Eggjasteinen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Innskrift på Eggjasteinen

Eggjasteinen er ein runestein som vart funnen i 1917 på garden Eggja i Sogndal i Sogn. Han vart tidlegare også kalla «Eggjumsteinen». Steinen er 160 × 70 × 10 cm stor, og har vore takhelle over eit lite gravkammer på flat mark. Gravgodset var ein liten jarnkniv, eit eldstål og ei flintflekke. Grava har truleg aldri innehalde noko lik og kan vera eit minnesmerke over folk som har døydd ein annan stad.

Innskrifta er på rundt 200 runer og den lengste vi har i den eldre runerekkja. Språket er frå synkopetida. I tillegg til runene er det rista ein hestefigur på steinen. Grava er arkeologisk datert til andre halvdelen av 600-talet.[1]

Tolking[endre | endre wikiteksten]

Steinen har vore gjenstand for ulike tolkingar gjennom tidene. I samsvar med Ottar Grønvik (1985) kan vi lesa han slik:

      A1   (hiu þwer) hin warp naseu wilR
made þaim kaiba i bormoþa huni
A2 huwaR ob kam harie a hit lat
A3 gotna fiskR oR firnauim
suwimade foki af (f)a(nwan)ga lande
B a(i a)u is urki
C1 ni s solu sot uk ni sakse stain skorin
C2 ni (witi) maR nakdan is na wrinR
ni wiltiR manR lagi(s)

I klammer i innskrifta står gjettingar der delar av teksten er borte.

Dette gir i norrøn språkform:

      A1   Hjú þverr, hín varp násjó *Vill:
máðe þeim keipa i bormóða húni.
A2 Hverr of kom her á hitt land?
A3 Gotna fiskr ór firney-ím,
svimande foki af fán-vanga lande.
B Æ ey es yrki!
C1 Ne's sólu sótt, ok ne sakse, stein skorinn;
C2 ne víti maðr, nǫkðan es ná rinn,
ne viltir menn, lægis!

Omsetjing:

      A1   Huslyden minker, over de øvrige kasta *Vil nåsjø (dødsbølge):
keipene møddes (ble avslitt) for dem i den honbor-trøtte mastetoppen.
A2 Hvem førte hæren over til hint land?
A3 Menneske-fisken fra strømfurene ved Firnøy
svømmende i fokket fra landet med de lyse vanger.
B Alltid (være, bli det) hjelp, når jeg dikter.
C1 Ikke i sol, og ikke med sverd søkes det til skåren stein,
(eller) Ikke er av sol søkt og ikke med sverd i steinen skåret;
C2 ikke oppsøke den mann som hyler over naken dødning,
(og) ikke forvillede menn, dette leiet!

Del A1 handlar om eit skipsforlis i uver. Masta vart svekka i holet gjennom mastetoppen (honbora), der vantet var festa. Ein mytisk skapnad *Vil får skulda for forliset. Det er kanskje havguden Æge.

Del A2, A3 og B handlar om den vidare skjebnen for dei omkomne. A2 spør: Korleis kom de til det hinsidige landet? A3 svarar: Det er ein sjeleførar i form av ein fisk som hjelper dei og fører dei til ei lykkeleg øy ute i havet. Del B er ei religiøs bøn om at dei omkomne skal få denne hjelpa.

Del C1 og C2 fortel korleis ein skal oppføra seg overfor grava og dei døde. C1 fortel at ein kan oppsøkja grava for å få dei døde i tale, men det skal ikkje skje i dagslys eller væpna. C2 er ei våbønn (forbanning) mot dei som prøver å vekkja opp dei døde med trolldom (for å tvinga dei døde til å tala og få kunnskap på den måten). Heller ikkje skal sinnsjuke koma til grava.

Andre tolkingar[endre | endre wikiteksten]

Magnus Olsen meinte i 1921 og 1924 at innskrifta byrja med C-delen. C1 fortalde at runeinnskrifta ikkje var laga i dagslys, og at det ikkje var brukt jernreiskapar. A-delen skildra ei rituell handling ved ei heiden gravferd.

Lis Jacobsen meinte i 1931 at A-delen skildra korleis ein høvding som var blitt drepen, vart ført i båt til Sogndal, og deretter med hestar til gravstaden.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Grønvik (1985), s. 7-9.
Litteratur

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]