Geikielitt
| Geikielitt | |||
 Krystallar av geikielitt frå Maxwell-brotet i Chelsea i Outaouais i Québec. | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Oksidmineral | ||
| Kjemisk formel | MgTiO3 | ||
| Strunz-klassifisering | 04.CB.05 | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Svart, rubinraud uvanleg; raude interne refleksjonar | ||
| Krystallform | Tabular prismatisk krystall, òg som fingranulerte massar | ||
| Krystallsystem | Trigonalt | ||
| Tvilling | På {120}, uviss | ||
| Kløyv | God på {1011} | ||
| Mohs hardleiksskala | 5-6 | ||
| Glans | Submetallisk | ||
| Strekfarge | Purpur-brun | ||
| Transparens | Opak til gjennomskinnleg | ||
| Spesifikk vekt | 3,79-4,2 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Uniaksial (-) | ||
| Brytingsindeks | nω = 2.310 - 2.350 nε = 1.950 - 1.980 | ||
| Dobbeltbryting | δ = 0.360 - 0.370 | ||
| Pleokroisme | Svak, O = rosa-raud, E = brunaktig til purplurraud | ||
| Kjelder | [1][2][3] | ||
Geikielitt er eit magnesium-titan-oksidmineral med formel MgTiO3. Det høyrer til ilmenittgruppa. Det krystalliserer til ein trigonal struktur og dannar ein opak, svart til raudaktig svart krystall.
Geikielitt var først besskildra i 1892.[4] Ein finn stoffet i edelsteinbærande sand på Sri Lanka. Det vart oppkalt etter den skotske geologen Sir Archibald Geikie (1835–1924).[3] Det opptrer i metamorfose i urein magnesisk kalkstein, i serpentinitt utvunne frå ultramafiske bergartar, i kimberlitt og karbonatitt. Nærståande mineral inkluderer rutil, spinel, klinohumitt, perovskitt, diopsid, serpentin, forsteritt, brucitt, hydrotalsitt, kloritt og kalsitt.[1]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Geikielite» frå Wikipedia på engelsk, den 4. mai 2013.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,0 1,1 Handbook of Mineralogy
- ↑ Geikielite on Mindat.org
- ↑ 3,0 3,1 Geikielite on Webmineral
- ↑ Fletcher, L. (1892). «Geikielite and Baddeleyite, Two New Mineral Species». Nature 46 (1200): 620. Bibcode:1892Natur..46..620F. doi:10.1038/046620b0.
Litteratur[endre | endre wikiteksten]
- Ghiorso, Mark S. (1990). «Thermodynamic properties of hematite — Ilmenite — Geikielite solid solutions». Contributions to Mineralogy and Petrology 104 (6): 645. Bibcode:1990CoMP..104..645G. doi:10.1007/BF01167285.
- Reynard, B.; Guyot, F. (1994). «High-temperature properties of geikielite (MgTiO3-ilmenite) from high-temperature high-pressure Raman spectroscopy ? Some implications for MgSiO3-ilmenite». Physics and Chemistry of Minerals 21 (7). Bibcode:1994PCM....21..441R. doi:10.1007/BF00202274.
- Baura-Peña, M. P.; Martínez-Lope, M. J.; García-Clavel, M. E. (1991). «Synthesis of the mineral geikielite MgTiO3». Journal of Materials Science 26 (16): 4341. Bibcode:1991JMatS..26.4341B. doi:10.1007/BF00543648.
- Robie, Richard A.; Haselton, H.T.; Hemingway, Bruce S. (1989). «Heat capacities and entropies at 298.15 K of MgTiO3(geikielite), ZnO (zincite), and ZnCO3 (smithsonite)». The Journal of Chemical Thermodynamics 21 (7): 743. doi:10.1016/0021-9614(89)90058-X.
- Gieré, Reto (1987). «Titanian clinohumite and geikielite in marbles from the Bergell contact aureole». Contributions to Mineralogy and Petrology 96 (4): 496. Bibcode:1987CoMP...96..496G. doi:10.1007/BF01166694.
- Parthasarathy, G. (2007). «Electrical resistivity of nano-crystalline and natural MgTiO3−geikielite at high-pressures up to 8 GPa». Materials Letters 61 (21): 4329. doi:10.1016/j.matlet.2007.01.097.
- Mitchell, Jeremy N.; Yu, Ning; Sickafus, Kurt E.; Nastasi, Michael A.; McClellan, Kenneth J. (1998). «Ion irradiation damage in geikielite (MgTiO3)». Philosophical Magazine A 78 (3): 713. doi:10.1080/01418619808241931.
- «geoscienceworld.org».