Grimms lov

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hopp til navigering Hopp til søk

Grimms lov (òg kjend som den germanske lydforskyvinga) var den første ikkje-trivielle, systematiske lydendringa som nokosinne vart oppdaga. Oppdaginga av loven utgjorde eit vendepunkt i utviklinga til språkvitskapen, i det han innførte strenge metodar i den språkhistoriske forskinga. «Lova» vart oppdaga av Friedrich von Schlegel i 1806 og Rasmus Rask i 1818, men vart omarbeidd i 1822 av Jacob Grimm, den eldste av brørne Grimm, i hans Deutsche Grammatik. Loven fastslår at det finst samband mellom germanske lukkelydar og frikativar og lukkelydane i andre indoeuropeiske språk.

Slik den er formulert i dag, skildrar Grimms lov utviklinga av nedarva urindoeuropeiske lukkelydar i urgermansk. Den består av tre delar som må vurderast som tre påfølgjande fasar i ei utviklingskjede.

  1. Urindoeuropeiske ustemte lukkelydar vert til ustemte frikativar.
  2. Urindoeuropeiske stemte lukkelydar vert ustemte.
  3. Urindoeuropeiske stemte, aspirerte lukkelydar mistar aspirasjonen og vert til stemte lukkelydar.

Detaljar[endre | endre wikiteksten]

Fase Forandring Germanske (forandra) ekempel Ikkje-germanske (uforandra) nærskylde ord
1 p→f Norsk: fot, nederlandsk: voet, tysk: Fuß, gotisk: fōtus, islandsk: fótur, dansk: fod, engelsk foot Gammalgresk: πούς (pūs), latin: pēs, sanskrit: पाद (pādå) litauisk: pėdå
t→þ Norsk: tredje, gammalhøgtysk: thritto, gotisk: þridja, islandsk: þriðji, engelsk: third Gammalgresk: τρίτος (tritos), latin: tertius, gælisk treas litauisk: trys
k→h Norsk: hund, nederlandsk: hond, tysk: Hund, gotisk: hunds, islandsk, færøysk: hundur, engelsk: hound Gammalgresk: κύων (kýōn), latin: canis, gælisk
*→hw Norsk: kva, gotisk: ƕa, nederlandsk: wat, islandsk hvað, dansk hvad, engelsk: what latin: quod, gælisk ciod
2 b→p Engelsk: peg Latin: baculum
d→t Norsk: ti, nederlandsk: tien, gotisk: taího, islandsk: tíu, svensk: tio, engelsk: ten Latin: decem, gælisk deich, litauisk: dešim
g→k Norsk: kald, nederlandsk: koud, tysk: kalt, islandsk: kaldur, dansk: kold, svensk: kall, engelsk: cold Latin: gelū
*→kw Norsk: kvikk, gotisk: qius, islandsk: kvikur, engelsk: quick Latin: vivus «levande», gresk: βίος (bios) «liv», gæliskbeò «levande», litauisk: gyvas, guvus
3 *→b Norsk: bror, nederlandsk: broeder, tysk: Bruder, gotisk: bruþar, islandsk: bróðir, dansk, svensk: broder, engelsk: brother Gammalgresk: φρατήρ (phrātēr), sanskrit: भ्राता (bhrātā), litauisk: brolis
*→d Norsk: dør, frisisk: doar, nederlandsk: deur, gotisk: dåúr, islandsk: dyr, svensk: dörr, engelsk: door, Gammalgresk: θύρα (thýra)
*→g Norsk: gåast, frisisk: goes, nederlandsk: gans, tysk: Gans, islandsk: gæs, færøysk: gás, engelsk: goose, Gammalgresk: χήν (khēn)
*gʷʰ→gw Norsk: varm, frisisk: waarm, nederlandsk: warm, tysk: warm, islandsk: varmur, engelsk: warm, Gammalgresk: θερμός (thermós), sanskrit: gharmá-, avestisk: garəmó, gammelprøyssisk: gorme

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Brugmann, Karl og Berthold Delbrück 1886-1916: Grundriß der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen.
  • Bynon, Theodora 1977: Historical Linguistics Cambridge University Press. ISBN 0-521-29188-7