folk gjer slikt, kan ein undrast på. Likevel vert desse bøkene siterte om att og om att. Slikt er ille. Bøker er altså ikkje alltid rtruverdige kjelder.
I tilfellet Tveitt har vi orda frå ein uavhengig granskingskommisjon å halde oss til. Dertil har vi brev frå ein jurist som var med i denne kommisjonen, og som kjenner saka hans til botnar. Det skal ikkje berre du og eg, men og kultur-Noreg vera glade for.
Kanhende trur du at eg er skyld komponisten, det er eg ikkje, burtsett frå den skyldskapen som ligg i at vi alle i følgje Bibelen kjem frå Adam og Eva.
Geirr Tveitt var umåteleg gåverik, og det er ikkje lett å vera for gåverik i eit lite land. Det hjar synt seg gong på gong. --Bokkoen 15:45, 18 februar 2008 (CET)
Poenget er at når noko er skrive i eit brev, er det brevet som er kjelda for det som står i det. Ei opplysning om at nokon har lese eit brev er ikkje ei kjelda, og heller ikkje ei leksikonopplysning. Ei bok som gjev att informasjon som står i brevet og kven som har skrive det, er ei sekundær kjelda. Men viss boka berre omtalar brevet som «eit brev» er boka ei dårleg kjelda på at det finst eit brev. Viss du har lese brevet, kan du leggja fram brevet som ei kjelda, men då må me jo vita kva for eit brev det er, når det er datert og kven som har skrive det, akkurat som med bokkjelder. Og denne informasjonen kan liggja som ein referanse nedst i artikkelen. Det eg seier er altså ikkje paradoksalt, du misforstår berre kva eg meiner. Eg har ikkje sagt noko om at brevet må stå i ei bok, men når det berre står «dette står nemleg i eit brev som granskingsnemnda har lese» så er det ei verdilaus opplysning for nokon som vil undersøkja kjeldene. Som t.d. når det gjeld denne boka, der Ekko etter å ha fått informasjon om kva bok det var, kunne ta stilling til om han syntest det var ei god kjelda eller ikkje. Når ein ikkje veit kva kjelda er, men får til svar at «det finst kjelder, altså!», så er ein ute av stand til å driva kjeldekritikk.
Når du, som har ein tydeleg agenda om å «reinvaska» Geirr Tveitt, skal leggja fram saka di, er det vanskeleg for deg å vera objektiv, og då seier det seg sjølv at me må ha kjelder for bastante påstandar du legg fram.
Dommen frå granskingskommisjonen er den beste kjelda me kan få for at Tveitt er reinvaska, og eg kan ikkje skjøna kvifor me skal underbyggja ei slik kjelda med dårlegare kjelder. Det einaste eg etterlyser av kjelder i artikkelen no, er altså konkrete tilvisingar til kor ein finn konkret informasjon som artikkelen vidareformidlar.
Seinast i førre veka var det eit oppslag i lokalavisa mi, der eit augevitne fortel om hendingar som tydar på at Tveitt sympatiserte med nazistane då han gjekk på eit kurs i nazi-regi ved lærarhøgskulen på Stord. Det finst heilt sikkert liknande påstandar mange stader, med meir og mindre truverdige kjelder. Men eg ser ikkje noko poeng i å ta med noko av det, det er nok at me fastslår at skuldingar har vorte sette fram. (I dag seier ikkje artikkelen noko om at skuldingane faktisk er sette fram dei siste åra ein gong, men det er ei anna sak.) Om nokon prøver å påstå at skuldingar om Tveitt ikkje er sette fram, då treng me slike kjelder. På same måte treng me ikkje dårlege kjelder for det motsette synet, men altså for nokre detaljopplysningar.
Viss du les artikkelen som eit heile no, er det då slik at artikkelen gjev uttrykk for at det framleis er uklårt om Tveitt hadde nazi-sympatiar (noko berre han sjølv kan vita heilt sikkert, me kan i beste fall gje att ting han har sagt og gjort) under krigen? Det einaste eg kan sjå som skal kunna prova noko om kva Tveitt meinte, er konkrete døme på ting han har gjort eller sagt. Og der har me setninga «Slike synsmåtar tok Tveitt seinare avstand frå», som treng ein referanse til noko Tveitt faktisk har skrive eller sagt, og opplysningar som at «han motarbeidde nazifisering av musikklivet under okkupasjonen», der me har fått eit døme og dømet har referanse, men der me ikkje veit om slostkampen hans «for m.a. jødisk og russisk musikk» var kunstnarisk eller politisk motivert. Altså har me for lite av kjelder på at han har vore aktiv i eller støtta motstandsarbeid og at han har gått vekk ifrå haldningar og utsegner i ungdommen. Viss han har vore så klår motstandar av okkupasjonen og nazi-styret som du seier, så har han heilt sikkert sagt eller skrive noko om det, som me kan gje att her utan at artikkelen ser ut som ein forsvarstale for Tveitt. --Tannkrem 16:55, 18 februar 2008 (CET)
Det kan hende eg kjem til å leggje fram sitat frå slike brev som dei eg nemnde, men det må eg i så fall ha løyve til. Det eg skreiv var av slike brev høyrde til materialet til granskingsnemnda. Skrivet frå granskingsnemnda er eit offentleg dokument som byggjer på eit stort grunnlagsmateriale.
At Tveitt slost mot nazifisering av musikklivet, og at han gøymde motstandsfolk i heimen sin, står i offenleg tilgjengelege bøker som eg har vist til. Like eins at han slost for jødisk musikk.
Eg kjenner til oppslaget frå Stord som du refererer til. Den saka kjem heilt visst til å få eit etterspel. Geirr Tveitt har aldri gått på lærarkurs i nazistisk regi, og har aldri vore innmeldt i NS. Dette er kjennsgjerningar. Eg har ikkje tenkt å ringje Riksarkivet, men det rår eg deg til å gjera dersom du har tenkt å spreie desse opplysningane, som etter mitt syn må vera injurierande. Med venleg helsing--Bokkoen 18:41, 18 februar 2008 (CET)
Kva slags kurs han har teke eller ikkje teke, og kven som arrangerte kursa, tek ikkje eg stilling til. Alle som tok utdanning under krigen gjekk på skule i nazi-regi, så det treng ikkje vera noko suspekt ved det i seg sjølv. At han har vore innmeldt i NS, sto det heller ikkje i oppslaget. Tvert imot sto det at han ikkje hadde det. Opplysningane er alt spreidde, og så lenge dette augevitnet seier det han meiner han har sett, har det ingenting med injuriar å gjera.
Eg ba deg ikkje leggja fram sitat, eg bed deg om å fortelja kva dei er, dei kjeldene du legg fram. Det er ikkje naudsynt å sitera for å gje att innhaldet i ei bok eller eit brev. Men når me bed om kjelder må du fortelja kva kjeldene er. «Kjelda mi er eit brev/ ei bok» eller «Kjelda mi er kunnskapen om at granskingsnemnda las mange bøker og brev» er ikkje gode nok svar på spørsmålet «Kva er kjeldene dine?» --Tannkrem 19:22, 18 februar 2008 (CET)


For det første: Geirr Tveitt har korkje vore anmeldt, mistenkt eller etterforska for landssvik.

For det andre: Det som hende var at hans eigne organisasjonar ville ekskludere han. Difor bad han sjølv om å få si sak gjennomgått av den granskingsnemnda som var nedsett for å ta seg av slike saker som kom opp i kunstnarorganisasjonane. Då resultatet av granskingane låg føre, tok kunstnarorganisasjonane Tveitt inn att som fullverdig medlem.

Geirr Tveitt har sjølvsagt aldri gått på lærarkurs. Det som står i bladet frå Sunnhordland, er lause påstandar, og då visst ikkje dokumenterte. Eg skjønar ikkje at ein seriøs journalist vil setja fram slike påstandar. Ein eg kjenner godt, gjekk på gymnnasiet på Voss i 1950-åra. Han var mykje i Hardanger i skuletida, og han opplevde at bygdefolket synte Tveitt stor age. Dei samla jamvel inn pengar til huslyden Tveitt som ikkje hadde nåla i veggen. Heldigvis fekk Tveitt att den kunsnarløna han vart tilkjend før krigen, men som diverre vart ledig først etter okkupasjonen. Men det hadde vore mange magre år for Tveitt og huslyden hans. Det er stor skam. --Bokkoen 20:16, 18 februar 2008 (CET)

Artikkelen manglar framleis kjelder[endre wikiteksten]

Igjen har det vorte lagt inn ei opplysning som må vera overflødig på alle måtar, nemleg ei subjektiv formulering, frå ein mann som sat i nemnda som me alt har sitert fleire setningar frå. Opplysninga er dermed smør på flesk, og gjev oss ikkje noko nyttig informasjon me ikkje har frå før. Eg har alt argumentert for kvifor eg meiner det ikkje tener Tveitt sitt omdøme at ein stor del av artikkelen gjeld noko som eigentleg er ein liten detalj i livet hans, og skjønar ikkje kvifor Tveitt sine «vener» insisterer på å ha inn så mykje som mogleg om dei påståtte nazisympatiane.

Eg synest bolken om Tveitt under krigen såg rimeleg balansert og grei ut etter at eg skar han ned, og ingen har enno påstått at han ikkje var balansert og grei (Denne versjonen). Er det verkeleg nokon som meiner at den versjonen er ubalansert, og at det difor er naudsynt å forsterka informasjonen med uklåre og irrelevante setningar? Det er nemleg ingen som har argumentert for at versjonen min er ubalansert, det einaste som kjem opp er polemikk om at Tveitt var ein grepa kar, noko som ikkje er opp til Wikipedia å vurdera. Det einaste eg synest manglar er dei kjeldene eg har etterlyst for to konkrete påstandar. Etter mi meining har me enno ikkje fått ei kjelda som seier at Tveitt tok avstand frå dei utsegnene han kom med i ungdommen, sjølv om kjelder manglar-malen er teken vekk. Det me har fått er ei kjelda for at han slost for musikk som var laga av jødar og russarar, ei opplysning som ikkje er spesielt klårgjerande eller relevant. Og ei kjelda for at nokon likar musikk laga av jødar og russarar er på ingen måte det same som ei kjelda for at dei tek avstand frå antisemittiske utsegner.

Eg skal leggja inn att malen der han trengst, men slutta å masa om det faktumet at denne bolken i artikkelen er for dårleg. Argumenta mine vert ikkje høyrde, gjentekne spørsmål om kjelder vert ignorert og meir unødvendig stoff vert lagt inn, uavhengig av kva eg skriv her på diskusjonssida. Då er det ikkje fruktbart å diskutera denne artikkelen. Dei som vil leggja vekt på å skriva mykje og langt om den ikkje-eksisterande nazitilknytinga til Tveitt (ironisk nok fordi dei meiner han ikkje hadde noko slik tilknyting) får berre ta seg ut. Eg har ikkje tenkt å kasta vekk meir tid på dette no, anna enn å merka eller fjerna opplysningar som ikkje er dokumenterte. --Tannkrem 22:38, 22 februar 2008 (CET)

Eg skjønar ikkje kva Tannkrem meiner når han skriv at "Geirr Tveitts vener" har lagt inn så mykje som mogeleg om nazisympatiar. Vener eller ikkje vener. Eg veit ikkje kven som har lagt ut kva i denne artikkelen. Det som er viktig, er vel å få fram eit historisk mest mogeleg korrekt bilete av Tveitt. Til det bilete høyrer at det har vore sagt og skrive mykje om Tveitt som det har vore naudsynt å rydde opp i. Det enklaste hadde vel vore og halda seg berre til musikaren og komponisten Geirr Tveitt, og la anna liggje. Det er diverre vanskeleg, for då kjem det snart nokon med noko dei trur er nye og sensasjonelle opplysningar, jamvel om desse for lenge sidan er gjendrivne. Og då må det seiast noko klårgjerande om det, anten det er for fyrste eller tjugande gongen. T. d. at Tveitt motarbeidde okkupasjonamakta under krigen, aldri var medlem i NS og ikkje tilhøyrde dei 93 000 nordmenn som var etterforska for landssvik. Noko slikt var det ikkje grunnlag for.

Dersom du har følgt med i Sunnhordland blad dei siste dagane, har du truleg og lese innlegget frå Statsarkivet som syner korleis bladet har rota det til og misbrukt kjelder. Helsing --Bokkoen 09:43, 23 februar 2008 (CET)

Eg har ikkje tenkt å driva vidare polemikk mot deg. Eg har spurd om du synest versjonen min var ubalansert, og konstaterer at du ikkje har tenkt å svara på det. Ja, eg har fått med meg at Sunnhordland har gjort særs dårleg arbeid i denne saka, og at augevitnet deira no seier han eigentleg ikkje hugsar så godt og ikkje veit om det var Tveitt han hadde sett. --Tannkrem 09:59, 23 februar 2008 (CET)

Eg skal lesa gjennom artikkelen att, spesielt avsnittet om politiska haldningar og sjå om det er noko som kan bli klårare. --Bokkoen 11:46, 23 februar 2008 (CET)

Det du no la inn var ikkje ei kjelda, men nok ein gong ein påstand om at det finst kjelder som dokumenterer påstanden eg bed deg leggja fram kjelder for. Om du ikkje kan skriva kva for nokre brev du snakkar om, kan du like godt la vera å skriva noko. --Tannkrem 13:14, 23 februar 2008 (CET)

Eg hadde nett skrive ei forklåring, men diverre vart det redigeringskollisjon. Eg skreiv at eg har lese slike brev frå musikkorganisasjonane, der dei bed Tveitt om å bli sitjande. Eg har god grunn til rekne med at all slik dokumentasjon vil bli allment tilgjengelig om ikkje alt for lenge. Det framgår uansett av granskingsnemndas konklusjonar at Tveitt forpurra nazistiske tiltak, det burde halde inntil vidare.

Eg hadde og skrive til deg om Tveitts tilhøve til jødar, men fekk ikkje lagra det. Hans fyrste klaverkonbsert vart uroppført av ein god jødisk pianist i Tyskland. Denne måtte sidan røma til Amerika. Som konsultativt råd motarbeidde Tveitt det nazistiske regimet då dei svartelista musikk av jødiske komponistar som t.d. Mendelssohn.Det var ei politisk handling frå Tveitts side å setje seg imot svartelisting. Nazisten Per Reidarsson, som og var komponist, hadde mykje imot Tveitt, og såg på hans musikk som entartet. Dette er slikt som eg veit av di eg kjenner til det frå andre samanhengar. Eg er truleg ein god del eldre enn deg, og anten du trur meg eller ikkje, så veit eg noko om musikklivet i Noreg. --Bokkoen 13:39, 23 februar 2008 (CET)

Om du erstattar {{manglar kjelde}} med <ref>dokumentert i brev av [dato] sendt frå [avsendar] til [mottakar]</ref>, <ref>[boktittel], [forfattar], [årstal], [forlag]</ref> eller liknande kan det verta godteke som ei kjeldetilvising. Om du held fram med å leggja fram påstandar du ikkje kan eller ikkje vil dokumentera, vert påstandane fjerna. --Tannkrem 13:58, 23 februar 2008 (CET)

Eg kan, men vil ikkje, av di eg ikkje vil gå i vegen for andre prosjekt.--Bokkoen 14:00, 23 februar 2008 (CET)

Og då er den kunnskapen ikkje noko verdt. Utan kjelder har det ikkje noko her å gjera. Etter mi meining har Tannkrem vist stort tolmod i denne saka, oh har heilt rett. Uavhengig av alder, bakgrunn, yrke og andre påståtte kvalifikasjonar blir det me skriv her vurdert etter kor gode kjelder me kan leggja til grunn. --Ekko 16:31, 23 februar 2008 (CET)

Det er vel å trekkje ein for rask slutning. Det eg har skrive ovanfor, er at meir tilfang om GT vil verta allment tilgjengeleg. Diverre brann mykje i 1970, men det finst arkivert materiale, og det kjem meir og meir fram i dagen. Det er folk som erbeider med dette. Difor må vi rett og slett vente og fyrebels halde oss til slikt som alt er offentleggjort. Men eg tykkjer det er ille med spekulativ journalistikk, slik vi t.d. nett no såg døme på i Sunnhordland. Bergens Tidende prøvde seg og, men der rydda Landro opp. Med venleg helsing--Bokkoen 08:40, 24 februar 2008 (CET)

Meir materiale tilgjengeleg no[endre wikiteksten]

Hausten 2008 kom det ut ei bok om Tveitt på Det norske samlaget: Mellom triumf og tragedie Geirr Tveitt - ein biiografi. Der er det lagt fram tidlegare upublisert materiale om Tveitt. Eg har lagt inn ein referanse der det var etterlyst kjelde i Tveittartikkelen. Når eg får tid, Skal eg gjera meir. Røven 18. mai 2009 kl 10 20.

Flytta til diskusjon[endre wikiteksten]

  • "I ettertid har det med urette vorte hevda at det vart reist landssviksak mot Geirr Tveitt, noko som aldri var aktuelt"


Mangler referanse. Leksikaliteten kan være tvilsom. Utsagnet sier ikke hvilke notable personer har kommet med påstanden. Sju hav (diskusjon) 12. mai 2018 kl. 12:06 (CEST)[svar]

Han skrev noe om jøder i to private brev? Han "møtte" noen nasjonalsosialister og deres ideologi?[endre wikiteksten]

"I boka Religion og rase frå 2003 dokumenterer Terje Emberland gjennom eit par private brev at den unge Geirr Tveitt tidleg på 1930-talet kom med antisemittiske utsegner. Slike synsmåtar tok Tveitt seinare avstand frå, nok som går fram av at han motarbeidde nazifisering av musikklivet under okkupasjonen"


I dagligtale hører jeg av og til folk slenge dritt om jøder. Det er uklart i teksten hvilke fraser, Emberland fant i et par brev.
Prøver teksten å antyde at han har et ansvar for Holocaust i Norge - kanskje et større ansvar enn nordmenn (uten følge av tyske soldater) som arresterte jøder hjemme?
Hvis man ikke har bevis på at Tveitt rakket ned på jøder i full offentlighet, i en tid da man ikke ble bøtelagt for å rakke ned på jøder, er det da like greit å droppe å nevne brev-forskningen til Emberland?

Sympatisere med ein nasjonalsosialisme? Hvordan da? Og var det i offentlighet, eller i et privat brev?

Leksikalitet må det nok jobbes litt videre med. Hvor begynner en tynn(?) suppe, og hvor slutter den ... Mvh 176.11.94.3 12. mai 2018 kl. 12:51 (CEST)[svar]