Edgar Meyer
| Edgar Meyer | |||
 | |||
| Fødd | 24. november 1960 (63 år) | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Oak Ridge | ||
| Opphav | Oak Ridge i Tennessee i USA | ||
| Sjanger | Klassisk Bluegrass Progressiv bluegrass Jazz Verdsmusikk | ||
| Instrument | Kontrabass | ||
| Plateselskap | Sony Deutsche Grammophon Sugar Hill | ||
| Verka som | Musikar komponist | ||
| Prisar | MacArthur Fellowship, Grammy Award for Best Contemporary Instrumental Album | ||
Edgar Meyer (fødd 24. november 1960) er ein USA-amerikansk bassist og komponist. Stilane hans omfattar klassisk musikk, bluegrass, newgrass, og jazz. Han har vunne fem Grammyprisar og blitt nominert sju gonger.[1]
Meyer er medlem av «husbandet» til Telluride Bluegrass Festival. Han har samarbeidd med musikarar innan ei rekkje sjangrar, som Joshua Bell, Hilary Hahn, Yo-Yo Ma, Jerry Douglas, Béla Fleck, Zakir Hussain, Sam Bush, Stuart Duncan, Chris Thile, Mike Marshall, Mark O'Connor, Christian McBride og Emanuel Ax.
Diskografi[endre | endre wikiteksten]
Soloarbeid
- Unfolding (1986)
- Dreams of Flight (1987)
- Love of a Lifetime (1988)
- Work in Progress (1990)
- Bach: Unaccompanied Cello Suites Performed on Double Bass (2000)
- Meyer and Bottesini Concertos (2002)
- Edgar Meyer (2006)
Med Yo-Yo Ma og Mark O'Connor
- Appalachia Waltz (1996)
- Appalachian Journey (2000)
- Vann Grammyprisen for beste klassiske crossover-album.
Med Béla Fleck
- Double Time (1984, on the song «Lowdown»)
- Perpetual Motion (2001)
- Vann to Grammyprisar for beste klassiske crossover-album.
- B Song (Live at Bonnaroo 2002)
- Music for Two (live) (2004)
Med Chris Thile
- Edgar Meyer and Chris Thile (2008)
- Bass & Mandolin (2014)
- Vann Grammyprisen for beste moderne instrumentalalbum.
Ymse samarbeid
- Telluride Sessions (1989) – som «Strength in Numbers»
- Skip, Hop, and Wobble (1993) – med Jerry Douglas og Russ Barenberg
- Bourbon and Rosewater (1996) – med Vishwa Mohan Bhatt og Jerry Douglas
- Schubert: Quintet, Op. 114 «The Trout» (1996) – med Emanuel Ax, Pamela Frank, Rebeca Young og Yo-Yo Ma
- Uncommon Ritual (1997) – med Béla Fleck og Mike Marshall
- Quintet (1998) – med the Emerson String Quartet
- Short Trip Home (1999) – med Joshua Bell
- Grammy-nominert
- Dawg Duos (1999) – med David Grisman
- Violin Concerto (2000) – med Saint Paul Chamber Orchestra og Hilary Hahn
- The Melody of Rhythm – Triple Concerto & Music for Trio (2009) – med Béla Fleck og Zakir Hussain
- The Goat Rodeo Sessions (2011) – med Yo-Yo Ma, Stuart Duncan og Chris Thile
- vann Grammyprisen for beste folkealbum og beste lydteknikar av ikkje-klassisk musikk.
- Bach Trios (2017) – med Yo-Yo Ma og Chris Thile
- Not Our First Goat Rodeo (2020) – med Yo-Yo Ma, Stuart Duncan og Chris Thile
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Edgar Meyer» frå Wikipedia på engelsk, den 22. november 2020.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ «Edgar Meyer». GRAMMY.com (på engelsk). 19. november 2019. Henta 22. november 2020.
