Gian Francesco Malipiero

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk
Gian Francesco Malipiero
Fødd18. mars 1882
FødestadVenezia
Død1. august 1973
DødsstadTreviso
OpphavItalia, Kongedømet Italia
Sjangeropera
Verka somkomponist, musikkforskar

Gian Francesco Malipiero (fødd 18. mars 1882 i Venezia, daud 1. august 1973 i Treviso) var ein italiensk komponist, musikkhistorikar og musikkpedagog.

Liv[endre | endre wikiteksten]

Malipiero var fødd i ein aristokratisk familie i Venezia, og var barnebarn av komponisten Francesco Malipiero. Foreldra skilde lag i 1893, og han blei teken av faren til Trieste, Berlin og til slutt Wien. Etter ein bitter krangel med faren vend Malipiero tilbake til mora i Venezia i 1899, og blei elev ved Liceo Musicale(no Conservatorio Benedetto Marcello di Venezia.[1]

Ei tid studerte han kontrapunkt med Marco Enrico Bossi. Studiane blei avbrotne, og Malipiero fortsette på eiga hand ved å kopiera notar til verk av Claudio Monteverdi og Girolamo Frescobaldi frå Biblioteca Marciana i Venezia. Dette gav han eit livsvarig forhold til komponistane frå denne tida. I 1904 gjenopptok han studia med Bossi, og blei etter eksamen assistent for den blinde komponisten Antonio Smareglia.[2]

Frå 1906 til 1909 var han ofte i Berlin,[3] der han følgde førelesingane til Max Bruch.[4] I 1913 flytta Malipiero til Paris, der han fekk kjennskap til komposisjonar av Ravel, Debussy, Falla, Schönberg og Berg. Han var på premieren til Vårofferet av Stravinskij, kort tid etter å ha møtt Alfredo Casella og Gabriele d'Annunzio.[2][3] Han omtalte opplevinga som ei oppvakning frå ein farleg letargi.[1][2] Etterpå forkasta han nesten alt han hadde komponert til då, bortsettt frå Impressioni dal vero (1910–11).[1]

I 1917 var Malipiero nøydd til å flykta frå Venezia etter at italienske styrkar hadde lidd nederlag ved Caporetto som del av første verdskrigen. Han slo seg ned i Roma. Han var professor ved konservatoriet i Parma frå 1921 til 1924. I 1923 grunnla han saman med Alfredo Casella og Gabriele D'Annunzio Corporazione delle Nuove Musiche. Dette året slo han seg også permanen ned i småbyen Asolo.[5]

Malipiero stod på god fot med Benito Mussolini heilt til han tonesette Luigi Pirandello sin libretto La favola del figlio cambiato. Sjølv om han dediderte den neste operaen sin, Giulio Cesare, til Mussolini, klarte han ikkje innynda seg hjå fascistane att.

Frå 1932 var han professor ved Venice Liceo Musicale, som han leia frå 1939 til 1952.

Frå 1926 til 1942 arbeidde han med verket han er blitt mest kjend for, ei komplett utgåve av alle verka til Monteverdi. Etter 1952 arbeidde han med å gje ut konsertane til Vivaldi ved Istituto Italiano Antonio Vivaldi.

Verk[endre | endre wikiteksten]

(Utval)

Opera[endre | endre wikiteksten]

  • I La morte delle maschere
  • II Sette canzoni
  • III Orfeo
  • I La bottega da caffè
  • II Sior Todero Brontolon
  • III Le baruffe Chiozotte
  • Filomela e l'infatuato (1925, Praha 1928)
  • Torneo notturno (1929)
  • La favola del figlio cambiato (libretto av Luigi Pirandello, 1933)
  • Giulio Cesare (etter Shakespeare (1935, Genova 1936)
  • Antonio e Cleopatra (etter Shakespeare, 1937, Firenze 1938)
  • I capricci di Callot (etter E.T.A. Hoffmann, 1942, Roma 1942)
  • L'allegra brigata (1943, Milan 1950)
  • Mondi celesti ed infernali (1949, Venice 1961)
  • Il figliuol prodigo (1952, Florence 1957)
  • Donna Urraca, atto unico (1954)
  • Venere prigioniera (1955, Florence 1957)
  • Il marescalco (1960, Treviso 1969)
  • Don Giovanni (1963, Napoli)
  • Rappresentazione e festa di Carnasciale e della Quaresima (Opera balletto, 1961, Venezia 1970)
  • Le metamorfosi di Bonaventura (Venezia 1966)
  • Don Tartufo bacchettone (1966, Venezia 1970)
  • Iscariota (1971)

Orkesterverk[endre | endre wikiteksten]

  • Dai sepolcri (1904)
  • Sinfonia degli eroi (1905)
  • Sinfonia del mare (1906)
  • Sinfonia del silenzio e de la morte (1909–1910)
  • Impressioni dal vero prima parte (1910)
  • Impressioni dal vero seconda parte (1915)
  • Ditirambo tragico (1917)
  • Pause del Silenzio (1917)
  • Grottesco (1918)
  • Ballet Pantea (1919)
  • Cimarosiana (1921), fem symfoniske fragment frå tangentverk av Cimarosa
  • Impressioni dal vero terza parte (1922)
  • Concerti (1931)
  • Concerto nr. 1 for piano og orkester (1931)
  • Inni (1932)
  • Concerto n.1 for fiolin og orkester (1932)
  • Sette Invenzioni (1933)
  • Sinfonia n.1 "In quattro tempi, come le quattro stagioni" (1933)
  • Sinfonia n.2 "Elegiaca" (1936)
  • Concerto for Cello and Orchestra (1937)
  • Concerto n.2 for Piano and Orchestra (1937)
  • Concerto a tre for Violin, Cello, Piano and Orchestra (1938)
  • Sinfonia n.3 "Delle campane" (1944–1945)
  • Sinfonia n.4 "In memoriam" (1946)
  • Sinfonia n.5 "Concertante in eco" (1947)
  • Sinfonia n.6 "Degli archi" (1947)
  • Ballet Stradivario (1948)
  • Sinfonia n.7 "Delle canzoni" (1948)
  • Concerto n.3 per pianoforte e orchestra (1948)
  • Concerto n.4 per pianoforte e orchestra (1950)
  • Sinfonia in un tempo (1950)
  • Sinfonia dello Zodiaco "Quattro partite: dalla primavera all'inverno" (1951)
  • Ballet El mondo novo (1951)
  • Vivaldiana (1952)
  • Passacaglie (1952)
  • Fantasie di ogni giorno (1953)
  • Elegia capriccio (1953)
  • Fantasie concertanti (1954)
  • Notturno di canti e balli (1957)
  • Concerto n.5 for piano og orkester (1958)
  • Sinfonia per Antigenida (1962)
  • Concerto n.2 for fiolin og orkester (1963)
  • Sinfonia n.8 "Symphonia brevis" (1964)
  • Concerto n.6 for piano og orkester (1964)
  • Sinfonia n.9 "Dell'Ahimè" (1966)
  • Sinfonia n.10 "Atropo" (1966–1967)
  • Concerto per flauto e orchestra (1968)
  • Sinfonia n.11 "Delle cornamuse" (1969)
  • Gabrieliana (1971)
  • Omaggio a Belmonte (1971)

Khammermusikk[endre | endre wikiteksten]

  • Sonata for cello og piano (1907–1908)
  • Canto della Lontananza for fiolin og piano (1919)
  • Strykekvartett nr. 1 "Rispetti e strambotti" (1920)
  • Strykekvartett nr. 2 "Stornelli e ballate" (1923)
  • Strykekvartett nr. 3 "Cantari alla madrigalesca" (1931)
  • Epodi e giambi for fiolin, obo, bratsj og fagott (1932)
  • String Quartet n.4 (1934)
  • Sonata a cinque per flauto, arpa, viola, violino e violoncello (1934)
  • Strykekvartett nr. 5 "dei capricci" (1941–1950)
  • Sonatina for Cello og Piano (1942)
  • Strykekvartett nr. 6 "l'Arca di Noé" (1947)
  • Strykekvartett nr. 7 (1950)
  • Sonata a quattro for flute, oboe, clarinet and bassoon (1954)
  • Serenata mattutina per 10 strumenti (1959)
  • Serenata per fagotto e 10 strumenti (1961)
  • Macchine per 14 strumenti (1963)
  • String Quartet n.8 "per Elisabetta" (1964)
  • Endecatode per 14 strumenti e percussione (1966)

Pianomusikk[endre | endre wikiteksten]

  • 6 morceaux (6 pezzi) (1905)
  • Bizzarrie luminose dell'alba, del meriggio, della notte (1908)
  • 3 danze antiche (1910)
  • Poemetti lunari (1909–10)
  • Tre improvvisi per Pianola
  • Impressioni (vor 1914)
  • Preludi autunnali (1914)
  • Poemi asolani (1916)
  • Barlumi (1917)
  • Maschere che passano (1918)
  • Risonanze (1918)
  • La siesta (1920)
  • A Claude Debussy (1920)
  • Omaggi: a un pappagallo, a un elefante, a un idiota (1920)
  • Cavalcate (1921)
  • Il tarlo (1922)
  • Pasqua di resurrezione (1924)
  • 3 preludi e una fuga (1926)
  • Epitaffio (1931)
  • Prélude à une fugue imaginaire (1932)
  • I minuetti di Ca'Tiepolo (1932)
  • Preludio, ritmi e canti gregoriani (1937)
  • Preludio e fuga (1940)
  • Hortus conclusus (1946)
  • Stradivario für 2 Klaviere (1955)
  • Dialogo no.2 für 2 Klaviere (1955)
  • 5 studi per domani (1959)
  • Variazione sulla pantomima dell'"Amor brujo" di Manuel de Falla (1959)
  • Bianchi e neri (1964)

Vokalverk[endre | endre wikiteksten]

  • Tre poesie di Angelo Poliziano (1920)
  • San Francesco d'Assisi, mistero per soli, coro e orchestra (1920–1921, New York 1922)
  • Quattro sonetti del Burchiello (1921)
  • Due sonetti del Berni (1922)
  • Le Stagioni Italiche per soprano e pianoforte (1923, Venise 1925)
  • La Cena, cantata per coro e orchestra (1927, Rochester 1929)
  • Commiato for barytonrøyst og orkester (1934)
  • La Passione, cantata per coro e orchestra (Rome 1935)
  • De Profundis per una voce, viola e bass drum e pianoforte (Venise 1937)
  • Missa Pro Mortuis per baritono, coro e orchestra (Rome 1938)
  • Quattro Vecchie Canzoni for røyst og instrument (1940, Washington 1941)
  • Santa Eufrosina, mistero per soprano, due baritoni, coro e orchestra (Rome 1942)
  • Le Sette Allegrezze d'Amore for røyst og instrument (Milanp 1945)
  • La Terra, dalle Georgiche di Virgilio (1946)
  • Mondi celesti for sopran og ti instrument (1948, Capri 1949)
  • La Festa della Sensa for baryton, kor og orkester (1949–1950, Brussel 1954)
  • Cinque favole (1950)
  • Preludio e morte di Macbeth for baryton og orkester (1958, Milano 1960)
  • Sette canzonette veneziane for røyst og piano (1960)

Filmmusikk[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 John C.G. Watherhouse (1993). "Gian Francesco Malipiero (1883–1973)". In Symphonies nos.3 and 4 · Sinfonia del mare (pp. 3–5) [CD booklet]. Germany: Naxos.
  2. 2,0 2,1 2,2 «G.F.MALIPIERO – LIFE». rodoni.ch. 
  3. 3,0 3,1 Laureto Rodoni, «Caro Lualdi…». I rapporti d'arte e d'amicizia tra G.F.Malipiero e A.Lualdi alla luce di alcune lettere inedite, [1]
  4. «G.F.Malipiero». Universal Edition. 
  5. John C.G. Watherhouse (1993). "Gian Francesco Malipiero (1883–1973)". In Symphonies nos.1 and 2 · Sinfonie del silenzio e della morte (pp. 3–5) [CD booklet]. Germany: Naxos.