Diskusjon:Kleine saamische Schriften

Sideinnhaldet er ikkje støtta på andre språk.
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

@Trondtr: och @Sju hav: Då det finns en artikel om forskaren Elisabeth Scheller är detta här kanske också relevant. Men tyvärr måste någon rätta min norska. Tack! M.Rießler (diskusjon) 20. november 2019 kl. 14:57 (CET)[svar]

Foreløpig svar: Viss man kommer fram til at ein eigen artikkel om noverande emne, ikkje er wiki-notabel, då kan godt mulig mye av stoffet kanskje enda opp på sida om Elisabeth Scheller og/ eller forlaget.
Inntil videre er jeg positivt innstillt.
(Det kan også tenkes at det finnes konsensus om at wikipedia (på nynorsk), har for få artikler om wiki-notable bøker og bok-serier.)
Tankesprang:
Viss en artikkel blir ubalansert, så kommer det nok tilbakemelding om det. Helsing Sju hav (diskusjon) 20. november 2019 kl. 15:53 (CET)[svar]
Eller lägger ihop med info om skriftserien de:Samica_(Buchreihe)? Då blir det nog en tillräcklig lång artikel, som har särskilt relevans för det samiska ämnet. M.Rießler (diskusjon) 20. november 2019 kl. 16:09 (CET)[svar]
Samica? Eller Tidsskriftet Samica?
(Jeg antar at "Samica" er eit wiki-notabelt fornamn, derfor
foretrekker jeg namnet "Tidsskriftet Samica".)
engelsk-wikipedia, har gitt en grei forklaring også.
Det du skreiv, kan slås sammen med det som tysk-wiki og engelsk-wiki skriv, mener jeg. Helsing Sju hav (diskusjon) 20. november 2019 kl. 16:27 (CET)[svar]
Ingen tidskrift utan skriftserie, alltså: Samica (skriftserie). Men kanske ändå två separata artiklar? M.Rießler (diskusjon) 21. november 2019 kl. 06:58 (CET)[svar]
To artiklar har man på tysk. (Det kan nynorsk-wikipedia også klare.)
Samica,
og den noverande. Helsing Sju hav (diskusjon) 21. november 2019 kl. 07:51 (CET)[svar]

trenger transkripsjon til norsk[endre wikiteksten]

namnet til ein tyskspråkleg kar[endre wikiteksten]

Det är mitt eget namn "Rießler". M.Rießler (diskusjon) 21. november 2019 kl. 06:48 (CET)[svar]

Utgivar vs. redaktør[endre wikiteksten]

(Förlåt att jag inte skriver på nynorsk.) @ElisabethScheller, Ranveig, Trondtr: Det var lite förvirring om detta mellan Elisabeth Scheller och mig tidigare. Därför förskökte jag tydliggöra det bättre i artikeln nu. En vetenskaplig serie, liksom andra periodica, har en eller flera redaktörer (tyska 'Herausgeber', engelska 'editors'). I det aktuella fallet är deras funktion jämförbar med förläggare (tyska 'Verleger', engelska 'publisher'). Fast Humboldt-Universität i Berlin formellt fungerade som förlag till serien, var det bara redaktörerna som fattade alla relevanta beslut (t.ex. innehåll, design, budget, förlagsprogramm, antagna manus, etc.). Redaktörer till ett periodicum är inte automatiskt bland upphovspersonerna (men det är inte uteslutet att de också kan vara det). Askold Bazjanovs diktsamling har två upphovspersoner: författaren och översättaren. Liksom andra litterära verk hade boken inte blivit till utan intensivt arbete med själva manuset och i kontakt med författaren och översättaren. En signifikant del av detta arbete (som motsvarar en 'förlagsredaktörs' arbete på svenska, 'Lektorat' på tyska) blev gjort av Elisabeth Scheller. Då det inte är vanligt i förlagsväsandet i Tyskland (liksom i Norge) att detta arbete leder till en roll som upphovsperson blev Elisabeth Scheller inte nämnt som 'Herausgeber' av själva boken (utom hon är bara 'Herausgeber' till hela bokserien) och därmed förkommer en sådan roll inte heller i bibliotekskataloger. -- M.Rießler (diskusjon) 6. mars 2020 kl. 10:37 (CET)[svar]