Garo
| Garo | ||
| Klassifisering | Sinotibetanska språk Tibetoburmanska språk | |
| Bruk | ||
| Tala i | India, Bangladesh | |
| Garotalande i alt | 1,14 millionar (2011) | |
| Skriftsystem | bengalialfabetet, latinsk | |
| Språkkodar | ||
| ISO 639-2 | sit | |
| ISO 639-3 | grt | |
| Glottolog | garo1247
| |
Garo, eller mande, er eit tibetoburmansk språk som blir snakka av garofolket i delstaten Meghalaya i India og i deler av Bangladesh som grensar opp mot Meghalaya.[1] Etter Indias folketeljing vart språket snakka av 1.145.323 personar som morsmål i 2011.[2] Garo blir likevel sett på som truga, i og med at størstedelen av talarane bruker på bengali og engelsk; særlig i Bangladesh får barn skoleundervisning på Bengali sjølv om de lærer garo heime.[3]. Språket kan bli skrive med bengalialfabetet og med det latinske alfabetet.[4]
Fonologi
[endre | endre wikiteksten]Konsonantar
[endre | endre wikiteksten]| Labial | Alveolar | Palatal | Velar | Glottal | ||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Nasal | m | n | ŋ | |||
| Klusil | Norm. | p | b | t | d | k | g | ʔ | |
| Aspirert | pʰ | tʰ | kʰ | |||
| Affrikat | ʧ | ʤ | |||||
| Frikativ | s | h | ||||
| Tremulant | r | |||||
| Lateral | l | |||||
| Approksimant | w | |||||
Kjelde:[5]
Vokalar
[endre | endre wikiteksten]| Fremre | Sentral | Bakre | |
|---|---|---|---|
| Lukka | i | ɯ | u | |
| Halvopen | e | o | |
| Open | a |
Kjelde:[5]
Kjelder
[endre | endre wikiteksten]- ↑ «Glottolog 4.3 - Garo», glottolog.org, henta 24. mars 2021
- ↑ Statement 1: Abstract of speakers' strength of languages and mother tongues - 2011 (PDF) (på engelsk), censusindia.gov.in, henta 24. mars 2021
- ↑ «Did you know Garo is vulnerable?», Endangered Languages (på engelsk), henta 24. mars 2021
- ↑ «ScriptSource - Garo», scriptsource.org, henta 24. mars 2021
- ↑ 5,0 5,1 «Garo», www.languagesgulper.com, henta 24. mars 2021
- Denne artikkelen bygger på «Garo» frå Wikipedia på bokmål, den 29. mars 2025.
Bibliografi
[endre | endre wikiteksten]- Borah, Ashim. 2017. A Study on Garo Language. Guwahati: Assam Institute of Research for Tribals and Scheduled Castes. 153pp.