Cicignons Byplan 1681

Wikipedia: <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Caspar_de_Cicignon" rel="nofollow">Johan Caspar de Cicignon</a> (ca. 1625 - 1696)

Wikipedia: <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Kristiansten_festning" rel="nofollow">Kristiansten festning</a>

Den store utgave av planen, der også befestningsverkene er inntegnet.

Originalen befinner seg i Statsarkivet, Trondheim [denne avbildede utgaven er en fra Trondhjems Stadsingeniørkontor håndtegnet kopi fra 1881]. 195 x 75 cm.

Teksten er oversatt av Trygve Lysaker.

Stormektigste, allernådigste konge. Så snart jeg hadde mottatt Deres kongelige Majestets ordre, tok jeg hr. generalkvartermesteren med meg og reiste uten utsettelse til Trondheim, og har i underdanighet utrettet følgende.

Trondheim by. Nr. 1. Domkirken. Nr. 2. Vår Frue kirke. Nr. 3. Kongsgården, hvor også det kongelige magasin befinner seg. Nr. 4. Kongens tollbod. Nr. 5. Kongens torv. Nr. 6. Kongens sjøbod, som er helt forfallen. Nr. 7. Fisketorvet. Nr. 8. Sjøbodene. Nr. 9. De nye festningsverk. Nr. 10. Det ytre, gamle verk, som kan bli stående som et utenverk, forsterket på innersiden med en liten vollgrav og palisade. Nr. 11. Den gamle broen, som er forfallen og står dårlig på 10 stenkasser. Nr. 12. Bro nr. 12 kan med letthet bygges på stenkasser og med små omkostninger, fordi det ligger et skjær i elven der som vil være til hjelp. Denne broen ligger beleilig til for forbindelse med den andre siden, og er plassert så langt opp i elven for at skipene uhindret kan seile opp og legge til ved sjøbodene. Når det gjelder stengning av elven, må man rette seg etter årstiden, for undertiden er elvestrømmen så voldsom at det er livsfarlig å ta seg over med båt. Hovedgatene, som Kongens gate er 60 alen bred, Kjøpmannsgaten 60 alen. Denne avgrenser sjøbodene (hvor de har sine varer) fra byen. Munkegaten er også 60 alen bred. Den går fra Domkirkens portal og like på Munkholmen. De andre gatene er 36 alen brede, fordi man har eksempel fra siste brann på at denne ene brede, gamle gate, som var 25 alen bred, ikke kunne redde den ene delen av byen. Dessuten har denne byen den fordelen fremfor andre at her er plass nok.

Det gamle festningsverk (?) Nr. 13. Det er min allerunderdanigste mening at det er høyst nødvendig å anlegge et slikt forsvarsverk nettop der, av den grunn at man på den måten får et fast punkt midt i byen. Kan man da fra sjøsiden, hvor det aldri fryser til, under dekning fra Munkholmen alltid bringe inn unnsetning. Og om fienden nærmer seg byen fra denne siden, vil han alltid kunne bli drevet tilbake. Nr. 14. Elven har drevet sammen en sandbanke, som en kan se ved nr. 14. Jeg har vist kommandanten hvordan han med gjerde og peler kan lede vannet og grave en bred grav gjennom sanden, så dette stedet uten fare kan kan bli gjort farbart(?) og elvestrømmen vil da holde denne rennen dyp og åpen. Nr. 15. Elven har revet vekk et stort stykke av bredden og enkelte forsvarsverk som gir bedre forsvar enn de forrige, for at festningen ikke skal bli liggende åpen. Dette er allerede påbegynt. Jeg har også sett at dersom ikke elven ved elvemunningen blir tvunget inn i et trangere løp som elven skjærer igjennom, vil mye sten og sand bli kastet opp i havnemunningen under stormfullt vær, og på den måten kan havnen fort bli gjort ubrukbar. Nr. 16. Elvemunningen er blitt avspælt slik som man kan se ved nr. 16.

Festningen Munkholmen Nr. 17. Grunnriss av indre og ytre tårn. Nr. 18. Eget profil av tårnet i forstørret målestokk. Dessuten profil av ytre tårn på begge sider. Indre tårn er ikke ferdigbygd lenger enn til tredje etasje. Nr. 19. Selve holmen med tårn og forsvarsverk i grunnriss (etter byens målestokk). Verkene omkring tårnet må forsterkes med jord, men bastionene som ligger ved vannet, og hvor sjøen går opp, må mures. Man kan også oppnå bedre forsvar og mer plass, som den punkterte plan viser. Tårnets egentlige beskaffenhet når det blir ferdig, er slik at man med letthet kan anbringe 100 mann i det. Det har gode og sikre kjellere for proviant og ammunisjon. Intet er til hinder for at mye folk også kan oppholde seg mellom (under?) batteriene i det ytre tårn, som en kan se på profilet av ytre tårn.

Kristiansten Nr. 20. De to bergene A og B må nødvendigvis befestes, for byen kan beherskes derfra. A er festningen Kristiansten. C. Grunnriss av tårnet. (C og D er i forstørret målestokk for tydelighets skyld.) D. Profil av tårnet. E. Bastionen kommer på en meget beleilig fjellknaus, liksom også de lange batterier på begge sider, og gir et svært godt forsvar. De er også anlagt slik at de ikke influeres av de foranliggende berg. Nr. 21. Forverkene på den lille fjellknausen nr. 21 må nødvendigvis befestes, ellers kan fiendene lett finne dekning bak den. Disse anleggene bygges på noen steder som skyttergraver, men på de fleste steder som skanser. Det samme er tilfelle med de andre to knausene med festningen som ligger mot elven. De er innrettet etter stedets situasjon og ved å utnytte de fordeler det naturlige terrenget gir, og gir godt forsvar. For på flere steder er store daler og steile jordrygger som man fort kan avskjære. De andre er på utilgjengelige klipper. Ved knausen B kan en lett bygge en skanse utenfor oppstigningen, så vakten eller troppen, som lenge kan bli stående foran den(?), kan finne en sikker retrettmulighet.

Møllenberg Nr. 22. Dette er et berg, utilgjengelig fra den siden som ender mot byen. Det egner seg meget godt til et slikt forsvarsverk som er høyst nødvendig til forsvar av havnen. Det kan dessuten dekke byen fra den ene siden om fienden skulle bryte gjennom forskansningene og prøve å legge byen under ild. Og om en fiende ville prøve seg fra sjøsiden, så behersker og forsvarer den havnen meget godt. Jeg forsikrer Deres kongelige Majestet i dypeste underdanighet at jeg i alt har anvendt min allerunderdanigste flid og vel har hatt for øye alt som må tas i betraktning både av hensyn til krig og gatenes regulering til sivilt formål. Fortifikasjonen og det er tilstrekkelig sikret etter stedets situasjon og beliggenhet, og jeg har især søkt å spare på omkostningene. Stedet er dessuten tilstrekkelig sikret gjennom et slikt lite befestet punkt, som skulle utelukke overraskelser og uventede angrep. Deres kongelige Majestet kan, med små omkostninger, få en ypperlig festning og by, som dessuten vil bli et bolverk Nordenfjells. Dersom den altså blir bygd og utstyrt med det nødvendige, ser jeg ikke hvor den fienden skal komme fra som skal angripe et slikt punkt. Deres høye Eksellense kjenner stedet meget godt og kan på beste måte berette for Deres kongelige Majestet. Jeg anser det også som min underdanigste plikt å meddele Deres kongelige Majestet at byen ved siste brann har lidt så stor skade at man ikke kan tro det, og uten Deres kongelige Majestets nåde kan den knapt komme på fote igjen. Idet jeg alltid rekommanderer meg i Deres kongelige Majestets nåde, forblir jeg med liv og blod Deres kongelige Majestets allerunderdanigste tjener.

Johan Caspar von Cicignon

Dat. Trossvik d. 28. aug. anno 1681.

A. Kongens gate B. Dronningens gate C. Prinsens gate D. Vår Frue gate E. Nordre gate F. Søndre gate G. Vestre gate H. Østre gate I. Munkegaten K. Kjøpmannsgaten L. Strandgaten

Efter dette dessein schal Trundhiembs Bye oc Fæstning byggis og anleggis oc hvis at naagen af Borgerne formedelst Byen saaledis Regulair af forfatte af deris tilforn hafde platze naaget maate afgaa, da schal dennem saa megit i den stæd igjen af Woris grund paa Kalfschindet gifves oc Anwiises. Gifvet paa Wort Slott Kiøbenhafn den 10. Sept. 1681.

Christian

• Note: Originalen er mange steder svært utvisket og lesningen derfor USIKKER. I oversettelsen er slike steder markert med et (?).

Kilde: