Voltaire

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå François Voltaire)
Voltaire

Pseudonym Voltaire, Bénédictin
Statsborgarskap Frankrike
Fødd 21. november 1694
Paris
Død

30. mai 1778 (83 år)
Paris

Yrke filosof, lyrikar, historikar, essayist, skodespelforfattar, sjølvbiograf, dagbokskrivar, diktarjurist, science fiction-forfattar, Encyclopédistes, korrespondent, statsvitar, skribent
Språk fransk
Sjanger roman
Medlem av Royal Society, Académie française, Det prøyssiske vitskapsakademiet, Det russiske vitskapsakademiet, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, frimureri, Accademia della Crusca
Religion ateisme
Far François d'Arouet
Mor Marguerite d'Aumard
Signatur
Voltaire på Commons

Voltaire, eigentleg François-Marie Arouet, (21. november 169430. mai 1778) var ein fransk forfattar, dramatikar og samfunnskritikar.

Liv og virke[endre | endre wikiteksten]

Han vart fødd i Paris som son av notaren François Arouet og Marie-Marguerite D'Aumard. Arouetfamilien var ein velståande kjøpmannsfamilie, og François var 5. barn i søskenflokken.

Forfattarskap[endre | endre wikiteksten]

Voltaire var ein produktiv forfattar, som skreiv verk i nesten kvar einaste litterære form og sjanger. Han skreiv skodespel, poesi, romanar, essay, historiske og vitskapelege verk, meir enn 20 000 brev og meir enn 2000 bøker og pamflettar.

Filosof[endre | endre wikiteksten]

Voltaire var ein av opplysningstida sine store filosofar, og ein stor forkjempar for ytringsfridom og menneskerettar. Han er tillagd den klassiske formuleringa av toleranseprinsippet: «Eg er heilt ueinig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å seie det du seier.» I dag veit ein at sitatet truleg er laga av Evelyn Beatrice Hall, sidan det har vore umogleg å finne dette sitatet i Voltaire sine verk. Det er truleg ein parafrase over eit uttrykk i eit brev han skreiv i februar 1770 til M. le Riche, der det heiter: «Eg avskyr det du skriv, men eg vil ofre livet for å gjere det mogleg for deg å halde fram med å skrive.»[1]

Verk[endre | endre wikiteksten]

Filosofiske brev
Candide
  • Œdipe, drama, 1718
  • La Henriade, 1728
  • Histoire de Charles XII, roi de Suède, 1730 - norsk omsetjing 1943: Karl den tolvte
  • Brutus, 1730
  • Zaïre, drama, 1732
  • Le temple du goût, 1733
  • Lettres anglaises ou Lettres philosophiques, 1734 - norsk omsetjing 1990: Filosofiske brev ISBN 82-03-16317-3
  • Adélaïde du Guesclin, 1734
  • Mahomet, drama, 1736
  • Mondain, 1736
  • La Mort de César, drama, 1736
  • Epître sur Newton, 1736
  • Traité de métaphysique, 1736
  • L’Enfant prodigue, 1736
  • Essai sur la nature du feu, 1738
  • Eléments de la philosophie de Newton, 1738
  • Zulime, 1740
  • Le fanatisme ou Mahomet le prophète, 1741
  • Mérope, 1743
  • Zadig (La Destinée), 1748 - norsk omsetjing 1861
  • Le monde comme il va, 1748
  • Nanine, ou le Péjugé vaincu, 1749
  • Le Siècle de Louis XIV, 1751
  • Micromégas, 1752
  • Poème sur le désastre de Lisbonne, 1756
  • Essai sur les mœurs et l'esprit des Nations, 1756
  • Histoire des voyages de Scarmentado écrite par lui-même, 1756
  • Candide ou l'Optimisme, 1759 - norsk omsetjing 1930
  • Tancrède, 1760
  • Histoire d'un bon bramin, 1761
  • La Pucelle d'Orléans, 1762
  • Traité sur la tolérance, à l'occasion de la mort de Jean Calas, 1763 - norsk omsetjing 2005: Traktat om toleransen ISBN 82-03-19018-9
  • Ce qui plait aux dames, 1764
  • Dictionnaire philosophique portatif , 1764
  • Jeannot et Colin, 1764
  • De l'horrible danger de la lecture, 1765
  • Petite digression, 1766
  • Le Philosophe ignorant, 1766
  • L'ingénu, 1767
  • La Princesse de Babylone, 1768
  • Canonisation de saint Cucufin, 1769
  • Questions sur l'Encyclopédie, 1770
  • Les lettres de Memmius, 1771
  • Il faut prendre un parti, 1772
  • Le Cri du Sang Innocent, 1775
  • De l’âme, 1776
  • Dialogues d’Euhémère, 1777
  • Correspondance avec Vauvenargues, 2006

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Voltaire