Etterretningsmetodar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Denne Mark IV microdot-kameraet kan brukast til å ta bilete av dokument. Microdotfilmen var så liten at han kan gøymast i ein spion sine personlege effektar og smuglast ut av ein posisjon.

Etterretningsmetodar viser til teknikkar, metodar og teknologi som vert brukt i moderne etterretning. Dette omfattar generelle emne eller teknikkar (som daud postkasse), eller spesifikke teknikkar som vert brukt av eit land eller ein organisasjon (bestemd form av kryptering (koding) som vert brukt av National Security Agency, til dømes).

Intelligensteknologi og -teknikkar[endre | endre wikiteksten]

  • Agenthandsaming er forvaltinga av spionasjeagentar, primæragentar, og agent-nettverk av etterretningsoffiserar.
  • Analytiske evner er den grunnleggande eigenskapen for spesifikk etterretningsanalyse.
  • «Svart veske»-operasjonar er skjulte oppføringar i strukturar eller stadar for å innhenta informasjon om menneskebasert etterretnings-operasjonar. Dette kan krevja å bryta seg inn, låsdirking, safesprenging, lykelkopiering, fingeravtrykk, fotografering, elektronisk overvaking (inkludert lyd og video-overvaking), e-post- manipulasjon, forfalsking, og ei rekkje andre relaterte dugleikar.
  • Gøyme-einingar som vert brukt til å skjula ting for hemmeleghald eller tryggleik. Døme på spionasje inkluderer daude postkasser for å overføra notat eller små element til andre menneskje, og uthola myntar eller tenner for å skjula sjølvmord-tablettar.
  • Kryptografi er praksis og studiet av teknikkar for sikker kommunikasjon i nærvær av tredjepartar (òg kalla motstandarar). Meir generelt, det er om å konstruera og analysera kommunikasjon protokollar som blokkerer motstandarar.[1]
  • Ein «cut-out» er ein gjensidig tiltrudd mellommann, metode eller kanal for kommunikasjon, tilrettelagt for utveksling av informasjon mellom agentar. Folk som har rolla som cut-out får berre vita kjelda og målet for den informasjonen som skal overførast, men er uvitande om identiteten til nokon andre personar som er involvert i spionasjeprosessen. Dermed kan eit fanga utsnitt ikkje brukast for å identifisera medlemmar av ei spionasjecelle.
  • Ei daud postkasse eller dead letter box er ein metode for spionasjekompetanse brukt til å gje element mellom to individ ved hjelp av ein løynleg stad, og dermed ikkje krev dem til å møta direkte. Ved hjelp av ei daud postkasse tillèt agentar å utveksla objekt og informasjon og samstundes oppretthalda operativ tryggleik. Metoden står i kontrast til live drop, så kalla fordi to menneske møter kvarandre for å utveksla element eller informasjon.
  • "Turrensing" er ein kontraovervakingsteknikk for å finna ut på kor mange "halar" (som følgje av fiendtlige agentar) ein agent vert følgt av, og ved å flytta om, tilsynelatande uvitande til å vera forfølgd, og kanskje mistar nokon eller alle av dei som driv overvaking.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Rivest, Ronald L. (1990). «Cryptology». I J. Van Leeuwen. Handbook of Theoretical Computer Science 1. Elsevier.