Færøysk morfologi

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk

Færøysk morfologi er morfologien, eller bøyings- og avleiingslæra, til færøysk.

Færøysk er, saman med islandsk og nokre svenske målføre, det einaste nordiske målet som framleis har fire kasus: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. Genitiv blir brukt berre i faste uttrykk.

Substantiv[endre | endre wikiteksten]

Den færøyske morfologien er ganske lik den islandske og norrøne.


Eintal  ? Maskulinum  ? Femininum  ? Nøytrum
Nominativ hvør? ein stórur bátur hvør? ein vøkur genta hvat? eitt gott barn
Akkusativ hvønn? ein stóran bát hvørja? eina vakra gentu hvat? eitt gott barn
Dativ hvørjum? einum stórum báti hvørj(ar)i? einari vakari gentu hvørjum? einum góðum barni
Genitiv hvørs? eins stórs báts hvørjar? einar vakrar gentu hvørs? eins góðs barns
Fleirtal  ? Maskulinum  ? Femininum  ? Nøytrum
Nominativ hvørjir? tveir stórir bátar hvørjar? tvær vakrar gentur hvørji? tvey góð børn
Akkusativ hvørjar? tveir stórar bátar hvørjar? tvær vakrar gentur hvørji? tvey góð børn
Dativ hvørjum? tveimum stórum bátum hvørjum? tveimum vøkrum gentum hvørjum? tveimum góðum børnum
Genitiv hvørja? tveggja stóra báta hvørja? tveggja vakra genta hvørja? tveggja góða barna

Adjektiv[endre | endre wikiteksten]

Adjektiv blir bøygde i genus og kasus, og kan vere bundne og ubundne.

  • ein stórur bátur – «ein stor båt» (maskulinum, hankjønn)
  • ein vøkur genta – «ei vakker jente» (femininum, hokjønn)
  • eitt gott barn – «eit bra/dyktig barn» (nøytrum, inkjekjønn)
  • (tann/hin) stóri báturin – «den store båten»
  • (tann/hin) vakra gentan – «den vakre jenta»
  • (tað/hitt) góða barnið – «det gode/dyktige barnet»
Eintal Maskulinum Femininum Nøytrum
Nominativ tann/hin stóri báturin tann/hin vakra gentan tað/hitt góða barn
Akkusativ tann/hin stóra bátin ta/hina vøkru gentuna tað/hitt góða barn
Dativ tí/hinum stóra bátinum tí/hin(ar)i vøkru gentuni tí/hinum góða barninum
Genitiv tess/hins stóra bátsins teirrar/hinnar vøkru gentunnar tess/hins góða barnsins
Fleirtal Maskulinum Femininum Nøytrum
Nominativ teir/hinir stóru bátarnir tær/hinar vøkru genturnar tey/hini góðu børnini
Akkusativ teir/hinar stóru bátarnar tær/hinar vøkru genturnar tey/hini góðu børnini
Dativ teimum/hinum stóru bátunum teimum/hinum vøkru gentunum teimum/hinum góðu børnunum
Genitiv teirra/hinna stóru bátanna teirra/hinna vøkru gentunna teirra/hinna góðu barnanna

Pronomen[endre | endre wikiteksten]

Personlege pronomen[endre | endre wikiteksten]

Personlege pronomen i færøysk er:

Personlege pronomen
Eintal 1. 2. 3. m 3. f 3. n
Nominativ eg hann hon tað
Akkusativ meg teg hana
Dativ mær tær honum henni
Genitiv mín tín hansara hennara tess
Fleirtal 1. 2. 3. m 3. f 3. n
Nominativ vit tit teir tær tey
Akkusativ okkum tykkum
Dativ teimum
Genitiv okkara tykkara teirra

Eintal

  • 1. person: eg [eː] – eg, meg [meː] – meg (akk.), mær [mɛaɹ] – meg (dat.), mín [mʊin] – min (gen.)
  • 2. person: [tʉu] – du, teg [teː] – deg (akk.), tær [tɛɹ] – deg (dat.), tín [tʊin] – din (gen.)
  • 3. person maskulinumm: hann [hanː] – han (nom., akk.), honum [ˈhoːnʊn] – han (dat.), hansara [ˈhansaɹa] – hans (gen.)
  • 3. person fenininum: hon [hoːn] – ho, hana [ˈhɛana] – henne (akk.), henni [hɛnːɪ] – henne (dat.), hennara [ˈhɛnːaɹa] – hennar (gen.)
  • 3. person nøytrum: tað [tɛa] – det (nom., akk.), [tʊi] – det (dat.), tess [tɛsː] – dess (gen.)

Fleirtal

  • 1. person: vit [viːt] – vi, okkum [ɔʰkːʊn] – oss (akk., dat.), okkara [ˈɔʰkːaɹa] – vår (gen.)
  • 2. person: tit [tiːt] – de, tykkum [ˈtɪʰkːʊn] – dykk (akk., dat.), tykkara [ˈtɪʰkːaɹa] – dykkar (gen.)
  • 3. person maskulinum: teir [taiɹ]/[tɔiɹ] – dei (m., nom., akk.), teimum [ˈtaimʊn]/[ˈtɔimʊn] – dei (dat.), teirra [ˈtaiɹːa]/[ˈtɔiɹːa] – deira (gen.)
  • 3. person femininum: tær [tɛaɹ] – dei (f., nom., akk.)
  • 3. person nøytrum: tey [tɛi] – dei (n., nom., akk.)

Tredje person plural nøytrum tey blir brukt i tilfelle det er snakk om begge kjønn, som t.d.:

  • teir eru onglendingar – «dei er engelskmenn» (om menn)
  • tær eru føroyingar – «dei er færøyingar» (om kvinner)
  • tey eru fólk úr Evropa – «dei er folk frå Europa» (begge kjønn)

Verb[endre | endre wikiteksten]

Færøyske verb skil seg frå norske framfor alt ved at dei kongruerer med subjektet i tal og person. Hovudinndelinga er som for norsk, i sterke og svake verb, der skilnaden er om preteritum blir uttrykt med avlyd eller med ending. Samanlikna med norsk har færøysk fleire sterke verb. I tillegg har færøysk, som norsk ein del andre verbgrupper.

Svake verb[endre | endre wikiteksten]

Svake verb blir delt inn i 4 grupper, etter stammetype og preteritumsending.

  1. kalla – påkalle/rope
  2. selja – selje
  3. døma – dømme
  4. rógva – ro

Preteritumsendinga er -ð- (1), og for dei andre typane -d- eller -t-. Fordelinga av dei to i preteritum er avhengig av om det før endinga kjem ein vokal / nasal /likvid eller ikkje. I supinum er endinga i alle tilfelle -t (jf. dømdi, dømt; lýsti, lýst). Første person presens eintal endar på -i. Inndelinga tilsvarer inndelinga av norske svake verb. Bøyingsmønsteret går fram av tabellen:

Svak bøying
Infinitiv 1. kalla 2. selja 3. døma 4. rógva
Eintal Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid
1. person kalli kallaði selji seldi dømi dømdi rógvi ði
2. person kallar kallaði selur seldi dømir dømdi rt ði
3. person kallar kallaði selur seldi dømir dømdi r ði
Fleirtal Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid
1., 2. og 3. person kalla kallaðu selja seldu døma dømdu rógva ðu
Perfektum kallað selt dømt ð

For ei undergruppe av (1) har verba dobbeltformer i preteritum: rópa - rópaði / rópti ‘rope’, dáma - dámaði / dámdi ‘like’, spáa - spáaði / spáddi ‘spå’, mykje likt tilsvarande norske dobbeltformer. Typisk for desse verba er at dei har ó og á som stammevokal. Nye lånord kjem gjerne inn i denne gruppa: súkkla ‘sykle’, produsera ‘produsere’. Jf. Thráinsson m.fl. s. 136f.

Sterke verb[endre | endre wikiteksten]

Sterke verb blir delt inn i sju grupper, etter avlydstypen:

  1. bíta – bite
  2. bróta – bremse
  3. svimja – symje
  4. koma – kome
  5. liggja – ligge
  6. fara – fare/dra
  7. fáa – få

Bøyinga går fram av tabellen nedanfor:

Sterk bøying
Infinitiv 1. bíta 2. bróta 3. svimja 4. koma 5. liggja 6. fara 7. fáa
Eintal Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid
1. person bíti beit bróti breyt svimji svam komi kom liggi fari fór i fekk
2. person bítur beitst brýtur breytst svimur svamst kemur komst liggur st fert fórt fært fekst
3. person bítur beit brýtur breyt svimur svam kemur kom liggur fer fór fær fekk
Fleirtal Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid
1., 2. og 3. person bíta bitu bróta brutu svimja svumu koma komu liggja lógu fara fóru a fingu
Perfektum bit brot svom kom lig far fing

Hjelpeverbet vera[endre | endre wikiteksten]

Verbet vera ‘vere’ blir brukt omtrent som det norske verbet ‘vere’. Bøyingsparadigmet er uregelrett, slik:

Hjelpeverb
Infinitiv 1. vera 2. hava 3. verða 4. blíva
Eintal Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid
1. person eri var havi hevði verði varð blívi bleiv
2. person ert vart hevur hevði verður varðst blívur bleivst
3. person er var hevur hevði verður varð blívur bleiv
Fleirtal Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid
1., 2. og 3. person eru vóru hava høvdu verða vórðu blíva blivu
Perfektum ver havt verð bliv

Hjelpeverbet hava[endre | endre wikiteksten]

  • hava – ha

Hjelpeverbet verða[endre | endre wikiteksten]

  • verða – vere/bli

Infinitivsformene vera og verða er homonyme, i og med at ð ikkje blir uttala i færæysk.

Hjelpeverbet bliva[endre | endre wikiteksten]

  • blíva – vere/bli

Andre viktige verb[endre | endre wikiteksten]

Andre viktige færøyske verb som ein ofte får bruk for:

  • kunna - kunne
  • munna - vilje
  • mega - få lov til
  • skula - skulle
  • vita - vite
  • vilja - vilje
Viktige verb
Infinitiv 1. kunna 2. munna 3. mega 4. skula 5. vita 6. vilja
Eintal Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid
1. person kann kundi man mundi tti skal skuldi veit visti vil vildi
2. person kanst kundi manst mundi st tti skalt skuldi veitst visti vilt vildi
3. person kann kundi man mundi tti skal skuldi veit visti vil vildi
Fleirtal Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid Notid Fortid
1., 2. og 3. person kunnu/
kunna
kundu munnu/
munna
mundu mugu/
mega
ttu skulu/
skula
skuldu vita vistu vilja vildu
Perfektum kunn munn meg skul vit vilj

Adjektiv[endre | endre wikiteksten]

Dei fleste adjektiva blir bøygde i samsvar med kjønn, tal, kasus, ubunden eller bunden form, i positiv, komparativ og superlativ:

Maðurin er stórur – Mannen er stor Konan er stór – Dama er stor Barnið er stórt – Barnet er stort

Adjektiv er på færøysk bøygde etter:

  • Tal:
ein stórur maður – ein stor mann
fleiri stórir menn – mange store menn
  • Kasus:
ein stórur maður sat har – ein stor mann sat der
eg sá ein stóran mann – eg såg ein stor mann
eg møtti einum stórum manni – eg møtte ein stor mann
  • Kjønn:
ein stórur maður – ein stor mann
ein stór kona – ei stor dame
eitt stórt barn – eit stort barn
stórur – størri – størstur
(stor – større – størst)
  • Adjektiv har sterk bøying framfor eit substantiv i ubunden form:
ein sjúkur maður – ein sjuk mann
ein sjúk kona – ei sjuk dame
eitt sjúkt barn – eit sjukt barn
  • Adjektiv har svak bøying framfor eit substantiv i bunden form:
hin sjúki maðurin – den sjuke mannen
hin sjúka konan – den sjuke dama
hitt sjúka barnið – det sjuke barnet
  • Adjektiver kan òg stå i bunden form:
gamli Andras – gamle Andreas
Eirikur ReyðiEirik Raude

Adverb[endre | endre wikiteksten]

Mange adverb blir bøygde i positiv, komparativ og superlativ, men ikkje alle. Her følgjer nokre eksempel med færøyske adverb:

Vi kan spørje: Hvar er hon? – Kvar er ho?
Og svare: Hon er har. – Ho er der.
Vi kan spørje: Nær fer hann? – Når fer han?
Og svare: Hann fer . – Han fer no.
Vi kan spørje: Hvussu livir barnið? – Korleis har barnet det?
Og svare: Barnið livir væl. – Barnet har det bra.

Desse orda, har, and væl, er adverb.

Adverb kan brukast til å gje ei meir detaljert skildring og kjem etter eit verb:

Når noko skjer: Eg fari tíðliga upp. – Eg står tidleg opp.
Kvar noko er: Bólturin er her. – Ballen er her.
Kvar noko skjer: Fundurin var har inni. – Møtet var der inne.
Kvar noko skal: Hann fór hagar. – Han for ditover.
Korleis noko er: Skipið er óføra stórt. – Dette skipet er veldig stort.
Korleis noko skjer: Óhappið hendi knappliga. – Ulykka hende plutseleg.
Korfor noko skjer: fór hann avstað. – Derfor for han av stad.
Når ein vurderer noko: Hon dugir ivaleyst betur enn hann. – Ho er utan tvil mykje flinkare enn han.
Når ein godtek: , eg komi. – Jo, eg kjem.
Når ein avslår: Nei, ikki fert tú. – Nei, du fer ikkje.

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • W.B. Lockwood: An Introduction to Modern Faroese. Tórshavn, 1977 (utgjeven på nytt i 2002)
  • Höskuldur Thráinsson (Þráinsson), Hjalmar P. Petersen, Jógvan í Lon Jacobsen, Zakaris Svabo Hansen: Faroese. An Overview and Reference Grammar. Tórshavn, 2004 (ISBN 99918-41-85-7) (engelsk)


Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]