Dolganarar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Dolgansk mann

Dolganarar (russisk Долганы; Dolgan: Долган, Дулҕан Dulğan, Һака (Sakha); sakha тыа-киһи) er ei folkegruppe som hovudsakleg held til i Krasnojarsk kraj aust i Russland. Dei stammar frå fleire grupper, særleg evenkar,[1] og er rekna som ei av dei små urfolksgruppene i Nord-Russland. Folketeljinga i 2010 talde 7 885 dolganarar. Av desse budde 5 517 i det tidlegare Tajmyr autonome okrug.

Det dolganske språket er dolgansk,[2] som er nært i slekt med sakha.[1] Folkegruppa tok i bruk eit tyrkisk språk ein gong etter 1700-talet.[1]

Dolgansk kvinne i Dudinka.

Historie[endre | endre wikiteksten]

På 1600-talet heldt dolganarar til i områda kring elvane Olenjok og Lena. Dei flytta til det noverande området sitt, Tajmyr, på 1700-talet.[3] Dolgansk identitet byrja å tre fram på 1800- og det tidlege 1900-talet, under påverknad frå tre grupper som flytta til Krasnojarsk-området frå Lena- og Olenjok-regionen: Evenkar, sakhafolk, enetsar og såkalla tundrabønder (зату́ндренные крестья́не, zatúndrennye krest’jáne).

Kultur og levesett[endre | endre wikiteksten]

Dolganarane levde opphavleg som nomadar som livnærte seg gjennom jakt og reindrift. Under sovjettida blei dei nøydde til å bli bufaste og skipa kolkhozar (landbrukskollektiv) der dei i tillegg til den tradisjonelle levemåten dreiv med reinsdyravl, fiske, mjølke- og grønsakproduksjon.

Religion[endre | endre wikiteksten]

Mange dolganarar følgjer gamle sjamanistiske livssyn; men dei fleste er påverka av ortodoks kristendom.

Kjende dolganarar[endre | endre wikiteksten]

  • Ogdo Aksionova, diktar, rekna som grunnleggjar av dolgansk skriftleg litteratur

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 «Dolgan people». Encyclopaedia Britannica. Henta 3. juli 2020. 
  2. Hickey, Raymond (14 May 2012). The Handbook of Language Contact. John Wiley & Sons. s. 728. ISBN 978-1-4443-1816-6. Henta 26 August 2012. 
  3. Akiner, Shirin (1986). Islamic Peoples of the Soviet Union (with an Appendix on the Non-Muslim Turkic Peoples of the Soviet Union). London: Kegan Paul International. s. 420–423. ISBN 0-7103-0188-X.