Djuphavsgrop
Utsjånad
Ei djuphavsgrop er ei langstrekt topografisk nedsenking på havbotnen. Slike groper er smale og lange, og utgjer dei største djupnene i verdshava. Dei vert danna ved at ei tektonisk plate går ned under ei anna i ei subdukssjonssone.

Den djupaste er djuphavsgropa Marianegropa, med ei djupne på 11 035 meter.
Dei djupaste gropene
[endre | endre wikiteksten]| Namn | Hav | Djupne |
|---|---|---|
| Marianegropa | Stillehavet | 11 035 m |
| Tongagropa | Stillehavet | 10 882m |
| Kuril–Kamsjatka-gropa | Stillehavet | 10 542 m |
| Filipinegropa | Stillehavet | 10 540 m |
| Kermadecgropa | Stillehavet | 10 047 m |
| Izu-Bonin-gropa (Izu-Ogasawara-gropa) | Stillehavet | 9 780 m |
| Japangropa | Stillehavet | 9 000 m |
| Puerto Rico-gropa | Atlanterhavet | 8 605 m |
| Peru-Chile-gropa eller Atacamagropa | Stillehavet | 8 065 m |
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]«dyphavsgrop» (14. februar 2009) av Inge Bryhni i Store norske leksikon, snl.no.