Gedritt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gedritt
Generelt
KategoriInosilikat
Kjemisk formel(Mg;Fe2+)2[(Mg;Fe2+)3Al2](Si6Al2)O22(OH)2
Strunz-klassifisering09.DD.05
KrystallsymmetriOrtorombisk 2/m 2/m 2/m
Einingscellea = 18.59 Å, b = 17.89 Å, c = 5.3 Å; Z = 4
Identifikasjon
FargeKvit, grå, brun, grøn
KrystallformBlada og prismatiske krystall; trådaktig og mantelliknande samlingar.
KrystallsystemOrtorombisk
Kløyv56 and 126° - god; {210} perfekt
BrotFlisete
Mohs hardleiksskala5.5 - 6
Glansglasaktig til silkeaktig
TransparensGjennomskinneleg, sender gjennom lys på tynne kantar.
Spesifikk vekt3.18 - 3.33
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (+)
Brytingsindeksnα = 1.671 nβ = 1.681 nγ = 1.690
Dobbeltbrytingδ = 0.019
PleokroismeSvak til moderate
2V-vinkelMålt: 75°
Kjelder[1][2][3]

Gedritt er eit aluminiumhaldig amfibol-mineral nærskyldt med anthofyllitt (sjå amfibolar). Det finst i metamorfe bergartar, til dømes ved Kragerø, på Nesodden og på Snarum (snarumitt).

Det er kalla opp etter Gèdres i Frankrike, der det først vart skidlra i 1836, og -itt.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]