W3C-validity not checked.

Skildring

English: Main administrative divisions of india

India consists of 28 states and eight union territories. All states, and the three union territories of Jammu and Kashmir, Puducherry and Delhi, have elected legislatures and governments patterned on the Westminster model. The other five union territories are directly ruled by the Central government through appointed administrators. In 1956, under the States Reorganisation Act, states were formed on a linguistic basis.^[1] Since then, this structure has remained largely unchanged.

Each state or union territory is further divided into administrative districts.^[2] The districts in turn are further divided into:

• in rural areas: (named tehsils / taluks / mandals / subdivisions / circles / communes depending of the state or territory), local councils (gram panchayats), and eventually into villages and wards (gram sabhas), or
• in large urban areas: metropoles (comparable to subdistricts but with more autonomy), municipalities (or municipal corporations), and eventually into civic zones and civic wards.

For interstate cooperation and planning, the 28 states and 8 union territories are also grouped into 6 zones.

Esperanto: Subŝtatoj kaj teritorioj de Barato

Norsk nynorsk: Indiske statar og territorium

References

1. ↑ States Reorganisation Act, 1956. Constitution of India. Commonwealth Legal Information Institute. Archived from the original on 2008-05-16. Retrieved on 31 October 2007.; See also: Political integration of India.
2. ↑ Districts of India. Government of India. National Informatics Centre (NIC). Retrieved on 25 November 2007.

Lisensiering:

Eg, opphavsrettshaldaren til verket, publiserer det hermed under desse lisensane:

Det er tillate å kopiera, distribuera og/eller modifisera dette dokumentet under retningslinene som er skildra i GNU fri dokumentasjonslisens, versjon 1.2 eller seinare utgåve utgjeven av Free Software Foundation; med alle seksjonane, utan nokon framsidetekstar og baksidetekstar. Ein kopi av lisensen er inkludert i avsnittet GNU Free Documentation License.http://www.gnu.org/copyleft/fdl.htmlGFDLGNU Free Documentation Licensetruetrue

	Denne fila er lisensiert under lisensen Creative Commons Namngjeving-DelPåSameVilkåra 3.0 Unported
	Du står fritt til å: til å dela – til å kopiera, distibuera og overføra arbeidet til å blanda – til å endra verket På desse vilkåra: namngjeving – Du lyt godskriva verket på den måten som opphavpersonen eller lisensgjevaren har oppgjeve (men ikkje på ein slik måte at det kan verka som om dei går god for deg eller måten du nyttar verket på). del på same vilkåra – Om du remiksar, omarbeider, eller på annan måte byggjer på dette verket, kan du berre distribuera resultatet under den same eller ein samsvarande lisens som denne.
	Dette lisensieringsmerket vart lagt til denne fila som ein del av GFDL-lisensieringsoppdateringa.http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/CC BY-SA 3.0Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0truetrue

Denne filene er lisensiert under Creative Commons Navngivelse 2.5 Generisk-lisensen

Du står fritt til å:

• til å dela – til å kopiera, distibuera og overføra arbeidet
• til å blanda – til å endra verket

På desse vilkåra:

• namngjeving – Du lyt godskriva verket på den måten som opphavpersonen eller lisensgjevaren har oppgjeve (men ikkje på ein slik måte at det kan verka som om dei går god for deg eller måten du nyttar verket på).

https://creativecommons.org/licenses/by/2.5CC BY 2.5 Creative Commons Attribution 2.5 truetrue

Du kan velje den lisensen du sjølv tykkjer er best.