Diskusjon:Namnetabu

Sideinnhaldet er ikkje støtta på andre språk.
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Denne artikkelen var føreslått som god artikkel, men blei ikkje vald ut. Den arkiverte diskusjonen ligg under.

Namnetabu[endre wikiteksten]

Kommentarar[endre wikiteksten]

Interessant artikkel som også har gode illustrasjonar. Kanskje treng han meir blått fyrst? Andre forbetringar? --EIRIK\diskusjon 22:10, 16 januar 2008 (CET)

Den vert vel litt i kortaste laget kanskje. Samstundes er det vel ikkje særleg mykje meir info ein kan vente å finne, eller? --Cato 20:06, 7 februar 2008 (CET)
Nei, etter mi meining må ein sjå lengda på artiklane etter kor breitt emnet er. Til dømes bør det krevjast meir av kaffi enn denne. --EIRIK\diskusjon 20:15, 7 februar 2008 (CET)
Einig i at lengde målt i talet på ord ikkje er viktig. Spørsmålet er om lesaren har fått vita alt han treng. I dette høvet er eg einig med antiraudlenkjebrigaden -- fleire av desse må fyllast ut for at artikkelen skal ha informasjonsverdi. --Ranveig 00:40, 8 februar 2008 (CET)
Eg er samd i at lengda ikkje diskvalifiserer artikkelen. Men eg trur nokre formuleringar o.l. må skrivast om, definisjonar må spikrast betre fast og, som Ranveig seier, mange av dei blå lenkjene må vekk. Eit døme på kva eg meiner er for uklårt og klønete formulert er dette avsnittet:
Også innan kristendommen finst eit liknande tabu til ei viss grad. Mange stader, til dømes i Noreg, har det vore forbode å gje ungar namnet Jesus. Tabuet mot å bruka namna Gud eller Jesus har skapt mange norske omskrivingar («Gid», «Jøssenam»), men det finst òg brot som «Herregud!». Slike banneord viser at tabuet ikkje er absolutt, det kan brytast i visse samanhengar.
Viss me skal ha med slike døme, må me vita om det er det same fenomenet eller ikkje. Å blanda det andre av Dei ti bodorda saman med formuleringa «eit liknande tabu til ei viss grad» er ikkje særleg leksikalsk, synest eg. --Tannkrem 01:18, 8 februar 2008 (CET)

Røysting[endre wikiteksten]

  • Imot Imot, eg trur denne artikkelen har eit godt stykke att. --Tannkrem 01:18, 8 februar 2008 (CET)
  • Imot Imot. For mange raude lenkjer. I kortaste laget. --Cato 10:17, 8 februar 2008 (CET)

Mor og far[endre wikiteksten]

Angåande "Foreldre tilsnakkast som «mor» og «far», og barn som kaller foreldra sine på fornann vil kunne sjåast på som avvikande frå normale sosiale normer" Eg meiner dette ikkje er så drøyt fortald, som det kan framtre. Det som definerer normalt i vårt samfunn er fleirtalet. Om noko er i mindretal, er det automatikk i at det er avvikande frå normalen. Setninga seier ikkje at desse barna lid av psykisk avvik, men at dei ikkje tilhøyrer fleirtalet i samfunnet som omtalar foreldra sine med tittel. --Neitakk 22. januar 2009 kl. 09:55 (CET)[svar]

Så lenge du ikkje har dokumentasjon på dette er det ein påstand, ein spekulasjon om mogelege tilhøve. Kanskje har du rett, kanskje har du feil. Kan du referere til kjelder som seier at slik er det? --Ekko 22. januar 2009 kl. 10:16 (CET)[svar]
Eg har ikkje nokon kjelder å vise til. Må da finne nokon som har forska på det. Men eg ville tru at det er allment kjent at det vanlege er å tiltale foreldre med familiær tittel. Det er jo allment kjent at ein offentleg seier «Hans majestet», så med mindre ein må underbygga det ser eg ikkje nokon grunn til å måtte underbygge dette heller. Da må ein jo i så tilfelle underbygge absolutt alt som blir skreven her. --Neitakk 22. januar 2009 kl. 10:20 (CET)[svar]
«Eg vil tru» og «allment kjent» er ikkje bra nok. Og din tru er ikkje godt nok til at me kan ha noko så sterkt so avvikande frå normale sosiale normer ståande. men eg er samd med deg i at det er ein svakhet med denne artikkelen at han ikkje er underbygd med kjelder i det heile tatt.--Ekko 22. januar 2009 kl. 11:51 (CET)[svar]
Vel har eg ikkje proklamert at innhaldet var basert på «mi tru», men i ein drøftingssamanheng tykkjer eg at eg kan få bruke slike uttrykk uten at det skal takast ut av kontekst. Sjølv om eg meiner noko i denne debatten, treng ikkje det å være nokon samanheng med kva eg har lagt til grunn for å skriva som eg gjorde i artikkelen. Tru kan ein gjera i kyrkja, men når problemet tas opp på bakrommet så ser eg rom for at ein kan spele på meir personlege preferanser for å fremma ei meining og eit overprov. --Neitakk 22. januar 2009 kl. 12:50 (CET)[svar]
Eg bruker også uttalelsar som «eg vil tru» og liknande for å ikkje virka bastant og tala som om noko er ferdig debatert frå mi side. På den andre sida kunne eg tenke meg dokumentasjon som forteller noko anna. Kva med at dei som sår tvil om ein påstand kanskje kunne bruke tida si på å finne motdokumentasjon før dei går aktivt ut. Neitakk 22. januar 2009 kl. 12:57 (CET)[svar]
Nei, det er heilt gale. Døme: Om nokon skriv i artikkelen om månen at han er av gul ost så er det ikkje opp til lesaren å finne prov på at dette er feil. Den som skriv inn opplysingar må vise til ei kjelde på at det faktisk er sånn som han skriv. Og når eg finles ser eg at du har eit poeng når det gjeld trua, det gjeld jo ikkje det påståtte faktum, men at dette faktumet skal vera allment kjend. Så der har du rett, det vedkjem ikkje saka. Men igjen, at noko skal stå her av di du meiner det er allment kjend er ikkje utan vidare rett. --Ekko 22. januar 2009 kl. 13:19 (CET)[svar]
Eg synest òg at heile avsnittet dit er overflødig, mesteparten (t.d. konge/statsminister) er dekka andre plassar i artikkelen. kvifor meiner du dette må med? --Ekko 22. januar 2009 kl. 13:24 (CET)[svar]
Framlegg: Dersom du verkeleg meiner det er opplysingar som manglar i artikkelen, gå dit dei høyrer heime og skriv dei inn der. T.d. kan du fylle ut meire under avsnittet Slekt, om europeiske tilhøve, om du vil konkretisere det som står enno meire. Men å setta inn enno meire spekulativt stoff i ein allereie kjeldemessig svak artikkel, det synest eg blir dumt. --Ekko 22. januar 2009 kl. 13:30 (CET)[svar]
Eg ville vore meir redd for å setje «spekulativt stoff» inn i ein kjeldemessig god artikkel. Denne artikkelen vert ikkje svakare om vi tek inn det Neitakk har skrive. (Men vi kunne kanskje korta det noko ned.) Vi har ikkje kjelder, men det er allment kjent, vil eg tru. Og eg brukar her ordet tru på same måte som Neitakk. --Knut 22. januar 2009 kl. 14:09 (CET)[svar]
Ja, når det gjeld «trua» var det mi slurvete lesing som var feilen. Grunnen til at eg trakk inn det at artikkelen (nesten) ikkje har kjelder som eit poeng er at ein stad må grensa gå. Neitakk og du har vel rett i at det han/ho vil ha inn ikkje skil seg så mykje fra det som står, men artikkelen som den står er jo alt for mykje spekulasjon og «allment kjent» som det er. Kanskje er eg for streng? (Nei, eg trur det eigentlig ikkje). --Ekko 22. januar 2009 kl. 14:49 (CET)[svar]
For ein framandkar kunne det sjå ut til at «spekulativt stoff» er greitt når det er omsett frå engelsk, eller når det kjem frå solide, kjente brukarar , medan det blir stilt større krav til ein nykommar som Neitakk . Eg VEIT at du ikkje meiner det slik. Men det visste kanskje ikkje Neitakk. --Knut 22. januar 2009 kl. 14:59 (CET)[svar]
Det verste er at det nok er ei lita sanning i det du skriv der. Ein kvir seg jo litt for å gå på den same diskusjonen enno ein gong. Og når det er kjende namn kontrollerer ein ikkje artiklane på same viset som når det er ukjende. --Ekko 22. januar 2009 kl. 18:09 (CET)[svar]
Au au, føler meg ørlite truffen her. Det meste av det som er skrive kan underbyggast, generaliseringane gjennom døma og døma gjennom artiklar eller informantar, men eg skal ærleg innrømma at perfekt referansemaking ikkje er det kjekkaste eg gjer på fritida. Det er ikkje skrive så mykje om dette emnet generelt som eg kjenner til, så ein samanfattande artikkel om emnet no, då, her og der er vrien å ha direkte kjelder til. Knut oppgjev til dømes Skikk og bruk frå 1960 som ein kjelde. Dette er ein god kjelde, men berre til kva Skikk og bruk-forfattaren meinte var høfleg på 1960-talet. Stoda var ikkje nødvendigvis slik alle stader, og har endra seg fram mot i dag. Men dette er det ikkje sikkert at det er forska på. For å gjera artikkelen betre, mens me venter på den perfekte generelle kjelden, kan me gjeva døme som er meir stad- og tidfesta (fleire skikk og bruk-kjelder der me klart oppgjev dette). Sidan dette lett kan bli mykje spesifikt i ein generell artikkel, bør me også satsa på grundige støtteartiklar med kjelder. --Ranveig 23. januar 2009 kl. 17:40 (CET)[svar]
Skikk og bruk skriv mykje meir om tiltaleformer enn det eg har referert, eg har berre teke med det som utvilsamt enno er gjeldande. Det stod vel dessutan ein redaksjon bak den boka, ikkje berre ein forfattar. Elles er Ranveig inne på ei sanning: Dersom vi krev kjeldebelegg for det folk ser som opplagte sanningar, er det kanskje ingen som orkar skrive om slikt. Det er synd, for i skolearbeid mv er det mange som kan ha bruk for å lese om slikt som for oss gamlingar er sjølvklårt. I strevet for å ha gode kjelder for alle viktige artiklar, må vi ikkje vere så nidkjære at det arbeidet Olve og Ranveig m.fl. har gjort med denne artikkelen ikkje vert verdsett. Om ikkje til + og *, så i det minste til «greitt nok». Men elles er denne saka bra gjennomdiskutert, spesielt nedanfor dette innlegget. --Knut 23. januar 2009 kl. 18:00 (CET)[svar]
At spørsmålet om kjeldebelegg og «det folk ser som opplagte sanningar» er ferdigdiskutert er eg ikkje einig i. Men dette er nok ikkje plassen. Eg trur heller eg drøftar emnet i sida om kjelder, så kan me ta det der, litt meire prinsipielt. --Ekko 23. januar 2009 kl. 18:14 (CET)[svar]
Eg er samd i at avsnittet ikkje skal vere med. For meg verkar det spekulativt å hevde at «mor» og «far» vert brukt fordi namnet er tabu. Eg ser heller på at desse orda vert brukte som ein brukar eit pronomen. Ofte har dei vorte brukt for å unngå mistyding når fleire er samnemnde. --Andreasv 22. januar 2009 kl. 15:24 (CET)[svar]

Rett er eg nykommar på nn, men har i lang tid vore ein aktiv brukar på no kor dei fleste kjenner til meg. Eg tykkjer at namnetabu i Noreg er vesentlig å trekkje fram i ein slik artikkel. Nå kjem det fram i mitt avsnitt at namnebruk i Noreg ikkje direkte er tabu, men i same gate. Eg ser det naudsynt å reflektera over kva vi har her heime også. Det er jo i hovudsak det som skiller norsk wikipedia frå internasjonal wikipedia, at her kan me gå noko dypare i detaljnivå for lokal tilhøregheit. Men no har ikkje eg tenkt å kasta bort meir tid på denne debatten. Eg ser poenga dykkar, men ein kan ikkje ta delar av stoffet strengare enn anna. Kva eg har gjort er å følge den raude tråden i måten artikkelen har vore skreven på, kor kjelder ikkje har vore i fokus. Treng ein kjelder på kva eg skreiv, kan ein gå inn i seg sjølve og tenke kva som er tilfelle for kvar einskild person ein har relasjonar til. Eg vil tru dei fleste kjem fram til same konklusjon. Neitakk 23. januar 2009 kl. 08:14 (CET)[svar]

«Treng ein kjelder på kva eg skreiv, kan ein gå inn i seg sjølve og tenke kva som er tilfelle for kvar einskild person ein har relasjonar til» Nei, det er ikkje måten å gjera det på. Då er Wikipedia verdilaust, om det er kjeldene me tuftar artiklane på.
«ein kan ikkje ta delar av stoffet strengare enn anna» er eg heilt samd i, og det er mi eiga unlatelsessynd at ein (så godt som) kjeldelaus artikkel får komma ukommentert som framsideartikkel. Etter mitt syn er dette heilt feil, og som me ser gjev det eit heilt feil signal til nye skribentar. Eg ser at det må opplevast som djupt urettvist for Neitakk å bli hengd ut på dette viset, og eg ber om orsaking for det.
--Ekko 23. januar 2009 kl. 08:46 (CET)[svar]

Spørsmål[endre wikiteksten]

Er det verkeleg rett å nytte ordet tabu om alle ord som er (langs ein skala) blasfemiske, ulovlege, sosialt uakseptable, uhøflege eller uvanlege? Og har ein ikkje då blanda saman religion, sosiologi og språkvitskap? Når eg t.d. les i denne artikkelen at «Å omgå namnet eller delar av det bringer meir avstand mellom talaren og den omtala, noko som blir rekna som høfleg i mange samfunn.» Sant nok, men er det verkeleg tabu å ikkje gjere det? --Ekko 23. januar 2009 kl. 20:07 (CET)[svar]

Godt spørsmål,Ekko. --Andreasv 24. januar 2009 kl. 19:47 (CET)[svar]
Spørsmålet illustrerer etter mitt syn kor vanskeleg (eller umuleg) det er å skrive om kulturelle emne med eit verdsvidt perspektiv. Slik eg ser det finst ikkje ordet tabu i norsk kultur. Følgjeleg har vi etter mitt syn ikkje namnetabu. Men likevel kan det, for alt eg veit, vere slik at ei drøfting av emnet tabu eller namnetabu kan vise trekk i norsk kultur som minner om dette. Artikkelen (og diskusjonen) har fått meg til å tenkje litt rundt dette, slik sett har han vore interessant. Spørsmålet Ekko stiller, er ikkje mindre godt av den grunn. --Knut 24. januar 2009 kl. 20:08 (CET)[svar]