Fridthjov Anderssen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Fridthjov Anderssen
Fridthjov Andersson.jpg
Fødd26. april 1876
Død9. mai 1937
OpphavNoreg
Instrumentorgel
Verka somkomponist, musikar

Fridthjov Anderssen (26. april 18769. mai 1937) var ein norsk komponist.

Fridthjov Anderssen budde i Bodø og arbeidde som organist, dirigent og komponist. Dei mest kjende verka hans er orgelfantasien over koralen «Av dypest nød», og Nordlandskantaten og Utfærdsdråpa for mannskor.

Verk[endre | endre wikiteksten]

Orgel[endre | endre wikiteksten]

  • Introduksjon og fuge i f-moll
  • Sørgemarsj (1900)
  • Bryllupsmarsj (1900)
  • 3 fuger (1902)
  • Festpreludium over «Av høyheten opprunnen er» D-dur
  • Festpreludium over «Av høyheten opprunnen er» Ess-dur
  • Festpreludium over «Fra himlen høyt» Ess-dur
  • Festpreludium over «Fra himlen høyt» C-dur
  • Orgelkoral «Akk visste du som går i syndens lenke»
  • Fuge med koralen «Frykt, mitt barn den sanne Gud»
  • 6 små preludier
  • Fantasi over koralen «Av dypets nød»: Introduksjon - koral - variasjon 1-4 - Intermezzo - Dobbeltfuge (1917)
  • Orgelkoral «in dulci jubilo» (1933)

Piano[endre | endre wikiteksten]

  • Humoreske (1903)
  • Arietta (1918)
  • Hyfsar (1918)

Mannskor[endre | endre wikiteksten]

  • «Halvdan Kierulf» (1889)
  • «Lengsel» (1893)
  • «Juni» (1895)
  • «October» (1895)
  • «Nordvest» (1896)
  • «Haust» (1896)
  • «Løv» (1897)
  • «Det skal synest til slutt» (ca 1900)
  • «Fremad under Norges merke» (ca 1900)
  • «Tungalda» (1901)
  • «Utfærdsdråpa» (1902-1904)
  • «Se nu synker solen» (ca 1906)
  • «Til Bodø» (1909)
  • «Vin, kvinnor og song» (1908)
  • «Nordland» (1913)
  • «Bodøkantaten» (1916)
  • «Høubudans» (1926)
  • «Vårt fedreland» (1936)

I tillegg nokre folketoneomarbeidingar.

Blandakor[endre | endre wikiteksten]

  • «Kyrie Eleison» (1902)
  • «Se solens skjønne lys og prakt» (1920-årene)
  • «Hvor salig er den lille flokk» (1920-årene)
  • «Naglet til et kors på jorden» (1920-årene)

Song og piano[endre | endre wikiteksten]

  • «Havfruen» (1890)
  • «Haraldshaugen» (1891)
  • «Bølgedrag» (1891)
  • «Lengsel» (1892)
  • «Av en gammel historie» (1892)
  • 5 Musikanterviser (1895-96)
  • 5 Landstrykerviser (1896-97)
  • «Musikk (Kjære, spill den nok en gang)» (1896)
  • «Den siste kveld» (1897)
  • «Løv» (1897)
  • «Folkevise» (1897)
  • «Nocturne» (1898)
  • «Vår» (1899)
  • «Eva» (1900)
  • «Når det bliver vår igjen» (1900)
  • «Fyrste Blomen» (1906)
  • «Solkverv» (1906)
  • «Andakt» (1908)
  • «Det er noe jeg sitter og ei kan forstå» (1909)
  • «Evneflaum» (ca 1910)
  • «Fylgja mi» (ca 1910)
  • «Herre, lær meg å gå din veg» (ca 1910)
  • «Svarte fuglar» (1910)
  • «Idealisten» (1912)
  • «No ska vi søng om lappan» (1920)

Musikkorps[endre | endre wikiteksten]

  • 17-mai-marsj (1905)
  • Sørgemarsj (1910)
  • Festmarsj (1910)
  • Sangermarsj (1920)

Diverse[endre | endre wikiteksten]

  • Festmarsj (1910). Piano, orgel, orkester.
  • Legende (1912). Orkester. Også for cello og piano.
  • Strykekvartett i d-moll (1918)
  • Ballettopptrin (1920)
  • Dansesuite (1936-36)

Diskografi[endre | endre wikiteksten]

  • Fridthjov Anderssen Organ works [2CD]: Euridice EUCD019 (2001). Bjørn Andor Drage orgel
  • Toner fra norden: Con Spirito CS 003 (1998). Con Spirito, Helge Birkeland.

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Bakke og Hanssen: Frifthjov Anderssen, mennesket og kunstneren. Bodø 1947.
  • Hanssen, Haavard: «Forord». Fridthjov Anderssen Sanger: Minneutgåve. 1976
  • Herresthal, Harald: «Nordlandskomponisten Fridthjov Anderssen». Norges musikkhistorie s.266-267. Aschehoug 1999