Fingertare

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Fingertare
Fingertare
Fingertare
Systematikk
Rike: Det gule riket Chromista
Rekkje: Ochrophyta
Underrekkje: Phaeista
Klasse: Brunalgar Phaeophyceae
Orden: Tare Laminariales
Familie: Laminariaceae
Slekt: Laminaria Laminària
Art: Fingertare L. digitata
Vitskapleg namn
Laminaria digitata

Fingertare er ein brunalge som er utbreidd langs heile kysten i Noreg.

Utsjånad[endre | endre wikiteksten]

Laminaria digitata

Stor brunalge. Nedre del er fleirårig og femnar ein jamtjukk, glatt, svært bøyeleg og seig stilk, som er festa til underlaget med eit velutvikla hefteorgan. Stilken kan verte 2-3 m lang. Øvre del femnar eit glinsande blankt blad, som kan verte om lag 1,5 m langt og 0,5 m breitt, og som har lange reimliknande flikar. Bladet vert fornya kvart år nedanfrå. Ved stilken er bladplata kileforma eller avrunda. Bladet si form kan variere mykje frå stad til stad.

Utbreiing[endre | endre wikiteksten]

Planta finst langs det nordvestlege Atlanterhavet frå Grønland sørover til Cape Cod og langs det nordaustlege frå nordkysten av Russland og Island sørover til Frankrike.

Førekomst i Noreg[endre | endre wikiteksten]

Arten finst på sterkt utsette stader nedanfor sagtangbeltet, og veks på 1-20 m djupn. Utbreidd langs heile kysten, men sluttar å vekse når sjøtemperaturen vert høgare enn 18° C. I kjølige somrar kan planta vekse langt innover i fjordane, i varme somrar vert taren pressa utover att.

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Økonomisk verdifull alge fordi celleveggane inneheld alginsyre, som vert brukt til å framstill alginat. Desse vert brukte i næringsmiddelindustrien som tjukningmiddel i syltetøy, iskrem, tannpasta m. m. Tidlegare brende ein fingertare og framstilte soda og jod av asken. Taren vart også samla inn og turka, og brukt som gjødsel.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]