Hopp til innhald

Eugenia Charles

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Eugenia Charles

Fødd15. mai 1919
Pointe Michel
Død6. september 2005 (86 år)
Statsborgar avDominica
Religionkatolisisme
Yrkepolitikar
Utdanna vedUniversity of Toronto
London School of Economics
Alle verv
  • Dominicas statsminister (1980–1995) Sjå dette på Wikidata

Dame Mary Eugenia Charles (15. mai 1919–6. september 2005) var ein dominikisk politikar som var statsminister i Dominica frå 21. juli 1980 til 14. juni 1995. Som den fyrste kvinnelege advokaten i Dominica blei ho også landets fyrste – og førebels einaste – kvinnelege statsministeren i landet. Ho var den andre kvinnelege statsministeren i Karibia etter Lucina da Costa frå Dei nederlandske Antillane. Charles var også den fyrste kvinna i Amerika som blei vald som regjeringssjef i eigen rett. Ho sat som statsminister i Dominica i nest lengst tid av nokon i historia til landet, og var den fjerde lengstsitjande kvinnelege statsministeren i verda, etter Sheikh Hasina i Bangladesh, Sirimavo Bandaranaike i Sri Lanka og Indira Gandhi i India.[1]

Charles blei også skildra som «Jarnkvinna i Karibia».[2][3]

Personleg liv

[endre | endre wikiteksten]

Eugenia Charles blei fødd 15. mai 1919 i fiskarlandsbyen Pointe Michel i Saint Luke Parish, Dominica. Ho var dotter av John Baptiste «J. B.» Charles og Josephine Charles (fødd Delauney) og var den yngste av fire sysken.[4][5][6] Familien hennar tilhøyrde den såkalla «farga borgarskapen», etterkommarar av frie farga menneske. Faren var ein murar som blei ein velståande landeigar og dreiv verksemd innan eksport og import.[7]

Charles gjekk på Convent High School i Roseau på Dominica, som den gongen var den einaste jenteskulen på vidaregåande nivå på øya, og på St. Joseph’s Convent på Grenada.[5] Etterpå blei ho interessert i rettsvitskap medan ho arbeidde ved ein kolonial domstol.[7] Ho jobba i fleire år som assistent for embetsmannen Alastair Forbes.[8] Charles studerte deretter ved University of Toronto i Canada, der ho tok juridisk embetseksamen (LL.B.) i 1947. Deretter flytta ho til Storbritannia og studerte ved London School of Economics, der ho fullførte ein mastergrad i rettsvitskap (LL.M.) i 1949.[9][10] Ho var også medlem av sororiteten Sigma Gamma Rho.[11] Ho utdanna seg som advokat ved Inner Temple i London og blei tatt opp i advokatstanden i 1947.[6]

Etter å ha bestått advokateksamen drog Charles tilbake til Dominica og blei den fyrste kvinnelege advokaten på øya. Ho skipa ein praksis med spesialisering i eigedomsrett og var president for den dominikiske advokatforeininga på 1970-talet.[7][12][13] Ho arbeidde også som direktør i Dominican Cooperative Bank, som faren hennar hadde skipa, og innførte den fyrste studielånsordninga i landet.[6]

Charles gifta seg aldri og hadde ingen barn. I 1991 blei ho utnemnd til Dame Commander av Order of the British Empire.[7]

Politisk karriere

[endre | endre wikiteksten]
Charles i møte med den amerikanske presidenten Ronald Reagan på det ovale kontoret i Det hvite huset om dei pågåande hendingane på Grenada.

Charles byrja den politiske aktivismen sin på 1960-talet i opposisjon mot innskrenkingar av pressefridomen. Ho skreiv anonyme aviskronikkar i The Herald og The Star, der ho kritiserte regjeringa til det dominikiske arbeidarpartiet (Dominica Labour Party, DLP).[5] I 1967 blei ho med i gruppa Freedom Fighters, som kjempa mot lovgjeving som avgrensa ytringsfridommen.[6][5] I oktober 1968 slo gruppa seg saman med den nasjonaldemokratiske rørsla på Dominica (National Democratic Movement) og danna Dominica Freedom Party (DFP). Den fyrste kongressen til partiet blei halden i juni 1969, og Charles blei vald som leiar, ei stilling ho hadde til 1995.[7][6]

Charles stilte til val i Roseau North ved valet i 1970, men tapte mot Patrick John. Ved valet i 1975 blei ho vald inn i parlamentet som representant for Roseau Central og blei opposisjonsleiar.[7][5] Ho deltok i den konstitusjonelle konferansen i London i 1977 og støtta aktivt dominikisk sjølvstende frå Storbritannia i 1978. I 1979 var ho medlem av Committee for National Salvation, som etablerte ei mellombels regjering etter at Patrick John gjekk av.[5]

Statsminister (1980–1995)

[endre | endre wikiteksten]
Charles på Grenada i 1986.

Charles blei statsminister då DFP vann ein overveldande siger i valet i 1980 – den fyrste valsigeren til partiet.[14] Ho overtok etter Oliver Seraphin, som hadde vore mellombels statsminister etter at Patrick John måtte gå av etter omfattande protestar. Hennar fyrste periode var prega av attoppbygging og katastrofehandtering, ettersom Dominica hadde blitt hardt råka av orkanen David i august 1979.[5] Ho var samstundes utanriksminister (1980–1990),[15] finansminister (1980–1995)[16] og leiar for Organisasjonen for austkaribiske statar (OECS).[17]

I 1981 blei Charles utsett for to kuppforsøk. Det fyrste var leia av Frederick Newton, sjef for Dominicas militære styrker, som organiserte eit åtak på politihovudkvarteret i Roseau. Ein polititenesteperson blei drepen i åtaket, og Newton og fem andre soldatar blei dømde til døden i 1983.[18] Dei fem medskuldige fekk seinare straffen omgjord til livstid i fengsel, medan Newton blei avretta i 1986.[18]

Det andre kuppforsøket var organisert av ei gruppe canadiske og amerikanske leigesoldatar, dei fleste tilknytte kvit makt- og Ku Klux Klan-rørsler. Dei planla å attinnsetje Patrick John som statsminister under operasjonen «Red Dog», men planen blei avverja av amerikanske myndigheiter i New Orleans.[19]

Charles blei internasjonalt kjend for si rolle i opptakten til den amerikanske invasjonen av Grenada 25. oktober 1983. Etter at statsminister Maurice Bishop blei arrestert og avretta, bad Charles, som då var leiar for OECS, USA, Jamaica og Barbados om å intervenere. Ho opptredde seinare på TV saman med den amerikanske presidenten Ronald Reagan for å støtte invasjonen.[20]

Charles blei attvald i 1985 og 1990.[5] Politikken hennar blei sett på som konservativ i karibisk samanheng, men amerikanske observatørar meinte at mange av tiltaka hennar var sentrumsorienterte eller til og med venstreorienterte, særleg innan sosialpolitikk. Ho var kjend for ei kompromisslaus haldning til korrupsjon og individuell fridom, noko som gav ho kallenamnet «Jarnkvinna i Karibia», inspirert av Margaret Thatcher.[21]

Seinare år og død

[endre | endre wikiteksten]

Etter at populariteten hennar avtok i løpet av den tredje perioden hennar, trekte Charles seg frå politikken i 1995.[14] DFP tapte valet same år. Etter å ha gått av som statsminister deltok ho i føredrag og arbeidde med tidlegare president Jimmy Carter sin Carter Center, som fremjar menneskerettar og overvaker val. Den 30. august 2005 blei Charles lagd inn på sjukehus i Fort-de-France på Martinique, for ein hofteoperasjon. Ho døydde av ein lungeemboli 6. september, 86 år gamal.[21][14] Ho blei gravlagd i Pointe Michel 14. september.[5]

Kjelder

[endre | endre wikiteksten]
  1. ↑ «Eugenia Charles». University of London. Arkivert frå originalen 21. august 2020. Henta 17. januar 2020.
  2. ↑ Edition 2005 (2003). «Eugenia Charles – prime minister of Dominica». Britannica.
  3. ↑ «Eugenia Charles, 86, Is Dead; Ex-Premier of Dominica, Called 'Iron Lady'». The New York Times. Associated Press. 9. september 2005.
  4. ↑ The International Who's Who 2004. Psychology Press. 2003. s. 302. ISBN 978-1-85743-217-6.
  5. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 «Charles, Dame (Mary) Eugenia (1919–2005), prime minister of Dominica». Oxford Dictionary of National Biography (online utg.). Oxford University Press. 2004. doi:10.1093/ref:odnb/96671.
  6. 1 2 3 4 5 Secretariat, Commonwealth (1999). Women in Politics: Voices from the Commonwealth (på engelsk). Commonwealth Secretariat. s. 50–52. ISBN 978-0-85092-569-2.
  7. 1 2 3 4 5 6 Pattullo, Polly (8. september 2005). «Obituary: Dame Eugenia Charles». The Guardian. Henta 26. august 2009.
  8. ↑ «Sir Alastair Forbes». The Telegraph (på engelsk). 11. august 2001. Henta 19. januar 2021.
  9. ↑ «Hon Dame Eugenia Charles (LLM, 1949)». London School of Economics and Political Science (på engelsk). Henta 19. januar 2021.
  10. ↑ Gomes, Sonia (21. mars 2018). «Eugenia Charles – DBE, Iron Lady and Mamo». LSE History. Henta 19. januar 2021.
  11. ↑ Grant, Teddy (12. november 2019). «5 Sigma Gamma Rho, Inc. Members in Politics». EBONY (på engelsk). Henta 19. januar 2021.
  12. ↑ The Commonwealth Caribbean Law List, 1976 (på engelsk). Organisation of Commonwealth Caribbean Bar Associations. 1976.
  13. ↑ Bulletin of Eastern Caribbean Affairs (på engelsk). University of West Indies. 1975.
  14. 1 2 3 Goldman, Lawrence (2013). Oxford Dictionary of National Biography 2005–2008 (på engelsk). Oxford University Press. s. 210. ISBN 978-0-19-967154-0.
  15. ↑ Current Biography Yearbook (på engelsk). H. W. Wilson Co. 1. januar 1986. s. 89.
  16. ↑ «Dominica Freedom Party remembers Dame Eugenia Charles». dominicanewsonline.com/. 7. september 2011.
  17. ↑ «Dame Mary Eugenia Charles». Caribbean Community (CARICOM) Secretariat. 10 June 2007. Arkivert frå originalen 10. juni 2007. Henta 12. august 2021.
  18. 1 2 «Ex-Commander Hanged For Dominica Coup Role». The New York Times. 9. august 1986. Henta 26. august 2009.
  19. ↑ Crask, Paul (1. januar 2011). Dominica (på engelsk). Bradt Travel Guides. s. 15. ISBN 978-1-84162-356-6.
  20. ↑ Woodward, Bob, Veil: the Secret Wars of the CIA 1981–1987, New York: Simon and Schuster, 1987, pp. 290, 300.
  21. 1 2 «Eugenia Charles, Pioneering Dominica Leader Known As 'Iron Lady', Succumbs At 86». Jet (på engelsk) (Johnson Publishing Company): 17. 10. oktober 2005.

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]

Litteratur

[endre | endre wikiteksten]
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Eugenia_Charles&oldid=3599068»