Hopp til innhald

Fugleslekta Sula

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sula
Blåfotsule, Sula nebouxii
Blåfotsule, Sula nebouxii
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Overorden: Aequornithes
Orden: Sulefuglar Suliformes
Familie: Sulefamilien Sulidae
Slekt: Sula
Brisson, 1760

Sula er ei biologisk slekt av sjøfuglar i sulefamilien, Sulidae. Leveområdet er generelt pantropisk. Desse sulene lever pelagiske og hekkar typisk på øyar fjernt frå kontinenta.

Slekta Sula blei introdusert av den franske zoologen Mathurin Jacques Brisson i 1760.[1] Typearten er brunsule.[2] Namnet kjem frå súla, det norrøne og islandske ordet for arten havsule i Nord-Atlanteren.[3]

Dette er store sjøfuglar med små skilnader i storleik mellom artane. Typisk ligg kroppslengda mellom 70 og 84 cm, og kroppsmassen på 1,1 - 2,3 kg. Kjønna er like, men hoene er ofte litt større enn hannane. Raudfotsule er ein liten art i slekta, 69-79 cm og 0,9-1,1 kg.[4]

Sula-artane har lange spisse venger, avsmalnande halar og kraftige, spydforma nebb. Fjørdrakta er kontrastrikt mønstra i kvitt og svart eller brunt, nebb og bein har ofte lyse eller klåre fargar.

Utbreiingsområdet er over alle tropiske hav. Her fangar dei fisk ved å stupe frå ei høgde ned i sjøen og jage byttet under vatn. Luftsekkar under huda i ansiktet dempar slaget når dei treff vatnet. Dette er fuglar som hekkar i koloniar på øyar og kystar. Dei legg normalt eitt eller fleire kritkvit-blå egg på bakken eller av og til i eit reir i tre. Selektivt press, truleg på grunn av ressurskonkurranse, har forma økomorfologien og åtferda til dei seks suleartane i Stillehavet.

Namnsetting

[endre | endre wikiteksten]

Det engelske fellesnamnet 'booby' for medlemmer i denne slekta kjem truleg frå det spanske slangordet bobo, som betyr «dum». Dei tamme fuglane hadde for vane å lande om bord på seglskip, der dei lett kunne bli fanga og etne. På grunn av dette blir suler ofte nemnde som mat for skipbrotne sjømenn, spesielt i forteljinga om William Bligh frå skipet Bounty og hans tilhengjarar etter at dei blei sett ut på sjøen av Fletcher Christian og hans følgje.[5] Det norske fellesnamnet 'sule' er brukt både for alle medlemmer av Sula og for artane i den andre slekta av sulefamilien, nemleg Morus som inkluderer havsule.[6]

Artsoversyn

[endre | endre wikiteksten]

Slekt Sula i rekkjefølgje etter IOC World Bird List V14.1, 2024,[7] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[6] Alle artane er klassifiserte som livskraftige.[8]

Treliste
  • Sulefamilien, Sulidae
    • Slekt Papasula
    • Slekt Morus
    • Slekt Sula
      • Raudfotsule, Sula sula, Red-footed Booby, (Linnaeus, 1766), (LC)
      • Brunsule, Sula leucogaster, Brown Booby, (Boddaert, 1783), (LC)
      • Maskesule, Sula dactylatra, Masked Booby, Lesson, RP, 1831, (LC)
      • Nazcasule, Sula granti, Nazca Booby, Rothschild, 1902, (LC)
      • Blåfotsule, Sula nebouxii, Blue-footed Booby, Milne-Edwards, 1882, (LC)
      • Humboldtsule, Sula variegata, Peruvian Booby, (Tschudi, 1843), (LC)

Seks av dei ti nolevande artane i sulefamilien høyrer til i slekta Sula, medan dei tre artane vanlegvis blir plasserte i slekta Morus.[9] Christmassule var tidlegare inkludert i Sula, men er no skilt ut i ei monotypisk slekt, Papasula, som representerer ei eldgammal linje, kanskje nærare Morus. Slektene kan lett skiljast ved hjelp av osteologi, studie av skjeletta. Dei distinkte slektslinjene for Morus-suler og slekta Sula har eksistert i denne forma sidan minst midtre miocen (for 15 millionar år sidan).[10]

Fossilhistoria til slekta Sula er ikkje like godt dokumentert som for Morus, anten fordi artsdanninga i Sula var lågare frå sein miocen til pliocen, då mangfaldet av Morus var på sitt høgaste, eller fordi fossilhistoria for suler enno er ufullstendig, sidan dei fleste fossillokalitetane ligg i ekvatoriale eller sørlege halvkulestrøk.

Referansar
  1. Brisson, Mathurin Jacques (1760). Ornithologie, ou, Méthode contenant la division des oiseaux en ordres, sections, genres, especes & leurs variétés (på French og latin) 1. Paris: Jean-Baptiste Bauche. Vol. 1 p. 60, Vol. 6 p.494.
  2. Mayr, Ernst; Cottrell, G. William, red. (1979). Check-list of Birds of the World 1 (2nd utg.). Cambridge, Massachusetts: Museum of Comparative Zoology. s. 181. Arkivert frå originalen 8. august 2021. Henta 28. januar 2025.
  3. Jobling, James A (2010). The Helm Dictionary of Scientific Bird Names. London: Christopher Helm. s. 373. ISBN 978-1-4081-2501-4.
  4. Winkler, D. W., S. M. Billerman, og I. J. Lovette (2020). Boobies and Gannets (Sulidae), version 1.0. I Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, og T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sulida1.01
  5. Alexander, Caroline (25 May 2004). The Bounty: The True Story of the Mutiny on the Bounty. Penguin Books. ISBN 978-0142004692.
  6. 1 2 «Norske navn på verdens fugler». Norsk navnekomité for fugl (NNKF). 11. november 2024.
  7. Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2024. IOC World Bird List (v14.1). doi : 10.14344/IOC.ML.14.1 Henta 28. januar 2025
  8. Birdlife International, Søk på Sula
  9. Friesen, V. L.; Anderson, D. J.; Steeves, T.E.; Jones, H.; Schreiber, E.A. (2002). «Molecular support for species status of the Nazca Booby». The Auk 119 (3): 820–826. doi:10.1642/0004-8038(2002)119[0820:MSFSSO]2.0.CO;2.
  10. Olson, Storrs L. (1985). «The Fossil Record of Birds (Section X.G.5.a Sulidae. I Farner, D.S.; King, D.S.; Parkes, K.C. Avian Biology 8. New York: Academic Press. s. 79–238 [203–204]. hdl:10088/6553. Arkivert frå originalen 10. april 2021. Henta 28. januar 2025.

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
Commons har multimedium som gjeld: Fugleslekta Sula